Veldig fine ting, rammemakere og dverschnauzer-superskurker og Morfar, Hitler og jeg =D

Heisann! Det har skjedd noen veldig brilliante ting nå. 

1) Dette har dukket opp på nettet:

Kort “Into the woods”-featurette <3 Det er litt om filmen, man hører til og med litt av synginga, Stephen Sondheim er med og siden jeg gleder meg ekstremt til filmen siden dette er en musikal jeg virkelig elsker så er alle form for oppdateringer om filmen awesome =D

2) http://www.oslospektrum.no/cirque-du-soleil-quidam.5606474-133570.html

Jeg har alltid hatt utrolig lyst til å se Cirque du Soleil og neste år ser det faktisk veldig ut til at jeg vil få sjansen. For de kommer til Norge og Oslo Spektrum i mars 2015 og jeg har et gavekort på Billettservice der det gjenstår 640 kr og da er det i grunnen ganske lite ekstra å legge ut for å få en god plass i salen. Memo til meg: komme meg hjem til leiligheten min på Stovner så tidlig som mulig på fredag formiddag (skal til faren min fra torsdag til fredag, jobber fra 15:15-23:15 på fredag, det burde gå greit, bestille billett raskt, juble for meg selv fordi ååå, endelig! JAAAA!!!

Med andre ord er livet veldig fint akkurat nå. Og faren min fyller 60 i dag og siden jeg sterkt betviler at han leser bloggen min og det uansett ikke er ment som noen stor overraskelse så er en av gavene mine å skrive en historie til ham om en rammemaker som har en del til felles med faren min og som tar over verden. Så inneholder historien en superskurk ved navn Sjokoladebolle som tilfeldigvis er dvergschnauzer og likner en hel del på han her (dette også litt fordi dvergschnauzeren i livet mitt er det minst superskurkaktige som finnes og da blir det litt ekstra gøy):

Fare: enormt farlig superskurk, våpen: hypnotiserende søthet og evne til å finne smuler bortimot overalt =D 

Saken er at faren min ikke ønsker seg noe annet enn snille barn og min versjon av å være et snillt barn er i denne omgang å være kreativ og skrive en historie der jeg tar meg utallige friheter og alt er randomhet og fantasifulle innfall og der karakteren som er inspirert av faren min er den store helten. Her er et kort utdrag (som dreier seg om nevnte Sjokoladebolle):

Samtidig gikk en enormt farlig dvergschnauzer ved navn Sjokoladebolle frem og tilbake på gulvet i leiligheten sin. Teknisk sett var det et menneske som eide leiligheten, men alle katter og hunder vet at det teknisk sett er dem som er kongen på haugen, de må bare la mennesket få leve i den tro at de er det siden mennesker er såre vesener som ikke nødvendigvis hadde tålt den brutale sannheten særlig godt. Sjokoladebolle hadde en plan. Han skulle ta over verden og starte med Oslo og som en begynnelse på dette hadde Sjokoladebolle kidnappet en vakker kvinne ved navn Oma som hadde rødbrunt tykt hår og var verdensmester i et spill Sjokoladebolle bare tenkte på som diamantspillet. Oma hadde ikke skjønt noe som helst, hun hadde bare sett Sjokoladebolle på en tur kvelden før sammen med Sjokoladebolles kjæledyr (et kjæledyr som altså trodde at det var omvendt og at Sjokoladebolle var kjæledyret og med det tok like feil som en klokke som ikke var stilt en time bakover etter den siste helgen i oktober metaforisk sett) og bedt om å få klappe Sjokoladebolle. Sjokoladebolle hadde gladelig latt seg bli klappet (dette var planlagt) og i samme slengen vært brukt sin eksepsjonelle søthet til å hypnotisere Oma. Oma hadde deretter våknet midt på natten og gått ut i natten og hjem til Sjokoladebolle, brutt seg inn uten en lyd og bundet et skjerf rundt munnen sin og satt seg i fangenskap på et særdeles uryddig kott. Sjokoladebolle følte seg veldig brilliant som hadde fått alt dette til å skje via hypnose. Og snart skulle Sjokoladebolle ta over verden, det ville bli brilliant. Innen den tid var det sikkert smuler å finne på gulvet på kjøkkenet et eller annet sted.

Jepp, det er litt snodig, men jeg har det supergøy med å skrive det <3 Yay!

Ellers så jobber jeg innmari sent i dag (15:00-23:00) og normale, fornuftige individer ville sikkert valgt å sove lenge. Jeg derimot er sannsynligvis hverken normal eller fornuftig og sto opp syv i morges. Deretter har jeg spist frokost, skrevet, vært på internett, trent spinning på Condis i nærmere en time, dusjet og nå skal jeg snart av gårde for å dra på kafé før jobb. Poenget er jo å få masse ut av dagen før jobb siden jeg antakelig vil legge meg bortimot med en gang jeg kommer hjem i natt etter jobb. Jaaa, det er helt logisk!

Men da tenkte jeg å gjøre det jeg egentlig hadde tenkt å bruke dette innlegget til og det er å poste en anmeldelse av boka “Morfar, Hitler og jeg” 🙂 Jeg håper anmeldelsen faller i smak og så kommer neste innlegg på fredag tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse!

Morfar, Hitler og jeg – en anmeldelse

 

Først. Det finnes en del personer som det føles som om jeg kjenner selv om jeg egentlig ikke kjenner dem. Fordi jeg har lest flere blogger av dem i flere år, fordi jeg følger dem på Instagram og Twitter, fordi de rett og slett virker som utrolig interessante mennesker med mange spennende erfaringer. Ida Jackson er en sånn person og når jeg nå har lest «Morfar, Hitler og jeg» føles det som om jeg kjenner henne enda litt til.

«Morfar, Hitler og jeg» er Idas historie om å finne ut på Wikipedia at ens morfar som en bare husker som snill og god også hadde en langt mørkere side. Han var SS-mann, krigsforbryter, nazist og redaktør for den nazistiske avisa «Germaneren» og dette er boka om Ida Jacksons møte med denne sannheten. Det er en bok om å bearbeide en sannhet som er helt forferdelig, men også et portrett av en morfar som var trygg og tilstedeværende. Og mest av alt er dette en personlig, engasjerende og utrolig godt skrevet bok som jeg syns alle burde lese.

En essensiell ting er at jeg føler at jeg får et nærmere bilde av hva andre verdenskrig faktisk var av denne boka enn av andre skildringer jeg har lest eller sett før. Litt fordi Ida trekker linjene til dagens politiske strømninger og viser hvordan mange ting slett ikke har forandret seg så mye som en nok skulle ønske, men også fordi denne boka viser at en person kan ha gjort helt forferdelige ting og samtidig vært et godt menneske på mange måter. Og denne nærheten til annen verdenskrig gjør «Morfar, Hitler og jeg» på sett og vis til en vond bok å lese rett og slett fordi man har lyst til å beskytte seg selv, jeg ønsker i alle fall det. Det hendte så mye jævlig under annen verdenskrig at det føles naturlig at det ikke er noe man ønsker å tenke så mye på. Samtidig er denne nærheten til en helt forferdelig periode noe av det som gjør «Morfar, Hitler og jeg» veldig viktig for vi må ikke glemme. Denne boka minner oss på det.

Og det føles litt vanskelig å skrive en god anmeldelse for dette er en velskrevet og viktig bok som med et tilgjengelig og godt språk skaper en personlig, interessant og gjennomarbeidet historie. Det er også en bok jeg føler formidler veldig godt punktet når skrivingen forandrer seg fra noe man vil til noe man må, det føles at dette er en bok Ida Jackson trengte å skrive og som en forlengelse av det føles det som en bok jeg trengte å lese. Dessuten liker jeg en hel del av skildringene veldig godt og jeg liker at det tross alt finnes flere snev av humor selv om det er en alvorlig tematikk.

 

Så ja, mens det mangler noe for å tenke på dette som en ny yndlingsbok eller noe sånt, så er «Morfar, Hitler og Jeg» fortsatt en meget interessant bok som jeg er glad for å ha lest. Terningkast 5 (og da en meget sterk femmer)!

2 kommentarer
    1. Gratulerer med 60 til papps! For en utrolig søt dvergschnauzer forresten – skjønner at våpenet dens er hypnosierende søthet for å si det sånn 😉 Høres ut som en fin bok og det er absolutt et viktig poeng at mennesker som har gjort fæle ting kan være gode.

    2. Takk, i følge Facebook og telefonkonversasjoner har faren min hatt en super dag visstnok så det er jo flotters 🙂 Og ja, det er en finfin dvergschnauzer, veldig glad i den. Ellers så var det absolutt en fin bok og tusen takk for kommentaren 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg