Byens stemmer og andre elementer :)

Heisann! Fin ting, Billy Elliot var like fantastisk i går som sist jeg så den =D Elskepå teater og musikaler, elskerelskerelsker <3 Andre fine ting er at jeg nettopp ble ferdig med den gotiske romanen min som endte opp på 31 700 ord og 99 sider, noe som jeg er ganske så fornøyd med. Jeg syns ikke det ble særlig bra skrevet, men det er jo ikke det som er poenget. Det essensielle er at jeg har skrevet en bok i løpet av de siste 25 dagene og at det er en veldig fin følelse 🙂 Og det er bare en uke til Nanowrimo og da skal jeg jo skrive en mye lengre historie og jeg aner ikke hvordan en skal finne tiden til alt sammen, men ååå som jeg gleder meg. Skriving <3

På den negative siden hadde jeg gledet meg til spillkveld på Humanismens Hus i kveld og den har dessverre blitt avlyst og det er mest synd i form av at jeg har funnet ut at jobb i hovedsak annenhver lørdag vil bety at jeg antakelig ikke får dratt på spillkvelden i november og desember siden det er jobblørdager. Så i dag var liksom min siste mulighet denne høsten til å være med på pizza, brettspill og godteri på Humanismens Hus. Sukk… Men det går bra, det kommer jo spillkvelder til våren også og nå kan jeg jo bytte ut spillkveld med restaurantmiddag og en stor pose smågodt og å se Stjernekamp i kveld, det blir fint det også 🙂

Ellers leser jeg “Morfar, Hitler og jeg” av Ida Jackson og det er en kjempeflott bok som jeg regner med å bable mer om i mitt neste blogginnlegg, jeg gleder meg over at det finnes nye cder med både Siri Nilsen og Reidun Sæther på Spotify (det finnes også ny cd med Marit Larsen, men jeg tror jeg likte Marit Larsen bedre før, der jeg liker Siri Nilsens musikk bare mer og mer nå) og angående Reidun Sæther så digger jeg at hun ikke bare er min favoritt på Stjernekamp, men antakelig er i ferd med å bli manges favoritt rett og slett fordi hun er himla awesome:

Seriøst! Det er så himla fantastisk og den nye cden hennes er kul fordi det er soul og kult og inneholder en superfin versjon av “At Last” blant annet =D

Jeg kommer til å ha et mer Stjernekamp-orientert innlegg antakelig når det gjenstår tre deltakere regner jeg med 🙂

Men nå tenkte jeg å poste en liten historie som jeg sendte inn til en konkurranse uten hell. Siden det ikke førte frem der kan jeg jo bare poste historien her i stedet og håpe den faller i smak hos mine kjære lesere. Og ja, det blir nok til at jeg poster skriverier her en del, men det må nesten bli litt sånn siden jeg skriver en del og har så mange prosjekter og slikt. Ord <3 Så nå kommer historien og så kommer neste blogginnlegg på tirsdag tenker jeg og så skal jeg finne på noe annet enn internett siden nettverket mitt er kranglete i dag og det sikkert er et hint om at den tydeligvis vil at jeg skal ut i sola fremfor å sitte her hele dagen 😉

 

Byens melodi

 

Hun tenker at nabolaget er fullt av stemmer. Tiggeren på hjørnet som alltid gir henne dårlig samvittighet, men som hun like fullt går forbi med et unnskyldende smil, det gamle ekteparet i nabolaget som gjør henne betatt siden de har vært sammen i femti år eller noe sånt, jenta som alltid balanserer på gjerdet selv om enkefru Holm utbryter «nei, petuniaene mine» siden å balansere tydeligvis går utover petuniaer, han som vant lotto i 2010 og fortsatt virker like forbauset. Og som en forlengelse av nabolaget; byen. Titusener av eventyr hun ikke enda har kunnet ta del i, alle historiene hun venter på å bli fortalt, alt hun ville hørt om hun lyttet bedre etter.

Og hun tenker at dette videre strekker seg til ting. Gatelykter om nettene med månen akkurat slik sånn at de ser ut til å være i brann og med lange og gufne, men akk så fascinerende, skygger som strekker seg bortover veien. Brannhydrantene og benkene og husene. Hun tenker seg hus som ansikter, vinduene som øyne og gardinene som elegante øyevipper, trappetrinn som meget markerte haker og taket som en hatt. En dag vil huset til herr Jensen få et tak som likner en flosshatt og løfte den for å hilse når hun går forbi. Eller kanskje ikke, men hun ser det for seg likevel.

For det er så mye hun ikke vet, så mange sider i byens bok som hun ikke har lest og livet blir så mye mer interessant når man tenker seg ting. Tenker seg hus som fjes og gatelykter som voktere og alt i byen som stemmer som hun en dag skal lytte til og ta inn bit for bit. Alt dette mens hun kjenner på noe vagt og ettertenksomt som hun tror man kan kalle lykke.

*

Hun heter Mie, men hun kunne hett hva som helst, det er uansett uvesentlig. Og når hun går gjennom byens gater ønsker hun helst å gli inn i alt, være murstein og fliser og bare ta inn alt som skjer uten egentlig å delta. Mie vet ikke om dette er rart eller merkelig, vet ikke om det gir mening en gang, dette ønsket om å være den som observerer alt. Men hun vet at for virkelig å høre byen snakke må man være stille, spare pust, spare ord og se, lytte, smake, sanse med alt som bor i henne. Så det er det hun gjør. Og den morgenen virker det bedre enn noen gang før.

*

Fuglene på en sommerdag i juli, kvitringen utenfor vinduet som en enda mer naturlig og effektiv vekkerklokke. Kanskje sladrer de til hverandre, har kvitrende konversasjoner om en trosts makeover eller om gjøken har hatt noen form for operasjon siden koko-et lyder mildere enn før.

Katter som maler når det passer seg sånn og går sine egne veier. Hunder som tisser på brannhydranter for å markere hvor de har vært. Det selsomme faktumet at ingen har spurt brannhydrantene hva de syns om slik markering. Og når det regner og man ser regnbuen i dråpene og tenker seg at de speiler andre verdener, når sola treffer akkurat slik og filtrerer et ansikt så fregner kan lyse som stjerner, når vinden kiler en på kinnet og hvisker at en er vakker og man klarer å tro på det. Hvordan andre kanskje insisterer på at vinden ikke kan hviske i det hele tatt og man vet at de tar feil fordi det hele bare handler om å lytte og Mie for sin del kan lytte til en vind og høre fragmenter av tusener av eventyr som alle får henne til å drømme seg bort og kanskje finne frem en skisseblokk fordi å lytte gir en lyst til å tegne og å tegne mer enn noe annet lærer en å se. Se med hjertet og sjelen mer enn øynene.

Og hun tenker igjen at byen er full av stemmer. Tenker at hverdagen er en sang som starter når hun spiser frokost og kjøleskapet suser, senere når hun sjekker nettet sånn raskt før hun drar og dataen suser og videre når hun sitter på t-banen til sentrum en lørdag formiddag og den fører susingen videre. Vinden som suser, elver som suser, alt som er sus omkring henne og en kanskje rar ide om at alle sus er fragmenter av samme melodi. Mie tenker at hele verden er samlet om en sang og kanskje er det derfor alt inspirerer henne.  

Sommerfugler. Bringebær. Hockey Pulver. Yatzy. Blyanter. Man kunne nevnt alle verdens ting og tang og mer, nevnt hver times særegne duft (kl. 07:00 om morgenen: te, rundstykker, vekkerklokker, bøker som ligger åpne over hodet hennes fordi hun leste seg i søvn, duften av papir og følelsen av at alt er mulig mellom linjene) (kl. 16:00 om ettermiddagen: dører som åpnes, å puste inn frisk luft etter mange timer innendørs, en kopp kakao kjøpt på en kafé, friheten i de kommende timene). Selv ting som ikke egentlig har en duft har det likevel, man kan spise ord til frokost, lunsj og middag, verden filtreres av alle sansene hun kjenner den med og alt er som et eventyr. Og samtidig inspirasjonen man får av å lytte til alle tings melodi mens man puster inn og ut og alt endelig er i balanse.

*

Og byen, så full av stemmer mens hun går forbi tiggeren på hjørnet, det gamle ekteparet, ungjenta som stadig balanserer på gjerdet og han som vant lotto for noen år siden, alt dette mens det ligger en intensitet i lufta, en slags fornemmelse av at snart, snart skal de synge med. De og gatelyktene, benkene og brannhydrantene, trærne og en og annen løvetann. Alt sammen forent i en sang som maler frem stjernestøv og latterspill.

 

Så smak, lukt, se, føl og hør byen. Og hvordan man kan ta del i alt sammen?

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg