Forvandlingen =D

Dette er min metamorfose. Dette som starter så forsiktig, beskjedent til og med. Én fjær funnet ved en forlatt handlevogn, en fjær som er i flammenes farger, i rødoransjgul høstpalett. Et vindpust som tar tak i den og tar den med seg. Meg som ser det og vet at det er en begynnelse. Litt som når jeg prøver å merke meg et øyeblikk mellom minuttet før midnatt og minuttet da et nytt døgn så smått er i gang som om det skulle finnes noe midt i som hverken er i dag eller i morgen. Litt som når jeg tenker meg en usynlig linje der himmelen møter bakken der alt er i balanse. Og fjæren som letter nå og flyr av gårde mot fjerne horisonter. Lik sjørøverskuter og tapte ballonger. Og jeg tenker at det er en føniksfjær og at en føniks snart vil bli født på ny og at det på en måte er et tegn. Nå er det noe som begynner, nå går sceneteppet opp, et nytt kapittel er i gang og jeg er klar. Og tilsynelatende er jeg fortsatt den samme. Det samme håret som ikke lytter til hårbørsters befalinger. Det samme smilet som aldri er langt unna så lenge te, bøker, musikaler og gatelykter finnes. Men jeg vil vite at dette er min metamorfose, smile og ha det som en hemmelig erkjennelse mens jeg nikker fordi jeg er beredt. 

Og et sted høres summingen til et orkester som straks skal sette i gang å spille…

*

Noen ganger har man sett noe så fantastisk at man blir inspirert og sitter å skriver småtekster på t-banen mens man smiler for seg selv som om man har en hemmelighet. Sånn var det i går kveld etter å ha vært på teater, men stykket skal jeg komme tilbake til. Først må jeg bable om noen andre ting.

Det er ikke det at dette bildet er så fint nødvendigvis, men jeg liker at det illustrerer de veldig fine tingene i livet mitt i går. Et Nemi-blad, Hockey Pulver og brus og “Håkon Håkonsen” på dvd fordi de solgte den på Kiwi og jeg pleide å være veldig glad i den filmen da jeg var yngre og fikk lyst på et gjensyn. Og jeg burde egentlig kanskje ikke kjøpt film og blad og slikt siden jeg har en del andre ting jeg skal kjøpe fremover og det snart er litt regninger og nytt månedskort som må kjøpes og ymse utgifter sånn sett, men ååå, jeg er ganske fornuftig som regel og jeg klarte ikke å dy meg. Og noen ganger kan ting gjøre en veldig takknemlig og glad <3

Ellers gleder jeg meg for i morgen er det Neil Gaiman på Rockefeller (må ta middag på Burger King av den grunn, men det kan jeg leve med) og lørdag 31. mai skal jeg kose meg skikkelig med å finne på fine ting (som å se “Maleficent” på kino). Dessuten er det premiere på ny sesong av SYTYCD på onsdag kveld og Kristi Himmelfarts på torsdag (dvs. fridag som jeg skal bruke til å gå tur om været er fint) så uka som starter i morgen blir nok super.

Og i går, ååå, fine i går. Jeg var på biblioteket og lånte åtte bøker (alt fra diktsamlinger til grafiske romaner til ungdomsbøker jeg har ønsket å lese i flere år) og tre filmer (én ballettfilm og to filmer med operetter signert Gilbert & Sullivan) og det var jo toppen siden jeg elsker biblioteker og bøker og de hadde omorganisert en del på Hovedfilialen som nå var enda finere enn før. Deretter tittet jeg litt rundt ved Bogstadveien der det var markedsdager og blant annet bondens marked sånn at jeg kunne kjøpe svele (elsker sveler) før jeg hilste på ved Fretex. Etter det igjen var det middag på yndlingsrestauranten på Majorstua der jeg ble fortalt at de hadde savnet meg siden det nå er en liten stund siden sist jeg var der før jeg dro på teater. Og basically tenkte jeg nå å bare la være å bable mer for teater betyr anmeldelse og anmeldelse betyr at jeg definitivt har noe kult å avslutte dette innlegget med. Men ja, jo, i går var en fin dag og uke 22 blir sikkert kul og nå håper jeg anmeldelsen av “Forvandlingen” faller i smak og så kommer nok neste innlegg på onsdag regner jeg med. Vi bables!


Forvandlingen

 

Det var en gang en historie signert Kafka som het «Forvandlingen». Denne historien er en av dem jeg kjenner godt til selv om jeg fortsatt har til gode å lese både den og andre ting signert Kafka (jeg leser oftest nyere litteratur fremfor klassikere) og det er jo et fascinerende konsept. Forvandlingen. Hvordan det går om noen en dag våkner og er et insekt. Hva det innebærer om man er Gregor Samsa og våkner en dag til en verden der alt er annerledes.

Da jeg for en måned tid siden måtte kjøpe nytt månedskort og tenkte at det var en fin anledning til å skaffe meg en ekstra teaterplan i samme slengen landet jeg ganske fort på «Forvandlingen». Jeg hadde hørt mye bra om denne forestillingen der Gisli Örn Gardarsson hadde regi og hovedrollen og det var tilbud og jeg tenkte at det hørtes spennende ut. Dessuten ser jeg oftest musikaler når jeg er på teater og derfor føles det alltid veldig spennende de gangene jeg ser noe som ikke er det. Anyway, bestemte jeg meg for å se «Forvandlingen» og regnet med at det ville være givende og når jeg så den i går fant jeg ut at det var mer enn bare givende. Det var fantastisk.

 

Ååå, jeg føler jo egentlig at jeg skriver «OMG, dette er kongen av episkhet» hver gang jeg er på teater, men dette er virkelig enormt fantastisk. Jeg elsket dette stykket, elsket den effektive og uhyre virkningsfulle scenografien, elsket koreografien og hvordan det er noe malerisk ved alle bevegelser, elsket stemningen og elsket i grunnen alt. Dette stykket gir sterkt inntrykk uansett om man har lest eller ikke har lest Kafka for det er jo en svært universell historie. Følelsen av å ikke lenger passe inn i puslespillet, å våkne til en verden der det føles som om alt har forandret seg. Og hvor mye historien sier om samfunnet, om hvordan man takler det om en i familien blir som forvandlet eller kanskje får en sykdom eller noe annet som endrer ting for alltid. Det er så mye man kunne sagt om dette stykket, men jeg skal prøve å fatte meg mer i korthet.

«Forvandlingen» er spesiell og magisk. Det har nydelig musikk og er vakkert formidlet. Det er sårt og rørende nok til at man forlater salen med tårer i øynene og en visshet om at man har vært vitne til noe helt unikt. Og det har skuespillere som er særdeles dyktige og i spissen for dem har man Gisli Örn GardarssonDet var et intervju mellom Per Sundnes og Gisli før forestillingen der man fant ut at Gisli var en veldig kul fyr og i stykket finner man ut at han også er brilliant siden han bruker sin bakgrunn som turner til å klatre på vegger og tak og generelt sett bruke kroppen sin til å formidle Samsas forvandling på en ekstremt fascinerende måte som gjør denne forestillingen til noe mer enn bare godt teater. Det blir rett og slett spektakulært. Og det er stilig, stilfullt, originalt og vakkert og jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si utenom at jeg altså likte dette veldig godt.

Terningkast 6 selvsagt!

 

2 kommentarer
    1. Jeg er så glad du likte “Forvandlingen”! Jeg syns den som sagt er utrolig bra sjøl, og det er jo så fint når noen man kjenner blir glad i de samme tinga som en sjøl 🙂 Jeg anbefaler deg forøvrig å lese den òg. Sjøl om den er en klassiker, er den verken tung, lang eller skrevet med vanskelig språk eller noe sånt, og er minst like bra som forestillinga. Fin tekst òg, og det gleder meg å høre at du hadde en så fin dag 🙂

    2. Jeg hadde en super dag, så bra at teksten falt i smak og jaaa, jeg likte “Forvandlingen” veldig godt =D Og jeg har definitivt tenkt å få lest “Forvandlingen”, vet ikke helt når jeg får gjort det siden jeg som vanlig har dødsmye å lese på fra før, men om ikke før så blir det sikkert i sommerferien 🙂 Takk for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg