Billy Elliot: The Musical =D

Hvis vi ser bort i fra “alvorlige” problemer i livet mitt som at alt for få kommenterer bloggen min for tiden, at jeg må jobbe sent på torsdag og det er noe jeg misliker sterkt selv om det teknisk sett bare betyr å slutte seks i stedet for fem (men akk, det føles så mye lenger og så blir jeg mer sliten etterpå, sukk) og litt lite morsomme planer til helgen sånn utenom å dra på biblioteket, så er livet ganske ålreit. Og ja, jeg vet at ingen av de problemene egentlig er problemer, de er heller små frustrasjoner, men derav anførselstegn 😉

Anyway. En fin ting er å planlegge skrivekonsepter, andre fine ting er å tegne, spille Nintendo 3DS, glede seg til kommende kafébesøk og slikt og nyte at det som regel er forholdsvis godt vær (selv om jeg begynner å innse at skjørt som så vidt rekker knærne muligens har utspilt sin rolle for i år om man ikke bruker strømpebukse og jeg er ikke helt der enda). Og ellers så har det jo vært en veldig trivelig helg med loppemarkedbesøk (som ikke resulterte i nye ting, men de betydde hjemmelaget hvetebakst og sjokoladekake og det var mest det jeg kom dit for), spillkveld på Humanismens Hus og TEATER!!! Jeg har sett Billy Elliott, ELSKET Billy Elliot og tenkte nå å poste noen Youtube-klipp fra utenlandske oppføringer av denne musikalen.

Electricity, denne sangen er så nydelig og det er så flott danset =D 

 

Dream Ballet <3 Musikk fra Svanesjøen i tillegg vøtt, ååå 🙂 

Og nå tenkte jeg å poste trailer for den norske oppsetningen på Folketeateret som jeg så på lørdag og har ekstremt lyst til å se igjen siden det var sååå fantastisk og så kommer anmeldelsen min og deretter regner jeg med at jeg blogger i neste omgang enten onsdag eller torsdag. Vi bables og god fornøyelse!

 

Billy Elliot

 

Av og til glemmer jeg at det jo faktisk finnes en dansefilm som både har flott dansing, godt manus og godt skuespill og det er Billy Elliot, en film som man nesten glemmer å tenke på som en dansefilm fordi den strekker seg lengre enn det og rett og slett like godt bare kan betegnes som en veldig god film. Og så ble denne filmen etter hvert musikal og jeg skal innrømme at av å lytte til musikken på cd så ble jeg aldri helt overbevist. Samtidig var det nettopp dette som gjorde at jeg bestilte billett helt tilbake i februar-mars der omkring da jeg leste at Billy Elliot: The Musikal skulle settes opp på Folketeateret. Erfaringsmessig er det nemlig de musikalene der jeg føler et snev av skepsis på forhånd som gjerne viser seg å være de sterkeste teateropplevelsene og Billy Elliot på Folketeateret var i så måte intet unntak. Kort oppsummert, jeg ELSKET denne musikalen og har intenst lyst til å se den igjen!

Det er midt på åtti-tallet i England, gruvearbeiderne er i streik og oppi alt dette har vi Billy Elliot på elleve år som sendes på boksetrening selv om han hater det. Etter en boksetrening forviller han seg inn i en ballettime og ender opp med å bli fascinert av det. Handlingen tar videre for seg Billys kamp for å få lov til å danse i kjølvannet av gruvearbeidernes kamp og viser hvordan Billys kamp på sett og vis er en mindre kamp i forhold, men samtidig vel så stor på sin egen måte. Dette er en musikal om å aksepteres, om å være seg selv og om å finne dette ene som er som elektrisitet for en for alle har noe slikt. For meg er det å skrive, når det flyter er det som om alt forsvinner og alt er magisk, for andre igjen er det musikk eller å male og for Billy er det dansen.

Billy Elliot er med andre ord en musikal med en sterk historie og en musikal som virkelig ga meg mye. Jeg ble så engasjert og så rørt og så betatt av alt sammen og det til tross for at man sikkert kan finne nok av småting å kommentere på om man leter nøyere etter. Man kan kommentere på oversettelsene av sangene som ikke alltid funker like godt, man kan nevne hvordan sangene generelt sett mangler litt umiddelbarheten til sangene i en del andre musikaler og ikke er slike melodier som jeg går rundt og har konstant på hjernen (selv om det for så vidt er litt behagelig også) og man kan nevne scenografien som funker veldig godt, men som føles litt for enkel til tider sånn jeg ser det. Jeg ser at det er ting som ikke er perfekt, jeg ser jo det, saken er bare det at jeg gir blaffen. For det viktigste med teater er at du gir deg helt hen og det gjorde jeg med Billy Elliot. Jeg glemte tiden helt, glemte alt mens jeg så på, alt handlet om det som hendte på scenen. Dette er altoppslukende teater av den beste sorten og jeg elsket det.

Og hovedattraksjonen er selvfølgelig Kevin Haugan og jeg husker at jeg så Pippi Langstrømpe på Christiania Teater i fjor høst og merket meg ham og bare visste at det bare var snakk om tid før det ville dukke opp en stor sjanse. Jeg husker at jeg tenkte akkurat det og nå bærer han hovedrollen i Billy Elliot og er helt fantastisk. Han synger fint med en klar og god stemme, han er utrolig god til å danse og han har denne sceniske utstrålingen som man ikke kan lære og noen bare har. Han er rett og slett helt fenomenal og alene grunn nok til å dra på teater. Videre er Nils Ole Oftebro og Hilde Lyrån supre som henholdsvis Billys far og Billys ballettlærer, Charlotte Brænna som Billys mor er på mange måter hjertet i historien og synger helt nydelig, Janny Hoff Brekke som Billys mormor er rørende og morsom på samme tid og jeg er litt usikker på hvem som spilte Michael i den forestillingen jeg så, men han var i alle fall super og ååå, man kunne i grunnen nevnt alle. Men jo, en til som må nevnes er Kristoffer Solberg som den voksne Billy. Han og Kevin Haugans dans sammen er musikalens største høydepunkt sånn jeg ser det, ååå så fantastisk det var <3

Med andre ord elsker jeg skuespillet og historien og jeg syns også musikken er flott og her er Billy Elliot litt i stil med Next to Normal som også er et godt eksempel på en sånn musikal der musikken alene er fin, men ikke får meg helt i himmelen, men når det skjer på scenen i en større kontekst så blir det brilliant. Billy Elliot er rett og slett ikke ment til å lyttes til på Spotify eller cd, den er ment til å sees, sees med tårer i øynene og følelsen av at dette er som Billy selv sier om dansingen. Som elektrisk, helt elektrisk og med dansescener som har alt man skulle ønske seg av følelser i det hele tatt.

Og dette ble plutselig veldig langt og sikkert en smule rotete og vimsete og rart, men poenget er i alle fall at jeg elsket denne musikalen, elsket den og har himla lyst til å se dette igjen og igjen og så videre i uendeligheter. Det var helt vidunderlig, Kevin Haugan og company er strålende og ja.

 

Terningkast 6!

7 kommentarer
    1. Jeg følger med og leser, men sliter ofte med å kommentere generelt, og lover å bli flinkere. Jeg elsker at du skriver om denne oppsetningen, ettersom jeg har gledet meg til å se den. Jeg elsker både musikaler og vanlig teater, og nei dette er ikkr rotete, bare fint og oppømt 🙂

    2. Var ikke ment som masing, av og til blir jeg for opptatt av kommentarer bare. Anyway, å så fint at anmeldelsen falt i smak og at det ikke var rotete. Håper du får sett den og kult at du leser og følger med 🙂

    3. Jeg skjønner det. Tenker det selv også i blant;) Jeg blir jo heller aldri spammet ned vet du 😉 Japp, følger med, men i blant tar det tid før jeg kan gjøre noe på siden din. Mulig noe i scriptet?

    4. Det kan godt hende det er tull og tøys scriptmessig sett, jeg er veldig lite teknisk når det gjelder sånt. Uansett trivelig at du følger med og man får ta det med et smil hva enn situasjonen er kommentarmessig sett 🙂

    5. Takk for hyggelig tilbakemelding og blogg om Billy Elliot – The Musical. Jeg har ansvaret for musikken i den norske versjonen på Folketeateret. Enig med deg i at musikken og handlingen i stykket står bedre sammen enn hver for seg. Next To Normal er etter min mening en god sammenligning både mht måten musikk og handling er vevd sammen, og ikke minst at musikken løfter den emosjonelle dimensjonen til manus. Sangene er oversatt helt i samsvar med originalmanuset. Derfor er det enkelte henvisninger og formuleringer som føles litt fremmed for oss. Men dette er på godt og vondt et krav fra rettighetshaverne for at vi i det hele tatt skal kunne sette opp stykket i Norge. Velkommen tilbake til Folketeateret.

    6. Takk for en fin og interessant kommentar og vit at du har skapt virkelig flott musikk i Billy Elliot (og en rekke andre musikaler jeg har sett med deg i crewet). Kult at du er enig i sammenlikningen med Next to Normal og at musikken og handlingen fungerer bedre sammen enn hver for seg og jeg syns virkelig at dere har gjort et godt arbeid med sangtekstene altså, det er uansett en kunst å oversette tekster og ting kan jo aldri bli helt som i originalen uansett. Dere er flinke og jeg kommer gladelig tilbake til Folketeateret =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg