A Christmas Carol og andre ting og tang :)

Heisann og hoppsann! På den positive siden fant jeg ut at jeg vil få sett generalprøven på “De Tre Musketerer”-musikalen 10 februar neste år (og siden det også er den uka “Into the woods” kommer på kino vil den uka med andre ord være som julaften og bursdag samtidig siden den vil inneholde hele to episkheter). Jeg har også vunnet 10 kr på Flax-kalenderen min hele to ganger nå og jeg gleder meg til kinokos og artigheter på fredag og det er i det hele tatt mye i livet å glede seg over, så hurra! =D På den negative siden gjorde det faktum at nettverket hjemme i leiligheten min tendenserer mot å klikke litt for ofte at jeg mista tålmodigheten fullstendig i går kveld og slo til ruteren min i frustrasjon. Dette var veldig lite lurt siden den ene antennen dermed løsnet og enden på visa er at ruteren ikke virket i det hele tatt slik at jeg i dag har vært på Lefdal og brukt sure 690 kr på en ny ruter. Jeg har enda ikke fått installertifisert den nye ruteren ordentlig, men i morgen kveld har jeg masse tid til å ordne med sånt. Uansett føltes det veldig irriterende, men også på en måte naturlig siden det alltid er litt sånn at om jeg i en periode har en hel del flaks så skjer det alltid noe temmelig uheldig siden det tydeligvis må være en slags balanse opp i alt sammen. Og det ser ut til at det vil kunne fungere like greit med den nye ruteren og jeg har lært en god lekse om at man heller bør slå til puter om man blir så frustrert at man absolutt insisterer på å slå til noe 😉 

Anyway. Utenom dyr ruterproblematikk føles det som om det meste er veldig fint for tiden og dette er godt hjulpet av supre ting som dette: 

Kan også sees her: https://www.youtube.com/watch?v=6bbuBubZ1yE&index=2&list=LL0BFIzBZ9DRyg7W7JnJDXag uten vietnamesiske undertitler, men dette er versjonen jeg fikk posta på bloggen. Uansett, ååå dette er så søtt og fint og jeg liker sjarmen i at alle skuespillerne er barn, men så er det Idina Menzel og Michael Bublé som synger og så er det kjempefint og flott filmet med super koreografi og stemning og slikt og ja, dette er brilliant <3

Ellers så har jeg lest “A Christmas Carol” endeligvis og det var en kjempefin bok. Nå tenkte jeg derfor å poste en sang fra favoritten min blant filmversjoner av “A Christmas Carol” og deretter en anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg på lørdag regner jeg med. Og da vil det ganske så sannsynlig dreie seg om den tredje Hobbiten-filmen 😉

“Muppetenes Julefortelling”, ååå som jeg elsker denne filmen, jeg syns fortsatt Michael Caine er den ultimate Scrooge 🙂

Her er i alle fall anmeldelse av boka av Charles Dickens (som jeg velger å regne som en bok selv om den teknisk sett er såpass kort at den er mer som en veldig lang novelle enn en bok) og håper det faller i smak:

A Christmas Carol av Charles Dickens

 

Plottet i A Christmas Carol er ekstremt kjent. Ebenezer Scrooge er en gretten og grisk gammel mann uten det minste snev av julestemning eller medfølelse for andre og så er det tre ånder som viser ham fortidens, nåtidens og fremtidens jul og med det viser ham at han må forandre seg. Så nei, det er ingen spesielt uforutsigbar historie, men det er en veldig fin en som har vært tolket på utallige måter opp i gjennom og som alle kjenner selv om det nok er langt færre som faktisk har lest boka. Nå kan jeg dog skrive meg opp på listene over de som faktisk HAR lest boka og jeg syns så absolutt at det også er en veldig fin bok.

Jeg er på ingen måte blant de flinkeste til å lese klassikere og det føles gjerne litt uvant med språket i eldre bøker som denne, men samtidig er det veldig lettlest og fengende når man først kommer inn i det. Og her viser Charles Dickens at han er utsøkt hva angår å beskrive ting for språket er så billedrikt og malende og mye mer vittig enn jeg hadde ventet meg. Det er flott fortalt fra ende til annen og man blir glad i Scrooge og heier på ham selv om han i begynnelsen er alt annet enn koselig. Dessuten er det underholdende å oppdage hvor tro mot boka yndlingsfilmversjonen min av «A Christmas Carol» (Muppetene-versjonen) faktisk er, noe man oppdager av å lese boka.

Utover å like språket og skildringene liker jeg stemningen, hvordan dette er oppriktig julete og fint og på veldig mange måter helt perfekt å kose seg med i adventstida og ja, det er mye fint her. Med det sagt så bør man nok forvente å bruke i alle fall noen dager på denne boka, til tross for at det er en veldig tynn roman på knapt 100 sider. Det er en bok som krever tålmodighet, ikke fordi den er tung, men fordi det nettopp er så skildrende der det til tider kunne tjent på å fortsette handlingen i stedet for å utbrodere alt. I tillegg føler jeg litt at Dickens har lagt mer vekt på å skrive en veldig velskrevet bok fremfor at man virkelig føler det som skjer. Og samtidig tror jeg også dette handler litt om at jeg som sagt ikke leser klassikere så ofte. Det er dessuten grenser for hvor spennende en bok kan bli når man har sett utallige filmversjoner før og kjenner historien ut og inn i utgangspunktet.

Like fullt er jeg først og fremst fornøyd for dette er en klassiker, men av en god grunn og det er en virkelig julete og fin historie som er virkelig oppmuntrende og gir en lyst til å være litt ekstra snill etterpå. Og den viser at Dickens virkelig var utrolig god til å skrive ikke minst.

Terningkast 5 og her er noen få utdrag:

 

Old Marley was as dead as a doornail.

Mind! I don’t mean to say that, of my own knowledge, what there is particularly dead about a doornail. I might have been inclined, myself, to regard a coffin-nail as the deadest piece of ironmongery in the trade. But the wisdom of our ancestors is in the simile; and my unhallowed hands shall not disturb it, or the Country’s done for. You will therefore permit me to repeat, emphatically, that Marley was as dead as a doornail.

*

Scrooge followed to the window: desperate in his curiosity. He looked out.

The air was filled with phantoms, wandering hither and thither in restless haste, and moaning as they went. Every one of them wore chains like Marley’s Ghost; some few (they might be guilty governments) were linked together; none were free. Many had been personally known to Scrooge in their lives. He had been quite familiar with one old ghost, in a white waistcoat, with a monstrous iron safe attached to its ankle, who cried piteously at being unable to assist a wretched woman with an infant, whom it saw below, upon a door-step. The misery with them all was, clearly, that they sought to interfere, for good, in human matters, and had lost the power forever.

*

There was nothing of high mark in this. They were not a handsome family; they were not well dressed; their shoes were far from being water-proof; their clothes were scanty; and Peter might have known, and very likely did, the inside of a pawnbroker?s. But, they were happy, grateful, pleased with one another, and contented with the time; and when they faded, and looked happier yet in the bright sprinklings of the Spirit?s torch at parting, Scrooge had his eye upon them, and especially on Tiny Tim, until the last.

 

*

2 kommentarer
    1. Jeg er en av de mange som har sett minst to filmversjoner av denne, men som aldri har lest boka. Kanskje jeg bør gjøre det en gang? Jeg syns jo språket i eldre bøker ofte er utrolig vakkert, ikke minst i skildringene av spøkelsene og familiene du har posta her.

    2. Det er absolutt en bok som er verdt å lese og den tar jo ikke mange dagene å lese heller siden sideantallet er ganske beskjedent. Og du har rett, det er pent språk, de gangene jeg faktisk leser klassikere blir jeg jo henført og betatt så jeg burde så absolutt lese klassikere oftere enn jeg gjør 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg