Cuckoo Song av Frances Hardinge er skremmende, sår, nydelig og eventyrlig :)

Heisann. Utenom at jeg i tre kvarter nå nettopp kranglet med internett som insisterte på å ikke virke (jeg vant siden jeg er ekstremt sta og hadde bestemt meg for at jeg SKAL gjøre det og det før jeg legger meg om det så tar meg hele natta) så har denne dagen vært fin og denne uka vært trivelig og nå er jeg klar for helg med fine planer. I morgen for eksempel skal jeg og moren min se Svanesjøen i Operaen siden jeg var en av vinnerne på en konkurranse på Instagram for ikke så lenge siden så det blir nok spennende. Svanesjøen og andre danserelaterte finheter vil nok sannsynligvis være tematikk for mitt neste blogginnlegg (som nok kommer enten søndag eller mandag), men nå skal jeg bable om andre ting, mer nøyaktig en super bok som jeg nå har lest ut. 

Først tenkte jeg å poste noe totalt urelatert, men likevel kult jeg kom over forleden dag, og det er “Hello” fra musikalen “Book of Mormon” med South Park. Og jeg kom aldri ordentlig inn i South Park egentlig, men jeg liker denne videoen og det er ganske så godt laget og slikt så yay:

Men da kommer en laaaang og grundig anmeldelse av boka Cuckoo Song, skrevet av Frances Hardinge som er helt brilliant =D God fornøyelse!

Cuckoo Song av Frances Hardinge

Ååå, noen bøker må man skrive om i det sekund man blir ferdig med siste side fordi de ber om det, de befaler det og da er det jo bare å lytte, særlig når å lytte er noe man virkelig vil. For ååå som jeg liker denne boka og ja, dette er en bok jeg ønsker at de fleste skal lese snarest J

When Triss wakes up after an accident, she knows that something is very wrong. She is insatiably hungry; her sister seems scared of her and her parents whisper behind closed doors. She looks through her diary to try to remember, but the pages have been ripped out. 

Soon Triss discovers that what happened to her is more strange and terrible than she could ever have imagined, and that she is quite literally not herself. In a quest find the truth she must travel into the terrifying Underbelly of the city to meet a twisted architect who has dark designs on her family – before it’s too late?

Teksten i kursiv er Goodreads synopsis og det som står om boka på baksiden av omslaget og mer enn det har jeg ikke tenkt å røpe om handlingen. For dette er på veldig mange måter en typisk sånn bok der det er veldig lite man kan fortelle uten å ende opp med og spoile i vei, det er en bok som må oppleves, sånn er det bare. Men det jeg straks kan røpe er at denne boka var akkurat like fin som jeg hadde håpet på.

For det første er karakterene fascinerende. De er spennende å følge, har alle mange fasetter og nyanser og det er herlig når bøker virkelig har karakterer som utvikler seg og hele tiden viser at de har mer ved seg enn man først tenker. Og det er en bok som utmerket viser at de som først virker ganske usympatiske kan ende opp med å bli ens favoritter, mens karakterer som først virker sympatiske ikke egentlig er særlig lette å like i det hele tatt. Dette er noe jeg elsker for det er så realistisk og de tre karakterene jeg likte aller best (Triss, Pen og Violet er alle på hver sin måte karakterer som virkelig har mye ved seg og Pen kanskje særlig likte jeg veldig godt). Frances Hardinge er så utrolig god på å skape karakterer og det henger igjen sammen med hennes andre store styrke.

Forfattere har forskjellige styrker. Noen er best på skildringer og stemninger, andre igjen briljerer når det gjelder siterbarhet og sjarm, enkelte er konge på spenning og plott og andre har andre styrker igjen. Og noen forfattere, deriblant J.K. Rowling og Michael Ende bare for å nevne noen har som sin største styrke sånn jeg ser det at de er så fantastiske fortellere og dette er Frances Hardinges superevne også. For det finnes sikkert folk som skriver teknisk bedre og alt det der, men noen forfattere er fortellere og formidlere inntil fingerspissene, de skriver og man får følelsen av å bli fortalt en hemmelighet og hele dette føles magisk og besnærende og jeg elsker det.

Videre er Frances Hardinge åpenbart en sånn person som elsker ord og der ingen ord er tilfeldig valgt. Og dette er en bok som er skremmende, morbid, fascinerende, vakker, sår og elegant på samme tid.

Samtidig er det ingen perfekt bok. I bunn og grunn er det en ganske klassisk historie og det føles litt som om ting skjer forholdsvis fort på slutten. Videre føltes det fortsatt litt som om noe manglet, selv om jeg ikke er helt sikker på akkurat hva.

Dette er likevel en bok som er fortryllende og eventyrlig og først og fremst var en veldig fin og fengende leseropplevelse og som jeg nå vil at flere skal lese og som jeg gir terningkast 5!

For å avslutte skal jeg nå dele tre utdrag fra boka som falt veldig i smak og viser nettopp hvor god forteller Frances Hardinge er:

?She realized now that she had been expecting old-fashioned instruments ? pipes, fifes, fiddles and tinny drums. Instead there came the cocksure, brassy warble of a saxophone, the blare of a cornet and the squeak and trill of a clarinet being made to work for its living. Not-Triss had heard jazz with neatly wiped shoes and jazz with gritty soles and a grin. And this too was jazz, but barefoot on the grass and blank-eyed with bliss, its musical strands irregular as wind gusts and unending as ivy vines.? 

*

The world is breaking, and changing, and dancing. Always on the move. That?s how it is. That?s how it has to be.

*

?A Knife if made with a hundred tasks in mind.? He continued, threading his bone needle. ?Stab. Slice. Fray. Carve. But Scissors are really intended for one job alone ? snipping things in two. Diving by force. Everything on one side or the other, and nothing in between. Certainty.?

 

*

2 kommentarer
    1. Min første tanke her var at jeg syns framsida så skikkelig teit ut, men så har du selvfølgelig enda en gang skrevet en utrolig fengende anmeldelse som gjør at jeg likevel fikk veldig lyst til å lese den. Likte beskrivelsen av jazz-musikken!

    2. Har egentlig ingen formening om framsida, men bøkene til Frances Hardinge har alle til felles at de er bedre på innsiden enn utenpå 😉 Men så bra at jeg ga deg lyst til å lese den og jaaa, jazz-beskrivelsen er elsk <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg