The Gigantic Beard that was Evil =D

Heisann! Det er nesten jul og jeg har begynt å savne julekalenderkonkurranser på forhånd siden det bare gjenstår noen få dager med slik moro. Utover det skyver jeg i grunnen det meste av bekymringer til side fordi det nettopp er nesten jul og hele poenget da er å nyte livet og å kose seg. Og mens jeg ikke teknisk sett har ferie i år så er IKEA stengt både onsdag, torsdag og fredag, så litt fri blir det jo på meg 🙂 I dag har jeg spist kake og sjokolade siden vi feiret bursdagen til kjæresten til broren min hos mamma i stad og ellers så koser jeg meg da. Jeg har litt problemer med å finne tid til å skrive for tiden siden det er så mye som skjer og jeg har så mange prosjekter ellers og sånn, men jeg tar igjen med å lese masse og det er nettopp denne tematikken som dette innlegget skal dreie seg om. Jeg har nemlig lest “The Gigantic Beard that was Evil” og den var awesome! 

Nå tenkte jeg å poste en liten julefilm som jeg sikkert poster enten på Facebook eller bloggen min hvert eneste år, men som har blitt vel så mye juletradisjon som ribbe og pepperkaker for min del. Dette er nemlig kongen av episkhet og jeg kommer nok aldri til å gå lei 😉

Og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å anmelde “The Gigantic Beard that was Evil” og etter det vil nok neste blogginnlegg komme på torsdag med “hva jeg fikk til jul” som tematikk =D God fornøyelse og ikke minst, god jul! <3

The Gigantic Beard that was Evil av Stephen Collins (med utdrag i form av bilder fra boka som jeg tok bilde av for liksom å demonstrere finheten ved alt sammen)

 

The job of the skin is to keep things in.

On the buttoned-down island of Here, all is well. By which we mean: orderly, neat, contained and, moreover, beardless.

Or at least it is until one famous day, when Dave, bald but for a single hair, finds himself assailed by a terrifying, unstoppable… monster*!

Where did it come from? How should the islanders deal with it? And what, most importantly, are they going to do with Dave?

The first book from a new leading light of UK comics, The Gigantic Beard That Was Evil is an off-beat fable worthy of Roald Dahl. It is about life, death and the meaning of beards.

(*We mean a gigantic beard, basically.)

*

Jeg er ganske glad i å lese grafiske romaner, men det er som regel en sjanger jeg låner fra biblioteket, fremfor noe jeg har det med å kjøpe. Med det sagt så er det unntak og når en bok heter «The gigantic beard that was evil» er det klart at det er en bok jeg trenger. Og ååå, jeg er glad i denne boka for den er veldig genial. 

Det handler altså om Dave som bor i Here som er et sånt sted der alt er orden og system og monotoni. Og så er det et hav som alle frykter fordi det på andre siden av dette havet er There som ingen kjenner til, men som alle forbinder med kaos og fare. Dave lever selv et trygt og normalt liv der han jobber med et eller annet han ikke en gang selv vet helt hva gjelder og bruker fritiden til å tegne utsikten fra vinduet hjemme hos seg. Så får han et skjegg helt plutselig som vokser ukontrollert og som altså er ondskapen tittelen sikter til. Og det er ikke egentlig det at det skjer så mye i denne boka, det er mer en sånn bok jeg liker på grunn av stemningen og hvordan det er en slags stille intensitet under overflaten hele tiden. Dessuten er dette en sånn bok man kunne analysert i timevis siden det er et mysterium hva There egentlig er og tittelen egentlig lyver siden skjegget egentlig ikke er så ondt sånn jeg ser det. Det er mer at det er ukontrollert og kaotisk og derfor oppfattes som ondt i en verden der alt handler om monotoni. Sånn sett kan det leses som en samfunnskritisk kommentar eller som en oppfordring til å gi seg hen og bringe et snev av kaos inn i ens liv fremfor å leve etter rutiner og systematikk bestandig. Det er mange muligheter for tolkning uansett og det er en av de tingene jeg liker så godt med denne grafiske romanen. 

Utover det er det jo en grafisk roman så fokuset ligger naturlig nok mest på tegningene, men det er også veldig velskrevet og med tekst som virkelig komplimenterer illustrasjonene om man kan si det sånn. Og det er en ganske åpen og diffus slutt, noe som her føles veldig riktig og tittelen er som nevnt brilliant og ja, det er veldig mye jeg liker her. 

Samtidig så var det en del av meg som forventet meg noe litt annerledes enn det jeg fikk og det er ikke noe stort problem, men likevel noe som gjør at jeg ikke er helt i himmelen. Og for øvrig var ikke dette en sånn bok som jeg følte. Jeg likte den, jeg var fascinert, men det føles bare som en bok der de bøkene jeg virkelig elsker føles som noe opphøyet. Som skatter og diamanter eller noe annet eksklusivt. 

Men aller mest syns jeg dette er en virkelig interessant og tankevekkende grafisk roman som jeg gir terningkast 5 og der jeg må legge til at jeg elsket tegnestilen og syns den grafiske utformingen på alle mulige måter var helt konge J

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg