Beasts of the Southern Wild og jobb-tankespill

Heisann blogg. I dag er en litt spesiell dag siden det var siste dag med praksis på Rema 1000, noe som er litt rart. Jeg endte jo aldri egentlig opp med å tenke på frukt- og grøntavdelingen på store matbutikker som drømmejobben, men det var hyggelige kollegaer og jeg fikk lest ukeblader og aviser i lunsjpausene og ting var helt ålreit (selv om jeg mislikte å måtte stå opp seks hver dag og fikk panikk hver gang jeg skulle kaste søppel på grunn av veps siden jeg er teit). Men i alle fall, for å gjøre en lang historie langt kortere så viste det seg at det ikke var muligheter for fast ansettelse (noe det av en eller annen grunn dessverre aldri har det med å være de stedene jeg har praksis) og da er det ingen vits å ha praksis der i hundre år. Så da blir det å skrive søknader og håpe på at noe nytt dukker opp, men heldigvis har det ordnet seg slik at jeg i en kort periode fremover skal ha praksis på Fretex-butikken der jeg har vært før sånn at jeg har et sted å gå til i denne mellomperioden. Og jeg har hatt litt ambivalente følelser overfor akkurat det, men det er jo trivelig der, det er ting jeg vet jeg kan og det er bare en kort periode frem til det skjer noe annet. Dessuten skal jeg bruke en dag i uka til å skrive søknader og får fri på lørdager så det er fint. Det som er litt mer bekymrende er at jeg har blitt bedt om å tenke litt utenfor boksen om det er noen andre yrker enn butikk og service-yrker som jeg er åpen for og det er jo veldig få yrker som frister meg. Jeg har innsett at jeg nesten uansett jobb antakelig aldri vil være en av dem som jobber for å jobbe. Jobbe er for å tjene penger sånn at jeg kan betale regninger, dra på kafé og finne på kulturelle ting for meg, det er for å treffe mennesker og for å ha noe å gjøre, men ikke noen lidenskap. Og det er greit, for noen er det sånn, ikke alle klarer å finne jobben i deres hjerte. Samtidig føler jeg at det som kommer nærmest nettopp er å jobbe med service og helst i butikk for uansett om jeg kan være håpløs i stress-situasjoner, ikke er den mest effektive og konsentrerte og nok har litt for lett for å drømme meg bort så elsker jeg mennesker. Jeg elsker å være en del av noe mer, elsker å treffe fine folk, rare folk, irriterende folk og folk som inspirerer og det er dette å være butikkmedarbeider i bunn og grunn er for meg. Og hvorfor må alle være så effektive og strukturerte uansett? Finnes det ikke noe fint med hun som kanskje bruker litt lenger tid på ting og ikke helt klarer å la være å gi seg hen til tankespill, men som smiler, er imøtekommende og har lite fravær og som finner noe magisk i de små ting? Det må da være behov for drømmere i butikker og…

*

Nok om det, alt ordner seg sikkert. Og forøvrig har det jo skjedd fine ting. Som at jeg kjøpte fine filmer (“Her” og “Løvenes Konge” på dvd) og nytt spill til Herr Nintendo 3DS på torsdag som jeg kan kose meg med fremover. Som at jeg endelig har funnet navnet mitt på en Cola-flaske igjen (eller i alle fall nesten, det var Caroline med C, men det var lett å rette på med en penn og en velplassert strek) og som at jeg har rim på hjernen siden jeg leser mye dikt for tiden. Alt dette er fint =D I tillegg skal jeg på biblioteket i morgen og det blir awesome! Men nå skal jeg poste en trailer for filmen “Beasts of the Southern Wild” som jeg endelig har sett nå og så kommer en anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste innlegg enten søndag eller mandag. Vi bables!

*

 

Beasts of the Southern Wild

 

Noen filmer får veldig mye oppmerksomhet og så blir man nysgjerrig av den grunn og dette er en sånn film. Og siden jeg var litt trøtt og litt ukonsentrert når jeg så den greide jeg ikke å gi meg hundre prosent hen til filmen, men likevel. Jeg skjønner på alle mulige måter at dette er en særdeles spesiell film. Og på sin egen selsomme måte temmelig fortryllende.

Vi følger Hushpuppy, seks år, som bor med faren sin i et lite lokalsamfunn kalt Bathtub. Og så ser vi alt gjennom hennes blikk og møter med det en spesiell og fortryllende film som virkelig fascinerer.

Det som er med denne filmen er at det er filmer som er bedre laget og som har mer handling og der det generelt skjer mer, men denne har en slags sær sjarm ved seg som gjør at man ikke savner ting, men bare ser en film som virkelig skiller seg ut. Og en ting er stemningen. Musikken og fotografiet og alt dette er med på å skape en tidløs stemning som gjør dette til noe svært så fint.

Dessuten så har vi Quenzhane Wallis som var veldig ung da denne filmen ble spilt inn og som bærer denne filmen og skaper en karakter som man heier skikkelig på. Hun har hovedrollen som Hushpuppy og det føles aldri som spill, men heller helt ekte og som en masse anmeldelser har bemerket er hun så definitivt et stort talent.

Jeg liker også hvordan det er litt eventyrlig, samtidig som det er sårt og vanskelig på samme tid og hvordan det ikke er kjente skuespillere og i det hele tatt er det mye jeg liker. Og likevel. Av ymse grunner klarte jeg ikke å bli borte i denne filmen, det var så fint, men det var likevel en distanse der og jeg klarte ikke å gi meg hen. Og jeg er ikke like betatt av denne filmen som mange andre og føler ikke noe behov for å se den mange ganger. Likevel. I sommer så jeg filmen «The Tree» og selv om det er en ulik film på mange måter inneholdt den visse likheter. Et snev av magi mellom linjene som gir sterkt inntrykk, barn i hovedrollen som er helt brilliante og en sår og ettertenksom stemning som er noe helt for seg selv. Og jeg liker disse elementene og det er det viktigste.

 

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Jeg trur nok jeg likte denne filmen bedre enn deg, men jeg så den på kino, og det er så mye lettere å bare bli helt borte i en film da, syns jeg 🙂 Jeg syns den er utrolig rørende på en måte jeg ikke helt kan forklare, men jeg satt og var nesten på gråten gjennom hele filmen, haha.
      Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier om jobbing. Jeg driver og søker jobb sjøl nå, og det er nesten ingen jobber i det hele tatt jeg syns virker fristende overhodet. Det føles litt klisjé å si det, men jeg trur ikke jeg er skapt for å ha en vanlig jobb, i væffal ikke for en lengre periode. Du har jo sagt flere ganger at du har lyst til å jobbe i bokhandel, og for så vidt også at du har mye studiegjeld som du vil få betalt ned òg, men du vurderer ikke å for eksempel studere litteraturvitenskap, da? Sjøl med bare et årsstudium, vil jeg tru at du stiller bittelitt sterkere når du søker på bokhandlerjobber, bare fordi da har du på et papir at du er interessert i og kan mye om litteratur. Dessverre er det jo sånn at mange arbeidstakere syns dét er lettere å ta på alvor enn ordet ditt for det…

    2. Jeg tror nok det har litt å si hvor man ser en film ja, jeg blir ofte mer engasjert når jeg ser filmer i en kinosal nettopp fordi jeg bare fokuserer på filmen. Hjemme blir det litt mer halvveis ofte. Og fint at du skjønner hva jeg mener med jobb, det er ikke lett. Du har forøvrig et godt poeng når det gjelder litteraturvitenskap, jeg er litt skeptisk i og med at jeg for min del ikke tror jeg er skapt for å studere og jeg tenker litt at om jeg skal ha mer studielån så vil jeg heller ha det på grunn av et forfatterstudium, men jeg skal ha det i bakhue for det hadde sikkert kommet godt med 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg