Nanowrimo og fine planer :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men i dag endte det opp med at jeg startet 08:00 på jobb etter å ha sluttet 23:00 og vært hjemme ti minutter etter midnatt i går og det var jo en selsom opplevelse. Det gikk for så vidt fint siden jeg uansett trenger lite søvn og det var masse å gjøre på jobb slik at tiden gikk kjempefort, men jeg er glad for at det er et unntak fremfor en regel siden det var litt upraktisk. Ellers så er målet å skrive 3000 ord i dag og med det nå 35 000 ord på Nanowrimo og utover å skrive masse så leser jeg en hel del og gleder meg til fredag som vil bety fri siden jeg skal jobbe på lørdag. Og det vil riktignok være litt irriterende på lørdag, men tenk så himla supert det vil være på fredag da dagen vil inneholde kafébesøk og kino og å skrive masse, masse, masse 😉 

Filmen jeg skal se på fredag heter forresten “Bokstrollene” og er den nye filmen til de som står bak henholdsvis “Coraline” og “ParaNorman” (med andre ord er det snakk om stop-motion og det er kjempestilig) og den høres veldig stemningsfull og fin ut. Det eneste dumme er at kinoer er så dårlige til å sette opp animasjonsfilmer på originalspråket så jeg må se den på norsk, men på den annen side så er det Helge Jordal som dubber skurken og jeg er kjempefan av stemmen til Helge Jordal så det hjelper en hel del 😉 Anmeldelse kommer nok på fredag kveld tenker jeg. 

Og ellers så er livet ganske så fint i grunnen så det er jo bra 🙂

 

Her er ellers en scene fra en musikal ved navn “A Christmas Story” som er en musikal jeg fra oktober og utover har helt dilla på musikken fra. Jeg syns det i alle fall er ganske så fengende musikk og siden jeg begynner å komme i julemodus allerede så passer det jo supert. 🙂

Men da tenkte jeg å dele et kort utdrag fra Nanowrimo 2014 og så håper jeg det faller i smak. Mens historien min i år (som heter Trollober fordi handlingen foregår i oktober og historien inneholder troll) handler mest om Amelia og hennes vennskap med et troll i en kort periode som også inneholder ballongbrev, forelskelser og nye ideer om hva man ønsker at ens liv skal handle om, så handler det også litt om en gretten gammel mann ved navn Kornelius som savner kona si som døde et år tidligere og en tretten år gammel jente ved navn Mille som har dukket opp i andre historier jeg har skrevet, men som jeg liker så godt å skrive om at hun liksom måtte bli en karakter i Nanowrimo også. Og så beslutter Mille at hun og Kornelius skal bli venner og dette utdraget handler litt om det. Jeg advarer om at dette er ting som ikke er redigert og som er skrevet i full fart og slikt, men jeg håper det gjør et ålreit inntrykk likevel og har i alle fall kost meg veldig med å skrive det. Så da kommer et utdrag og så venter neste blogginnlegg på fredag kveld tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse!

 

Utdrag fra Nanowrimo 2014 – Om Mille og Kornelius

En ny dag tredde frem og for noen var det en veldig fin dag. Det var fredag og helgen nærmet seg med stormskritt med en pause fra logikk og systemer. Og dette alene gjorde at mange var i veldig godt humør denne fredagen. Mange gikk rundt og smilte og koste seg mens de unnet seg litt ekstra kos og snacks fordi det føltes ekstra lov nå. Samtidig var det også noen som slett ikke hadde det så veldig fint og blant dem var Mille. Hun var på skolen og denne dagen hadde ingenting fungert som det skulle. De som ertet henne hadde vært ekstra pågående, hun hadde snublet i trappen og blitt ledd av, hun hadde fått en dårlig karakter på en stil hun hadde trodd at læreren ville like kjempegodt og ja, det var rett og slett en skikkelig dustedag. Og Mille visste at noen dager bare var sånn. Det var en del av livet, på samme måte som noen dager var bare fine. Og likevel, nå som Mille var midt oppe i denne dagen av håpløshet så greide hun ikke å tenke at det bare var en dråpe i et uendelig hav eller bare en liten dag i en verden av dager. Der og da klarte hun ikke annet enn å frustreres over at hun var en del av en dag da ingenting funket som det skulle. Alt føltes så sårt og uoverkommelig denne dagen og det var dette Mille følte på mens skoledagen sneglet seg av gårde. Dagen sneglet seg gjennom matte og engelsk og en og annen pause til den omsider brakte med seg skoleklokker som fortalte henne at nå, endelig var det helg. Mille gikk hjemover mens hun sukket over dagen og konkluderte med at det var en veldig super ting at det nå i det minste var helg. Hun konkluderte i tillegg med at hun så snart hun kom hjem skulle skrive et langt og klagete dagboknotat og med det få ut all frustrasjon. Det ville føles som en fin trøst siden å skrive eller tegne gjerne hjalp når hun var på sitt mest frustrerte. Mille gledet seg og på en annen dag ville hun kanskje ha gått rett hjem og fulgt planene sine. Denne dagen derimot dukket det opp nye muligheter. Mille så plutselig en nabo som bodde ikke så langt unna henne. Hun visste godt at han het Kornelius og at han alltid var ganske gretten av seg og dette pleide å gjøre at han skremte henne litt. Denne dagen betraktet hun ham dog og fikk det altså med seg med en gang da hun så at han snublet i en fortauskant og falt. Mille løp bort til ham og hjalp ham opp.

«Forbaskede fortau,» sa Kornelius surt.

«Fortau kan være dumme dyr,» istemte Mille og så fikk hun et spontant innfall.

«La meg følge deg hjem,» sa hun.

«Det trenger du virkelig ikke,» sa Kornelius og virket mest som om han bare ville være i fred. Mille derimot var bestemt, hun skulle jammen meg hjelpe Kornelius. Hvis alt gikk etter planen så ville de til og med bli gode venner og det spilte egentlig ikke særlig stor rolle at Kornelius generelt sett virket totalt uinteressert i vennskap. Mille kunne være ganske så sta og besluttsom når hun først ville det og hun tenkte at Kornelius sikkert hadde haugevis med historier siden han hadde levd et langt og rikt liv.

«Jo da, jeg skal følge deg, så sant som at jeg heter Mille så skal jeg det» sa Mille bestemt og fulgte en molefonken Kornelius hjemover og deretter inn i leiligheten hans.

«Sett deg i stolen og så skal jeg lage te til deg,» sa Mille.

«Har du ikke noe annet å drive med, jeg vil bare være i fred,» sa Kornelius.

«Ingen ønsker å være alene, ikke egentlig og la meg hjelpe da,» sa Mille før hun gikk ut på kjøkkenet og romsterte. Omsider kunne hun servere en kopp med te til Kornelius.

«Takk, nå har du vært veldig god hjelp, kan du dra nå?» spurte Kornelius håpefullt.

«Snart,» sa Mille og tittet interessert på alle bildene Kornelius hadde på veggen i stua si.

«Så fine bilder,» sa hun oppriktig.

«Det er bare bilder da,» sa Kornelius, men det virket som om han satte pris på Milles ord likevel. I alle fall fikk hun på følelsen at han satte pris på dem og det var en fin følelse. Hun valgte å stole på den.

«Vi skal bli venner,» sa Mille.

«Skal vi det?» spurte Kornelius skeptisk.

«Selvsagt. Du virker kanskje sur og gretten mye av tiden, men det er sikkert fordi du egentlig er ensom og da kan jeg hjelpe. Jeg tror ikke at du er så irriterende og sur som du av og til virker,» sa hun. Mille var kanskje en tenåring nå, men hun hadde sannferdigheten og ærligheten til et barn og hadde øyeblikk da hun sa akkurat det hun tenkte og mente uten å tenke videre over om det kunne høres frekt ut. Hun mente ikke noe slemt ved det, det var bare ikke så naturlig for henne å pakke inn ordene. Samtidig så virket det som om en del av Kornelius satte pris på ærligheten selv om han sendte henne et mutt blikk som fortalte en annen historie.

«Da så,» sa Kornelius med et sukk.

«Håper teen var god forresten,» sa Mille da Kornelius hadde drukket den.

«Jo da,» sa han. Mille nikket fornøyd og så tittet hun litt videre på bildene og fant dem svært fascinerende. Hun kunne ha blitt værende lenge, men mobilen hennes ringte og hun så på den og så at det var moren hennes. Mille lot være å ta telefonen, men hun sjekket klokka og innså at det var på tide å dra hjem.

«Greit, du skal få være i fred,» sa hun og la til, «men jeg vil komme tilbake uansett om du vil eller ei. Dette er bare begynnelsen på et gyllent og supert vennskap.»

«Vi får nå se på det,» sa Kornelius. Mille dro og han låste etter henne mens hun hørte ham si «barn altså» for seg selv. Og hun følte seg litt fornærmet siden hun da definitivt ikke var et barn lenger. Men så smilte hun over at hun hadde en ny venn før hun fant frem telefonen sin og ringte tilbake til moren sin.

*

 

Kornelius satte seg godt til rette i lenestolen sin og skrudde på radioen mens han mumlet litt om «endelig dro hun» og satte pris på å være i fred igjen. Han skjønte ikke helt hvordan det ene hadde ført til noe annet og han plutselig hadde hatt besøk av en jente som insisterte på at de skulle bli venner. Det hele forekom ham som veldig snodig og i tillegg unødvendig for han ville ikke ha venner, i alle fall føltes det ikke som om han ville det. Og han var pensjonist og nærmere sytti år og da hadde man vel vunnet seg retten til å bestemme selv hva man ville. Da hadde man jobbet lenge, gjort det man skulle og om man bare ønsket å være for seg selv burde det være lov. Med andre ord var det ikke det spor rart at Mille hadde irritert ham med besøket sitt. Hun hadde virkelig ikke vært villig til å ta et hint og nå var visst planen hennes at hun skulle komme tilbake. Hvem trodde hun at hun var egentlig? Kornelius sukket for seg selv. På samme tid var det en del av ham som hadde likt Milles besøk. Det var en såpass liten og beskjeden del at den føltes lett å overse, men det var like fullt fakta og en del av ham hadde satt pris på Milles hjelp og besøk. For hun hadde laget te til ham, hun hadde hjulpet ham og om hun kanskje var litt for direkte og rett på sak så var det også litt sjarmerende på sett og vis. Viktigst av alt, når Mille var innom så hadde han vært irritert, han hadde vært frustrert og skeptisk, men han hadde også glemt ensomheten et øyeblikk. I noen minutter hadde han glemt savnet, glemt alt som gjorde vondt og selv om en del av ham også kjente et snev av dårlig samvittighet på grunn av akkurat det, så hadde det vært litt fint. Kornelius sukket igjen over Mille og sa høyt at han håpet hun glemte ideen om å komme innom på nytt, mens en liten stemme inni ham sa at han til dels håpet at hun kom. Med andre ord klarte han ikke helt bestemme seg for hva han følte om saken. Men om man hadde satt ham på flekken og han hadde måttet være hundre prosent ærlig med seg selv så ville han nok innrømmet at om Mille kom innom igjen så ville det ikke være verdens undergang. Det kunne faktisk være ganske trivelig. Men dette var selvsagt en hemmelighet og såpass hemmelig at han ikke egentlig hadde skjønt det selv.

*

 

5 kommentarer
    1. Hurra for deg og skrivingen. Du gjør det så bra i år. Jeg elsker også utdraget ditt, det gir meg masse lyst til å lese mer, altså. Jeg liker Kornelius og denne dobbeltheten hans mellom å like besøket og ikke like det. Jeg tror han er/ blir en veldig interessant karakter.

    2. Håper du har kost deg på kino i dag! Som du sikkert allerede veit, er jeg veldig glad i stop motion-animasjon, og jeg gleder meg til å lese anmeldelsen 🙂 Gøy å lese fra Nanowrimo-prosjektet ditt, Mille er en veldig kul karakter, sjøl om jeg helt ærlig kjenner meg litt igjen i irritasjonen til Kornelius når man får besøk av noen veldig positive, sosiale optimister når man egentlig bare vil være i fred, haha.

    3. Jeg har kost meg på kino, likte filmen ekstremt godt og anmeldelsen dukker nok opp ganske snart. Og fint at det var gøy å lese utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt og jeg kan forstå irritasjonen til Kornelius selv, jeg, til tross for at jeg nok ER en av de veldig positive optimistene man kan bli frustrert over 😉

    4. Viagra Precio Generico Priligy Generico Ecuador Pyridium Urinary Pain Delivered On Saturday [url=http://cialibuy.com]cialis without a doctor’s prescription[/url] Ordering Diflucan Without A Prescription Trimohills Cialis Order

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg