Teaterkos, tilfredshet og skyggepust :)

Heisann. Akkurat nå syns jeg livet er fint bare fordi det er lørdag og jeg skal kose meg og det føles som om alt kommer til å ordne seg. Dette også fordi det er helg og i helgene tillater jeg meg selv å legge til side alt jeg kunne valgt å bekymre meg for og heller fokusere på de små finhetene i livet. Som å lese, som å se film og spille for mye Nintendo og å benytte seg av at det finnes Friends-episoder på Netflix og av den grunn falle ned i Friends-versjonen av et svart hull. Og jeg skriver eller prøver å skrive og det blir mest kortprosa og noveller og ting jeg ikke helt vet hva er, men jeg må skrive. Og jeg sender inn tekster til tidsskrifter og er med på skrivekonkurranser og det spiller ingen rolle om det ikke fører hell med seg for man må i alle fall prøve. En dag er det sikkert min tur =D

Ellers så var jeg på teater i går og her er en teaser for stykket jeg så:

Stykket het “Honk!” og ble satt opp av tredjeklasse på Bårdar Akademiet og var en familiemusikal basert på eventyret om “Den stygge andungen”. Jeg skaffet meg billett til dette stykket helt spontant i slutten av desember og i går så jeg det og det var fantastisk. Nå har jeg ikke tenkt å skrive en ordentlig anmeldelse siden a) stykket har sin siste spilledag i morgen og b) det føles litt feil å skrive skikkelige anmeldelser når det er studentforestillinger føler jeg. Uansett var det kjempebra, skuespillerne var enormt talentfulle både sang-, dans- og teatermessig sett selvfølgelig og musikken var fengende og hadde den effekten der man hører sanger og det føles som om man har hørt dem før selv om man ikke har det (selv om jeg tror jeg faktisk har hørt noe av musikken før og glemt det siden jeg har funnet Honk-cd på Spotify før med original demo cast) på en god måte. Det var veldig umiddelbart og sjarmerende og jeg er nitti prosent sikker på at man vil se mange av de involverte i store musikalproduksjoner på ymse norske scener i framtida. Videre liker jeg at Trond Lindheim var musikalsk ansvarlig og spilte piano underveis siden han var noe av det beste med hele opplevelsen da jeg så Skjønnheten og Udyret i høst og Disney- OG musikalelskeren i meg var like nerdete happy over å se Trond Teigen i køen inn til salen. Siden jeg er meg og teit (og han VAR den norske stemmen til Aladdin og jeg har sett ham i flere musikaler og liker stemmen hans kjempegodt) klarte jeg ikke å dy meg og spurte ham om det var noen musikaler i Oslo jeg kunne se ham i denne våren, noe det ikke var, men han hadde en stemme i norske versjonen av Big Hero 6 🙂 Og så følte jeg meg litt flau over meg selv, men man må jo spørre når man har muligheten og jeg er jo fan. Sorry Trond Teigen, jeg kommer antakelig til å se Big Hero 6 på originalspråket, men jeg vil være fan bestandig pga. dette:

Nok om det. Jeg har opplevd årets første teaterbesøk og det neste er bare tre uker unna 😉 Teater!!!! <3 <3 <3 

Nå tenkte jeg å poste en liten ting blant ting jeg har skrevet i det siste. Og for tiden har jeg heldigvis en veldig avslappet holdning overfor ting jeg poster på Facebook, Diktkammeret og andre steder og innser at om det ikke blir kommentert så betyr det ikke at det er dårlig, men at det bare ikke var noe som folk la merke til i mylderet av ting som deles og postes på nettet. Med det sagt blir jeg kjempeglad for kommentarer og håper det faller i smak. 

Så her kommer en liten historie og så dukker mitt neste blogginnlegg opp på mandag eller tirsdag tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse!

Skyggepust

Hun lærte en gang at når man tegnet stilleben så skulle omrisset av vasen eller blomstene eller kanskje appelsinen syns i så liten grad som mulig. I stedet handlet det mer om skyggene og å male dem frem med blyanten så skjørt og poetisk at det fikk omrisset til å tre frem likevel. Det handlet i så måte litt om å skape illusjoner.

Nå tegner hun en kopp kakao, tenker på det hun en gang lærte og prøver å skape noe såpass virkelig at en skal kunne se på det med en anelse av at om man bare strakk ut en hånd så ville man kunne ta ut koppen fra arket og drikke fra nettopp den koppen. Skillelinjene mellom virkelighet og illusjon ville brytes, hun ville drikke kakao og verden ville være litt mer magisk enn før.

Hun tegner videre og blir fornøyd selv om tegningen ikke blir så realistisk som hun håpet, selv om hun ikke finner noen mulighet til å late som om fantasien er et speil som kan knuses i titusener av biter så alle fragmentene fyker omkring og krydrer alt de finner med eventyrstøv. Tegningen er bare en tegning og hun tenker at det bare er en annen måte å si at den er alt annet enn kun det. For den er blyantstrøk, den er skyggeteater og den er entusiasmen over å skape noe, i det hele tatt ha muligheten til å skape.

 

Og på bordet ligger en tegning og foran den står en fullstendig reell kopp med kakao som har blitt tegnet og nå drikkes fra mens hun tenker at hun drikker skyggepust og tankespill og alt som føles mer virkelig enn virkeligheten likevel.

4 kommentarer
    1. Kjenner meg litt igjen i det med å spille for mye Nintendo. Av ukjente grunner fant jeg frem min gamle Game Boy og Game Boy Advanced i helgen, og spilte gjennom hele Warioland 2 og nesten hele 4’en natt til søndag. Det ble en veldig trøtt søndag, med øm tommel og tørre øyne, men det var gøøøy!
      Hvor langt har du kommet i Friends? Jeg er inne i tiende sesong nå, morsomt å se hvordan de har forandret seg siden starten!

    2. Nintendo er gøy og nå for tiden har jeg mye tid til å spille og da blir det straks litt ekstra 🙂 Jeg har ikke sett episodene i rekkefølge, men hoppet litt sporadisk rundt omkring. I det siste har jeg dog sett mest episoder fra syvende sesong og nå mest fra åttende sesongen.

    3. Jeg syns det var kjempekult at du turte å snakke til Trond Teigen, jeg! Jeg tør nemlig aldri det hvis jeg tilfeldigvis ser noen jeg beundrer, om det så bare er for å fortelle dem at jeg elska den siste boka deres, eller at den ene plata deres er blant mine favoritter, eller at daglig leser bloggen deres, og ennå dette veit jeg jo at er ting de sannsynligvis bare ville syntes at var kjempefint å høre, men likevel.
      Når det gjelder teksten din, syns jeg den er veldig typisk deg 😉 Lange setninger og eventyrlige ordsammensetninger er noe som går igjen i så godt som alle tekstene dine. På én måte er det jo nettopp dette som er ditt største særpreg og styrke, men også noe som til tider kan ta litt overhånd. En setning som “Hun tegner videre og blir fornøyd selv om tegningen ikke blir så realistisk som hun håpet, selv om hun ikke finner noen mulighet til å late som om fantasien er et speil som kan knuses i titusener av biter så alle fragmentene fyker omkring og krydrer alt de finner med eventyrstøv” er veldig lang og kronglete, og jeg må lese den flere ganger for å virkelig få med meg innholdet. Det syns jeg blir litt forstyrrende, og sånn sett trur jeg du ville tjent på å dele den opp litt, og også ha i bakhodet at alle de fine orda trenger ikke å få plass i én setning, men kan heller spres litt utover, kanskje sånn at de heller dukker opp i en ellers ganske alminnelig situasjon, og dermed legger man kanskje også enda bedre merke til dem, fordi de skiller seg bedre ut dér enn hva de gjør sammen med mange andre fine ord, der de blir litt borte i hverandre. Og så er jeg litt nysgjerrig på åssen teksten ville sett ut i førsteperson…? Jeg veit ikke om den ville blitt bedre eller dårligere av det, men jeg syns likevel det er morsomt å prøve ut bare noen enkle forandringer bare for å se hva det gjør med teksten.

    4. Så bra at det er kult, jeg er litt flink til å tørre å snakke til folk jeg er fan av selv om jeg alltid blir veldig flau av meg selv etterpå.
      Takk for konstruktive kommentarer til teksten og jeg ser veldig godt hva du sier når du nevner lange setninger, skal prøve å jobbe med det og det samme med eventyrlige ordsammensetninger, det kan nok bli litt for mye av det gode og kan nok spres utover. Fint at det er typisk meg og jeg skal tenke på det med førsteperson for dette er faktisk andre gang på kort tid at noen har foreslått å bytte synsvinkel og jeg har lite erfaring med førsteperson, men det er nok verdt et forsøk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg