Babbel og fine animasjonsfilmen og slikt :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har fått gjort noen fine ting. Som å dra på loppemarked og kjøpt to Donald Pocket-er, kost meg med hvetebakst og for første gang på minst ti år vunnet på kakelotteri. Og kaken viste seg strengt tatt å være litt for søt for min smak, men det var fortsatt gøy 🙂

Ellers går praksisting fint og det er riktignok litt teit at 66-bussen (som er den mest praktiske bussen å ta hjemover) slutter å gå litt for tidlig på kvelden (noe som vil gjøre at det tar lenger tid og blir litt mer masete å komme seg hjem etter jobb de dagene jeg jobber til 23:00 på hverdager eller 21:15 på lørdager, en ting jeg oppdaget da jeg i går jobbet til 21:15 og plutselig ikke ante hvordan jeg skulle komme meg hjem etter jobb (til slutt ble det til at jeg bestilte taxi og så var moren min snill nok til å betale). Men det er jo nødt til å ordne seg og om det blir helt håpløst så går det sikkert an å finne løsninger. Generelt sett så er ting mest fint og det virker som om mange av bekymringene mine har vært unødvendige (som vanlig). Med det sagt, kjære snille 66-buss, pliiis begynn å gå senere på kvelden, det hadde gjort alt uendelig mye mer praktisk, jeg kan betale deg, kjære buss, med sjokoladeboller må vite…

Nok om det. Utenom praksis så skriver jeg videre på Gothnowrimo-greia mi og selv om jeg ikke syns det blir særlig bra så føles det uendelig fint å holde skrivingen ved like og få skrevet litt hver eneste dag for tiden. Og jeg gleder meg så enormt til november og hvordan det i år vil være ekstra tilfredsstillende å få til Nanowrimo rett og slett fordi det vil bli en større utfordring enn før med tanke på arbeidstider og slikt. Det vil kreve mer fokus fra min side og mer evne til å prioritere riktig og slikt og når jeg da får det til (for jeg skal få det til) vil det føles enda mer som en seier enn tidligere. Ellers så har jeg fått tak i noen überbrilliante bøker av überbrilliante norske forfattere som jeg snart sikkert skal få lest og anmeldt og jeg gleder meg til førstkommende fredag da jeg vil få sett Billy Elliot igjen av ymse grunner og ja. Livet er fint!

Men nå tenkte jeg å poste en trailer og deretter en anmeldelse av en film jeg nettopp så og så kommer nok neste blogginnlegg på onsdag. Vi bables og god fornøyelse!

 

The Brave Little Toaster (http://www.youtube.com/watch?v=klmhRw_zB54)

 

Alt begynte da jeg lette etter noe å se på og titta rundt på Youtube og Netflix uten å klare å bestemme meg. Det vil si, ikke før jeg fant “The Brave Little Toaster” (som man kan se om man følger linken i overskriften til denne anmeldelsen), en god gammel tegnefilm fra 1987 som jeg så vidt hadde hørt om før, men aldri hadde sett. Det handler mest om en brødrister og så har han fire venner (en støvsuger, en lampe, et teppe og en radio) og så er de på en lenge ubrukt hytte der de gjør rent og venter på «The Master» (sønn i familien som i mange år pleide å bruke hytta) skal komme tilbake. Noe som ikke skjer og til slutt bestemmer de fem hjelpemidlene seg for å dra ut på eventyr for å finne eieren sin igjen.

Dette er med andre ord en temmelig klassisk historie, men den er også søt og det er litt koselig å se en film fra den tiden da animasjonsfilmer alltid var tegnet og med surrealistiske sekvenser og snodige musikalnumre som hadde en egen sjarm ved seg. For jeg er veldig glad i mange nyere animasjonsfilmer, men samtidig så er mange animerte filmer fra 80- og 90-tallet mindre striglet og mer upolert og det gir kanskje også mer personlighet til filmen siden det er mer sjarmerende enn teknisk brilliant.

Og jeg likte denne filmen. Den er ikke fantastisk, jeg syns dramaturgien er litt så som så, jeg syns det blir litt for lett til tider og jeg likte egentlig ingen av sangene noe særlig bare for å nevne noe. Men det er fint animert, det er karakterer man blir glad i og vil vel og det er glade farger og ganske så oppmuntrende. Og noen ganger er det alt man vil ha. Noen ganger er det man ønsker å se en trivelig liten film der alt ordner seg til slutt, mens man ser gjennom fingrene med alle de mange småtingene som kunne vært gjort bedre. Denne filmen er søt og jeg er glad for å ha sett dem og derfor denne anbefalingen.

 

Terningkast 4!

2 kommentarer
    1. Jeg har liksom lært meg å sette mer og mer pris på fysiske, analoge ting etter hvert som jeg har blitt eldre – men akkurat animasjonsfilmer (som jeg nesten konsekvent fortsatt kaller “tegnefilmer”) er noe jeg alltid har likt best på gamlemåten 😉 Syns det er så sykt imponerende at noen faktisk har tegna alt dette, bilde for bilde…
      Håper det ordner seg med bussen og sånn, det er jo ekstremt teit hvis taxi er eneste mulighet for å komme seg hjem når du jobber seint, kanskje dette er noe du kan ta opp med sjefen sånn at du jobber i det minste så lite seint som mulig?

    2. Det går busser viser det seg heldigvis, det er litt masete og ikke særlig praktisk, men det går busser. Og det vil bare være snakk om to dager hver uke da jeg slutter så sent at det blir kronglete å komme seg hjem, de dagene jeg slutter før 21:00 er det nemo problemo. Animasjonsfilm er fint, særlig tegnet animasjonsfilm (uten at jeg av den grunn strengt tatt har noe i mot dataanimerte animasjonsfilmer, jeg elsker jo Pixar)!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg