Hver morgen kryper vi opp fra havet :)

Spinn

 

jeg fortsetter å spinne

 

lik jorden

snurrebassen

karusellen

 

skulle vært en edderkopp

fått et nett ut av det

*

Jeg skriver, jeg leser (kongegeniale autobiografien til Neil Patrick Harris som er awesome og skrevet i form av en “choose-your-own-adventure”-bok og som jeg finner enormt fornøyelig), jeg har brukt litt tid på teite tanker de siste dagene og likevel, akkurat nå er livet fint og det er nuet som er det viktigste. Og i morgen skal jeg igjen på teater (noe jeg regner med å blogge om på tirsdag eller onsdag) og det blir kult (Ole Ivars-musikal på Nasjonaltheateret, kan bli veldig spennende). I tillegg tenkte jeg å tilfeldigvis dra innom Ark Bokhandel i  morgen. Jeg har i utgangspunktet ingen store planer om å kjøpe noe for jeg har nok å lese på, men om Mammut-salget som starter i morgen i forbindelse med gavekort på Ark Bokhandel og bankkortet mitt plutselig resulterer i noen geniale innkjøp så skal jeg takle det veldig fint altså 😉 

Ellers så har det ikke skjedd så mye spennende, jeg vurderte å dra på kino denne helgen, men droppet det, jeg bruker litt for mye tid på Netflix og Nintendo og ja, ting er litt kjedelig, men jeg har det ålreit likevel. Forøvrig tok jeg en dypt vitenskapelig test på nettet i stad der jeg fant ut at jeg er Belle blant Disneys heltinner og var sånn, selvsagt, dette er jo gammelt nytt mens jeg igjen følte på mitt intense ønske om å ha Belles bibliotek (tar gjerne Udyret i tillegg, ideelt sett i Udyr-form siden han er teit i menneskeform, men ååå, biblioteket). 

Men nok om det. For noen dager siden postet jeg dette bildet:

Dette fordi jeg skaffet meg denne boka. Den er nå dessverre lest ut og nå er anmeldelsen klar og jeg tenkte altså å bruke resten av dette innlegge på å anmelde i vilden sky. Jeg satser på at denne anmeldelsen interesserer og faller i smak, blir kjempeglad for kommentarer og så blogger jeg altså tirsdag eller onsdag så da bables vi. Ha det fint alle sammen 🙂

Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen

 

Sølvkreet i dusjen når du kommer hjem sent på natten. Mikroorganismene som bor i hånden din. Melkeveien. Hos Frøydis Sollid Simonsen brytes poetens blikk mot den naturvitenskapelige optikken. Det lille og det store, urhavet og stemmen til den du tenker på, stemmen du helst vil høre, alt det som livet består av kjedes sammen til én stor, evig bevegelse – en utvikling som begynte den gang verden var ny og taus.

Dette er Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok som like mye handler om ikke noe som den handler om alt. Og ååå, jeg hadde hørt så mye fint om denne boka at jeg bare måtte kjøpe den da jeg kom over den og alt det fine er fortjent for denne boka er en skikkelig fascinerende vakkerhet. I denne boka får man en samling kortprosa som har til felles at de trekker de lange linjene mellom naturvitenskap og det helt nære, såre og dypt personlige. Og det er en kort bok, rask å lese og under 90 sider, men noen ganger kan de korteste bøkene romme langt mer enn mursteiner på 800 sider og dette er et slikt tilfelle.

En ting jeg likte veldig godt i denne boka er hvor presis den er og hvordan den trekker brilliante paralleller som nok ikke ville falt meg inn selv, men som er virkelig geniale og kloke. Dessuten er det på sett og vis også en ganske sår bok og jeg liker det naturvitenskaplige i den, delvis også fordi jeg vet så uendelig lite om naturvitenskap selv. Alt som jeg ikke vet gjør det fortryllende, litt på samme måte som matematikk, det er så mye som er gresk for meg og på den måten er det som trylleformler på en måte. Og Frøydis Sollid Simonsen demonstrerer en nysgjerrighet og en nærmest barnlig entusiasme som forbundet med den såre undertonen gjør dette til en bok man husker.

Og likevel, det er så mye ved denne boka jeg liker og jeg er likevel ikke helt betatt og noe av grunnen er kanskje lengden for det føles ikke avsluttende, det føles på sett og vis som en begynnelse og så sitter man igjen og ønsker seg mer etterpå. Jeg syns også at noen av tekstene gir meg mer enn andre igjen, men slik er det jo generelt sett når det gjelder samlinger med kortprosa, dikt eller noveller.

Uansett, aller mest er denne boka bare veldig, veldig fin og ikke minst en sånn bok som inspirerer meg og som jeg kommer til å bla litt tilfeldig i hver gang jeg er uinspirert og ønsker å skrive. For det er med denne boka som med diktsamlinger, jeg får lyst til å skrive og jeg tror jeg til og med blir litt ekstra observant og analytisk i tillegg og det på den fineste måten.

Så ja, fine boka, terningkast 5 og her er noen fine formuleringer:

Jeg tar mobilen opp av lomma og ser at pappa har ringt. De latinske bokstavene på skjermen koder for navnet hans. Likevel er det andre som identifiserer seg ut fra samme navn, samme kode, i Norge alene er det tretti tusen tre hundre og åttién. For å identifisere pappa helt presist bruker man personnummeret, som i motsetning til navnet ikke er noe man kan identifisere seg med.

*

Vi kan ikke se mørket, men vi kan se i mørket. Svart finnes ikke, det er bare fraværet av noe annet. Øyet oppfatter stråler, vi ser ikke objekter, vi ser ikke andre mennesker, vi ser ikke verden, vi ser bare lyset de reflekterer.

*

Hadde jeg dratt tilbake i tid, ville jeg fortsatt stått der med steinen i hendene, fastfrosset med et bein foran det andre, som en annen istidsjente.

*

Jeg vet ikke hva som er verst, å måtte leve i åtti-nitti år, fullstendig ute av stand til å slutte å tenke ? eller å være tankeløs, men likevel eksistere nærmest bare for eksistensens skyld, i over fire århundrer.

*

I dag prøver jeg å bare leve på overflaten. Jeg skriver noe på en post-it-lapp og kaster den. Leser IKEA-katalogen. Søker opp kattevideoer på nettet.

*

Nå, å gjøre seg flat og lime seg inntil tida. Jeg klarer ikke å gripe nået, eller nyte nået, eller gripe hånda di, med mindre du tar min først. Når du står i gangen, og enten er på vei inn eller på vei ut, er det allerede i fortida. Det er allerede borte. Det føles som om du allerede er borte.

*

Vi kan finne ut at hvis man tømmer rommet for alle partikler og bølger og sitter igjen med ingenting, har man likevel en boblende smørje av virtuelle partikler, som hopper inn og ut av eksistens ? vakuum. Vi kan finne ut det. Vi kan finne ut at 99 prosent av vekten av et proton består av vakuum og ikke de tre kvarkene protonet er bygd opp av ? og er derfor vekten av ingenting. Vi kan finne ut det. Dette betyr ingenting, dette betyr noe. Dette betyr at siden protoner og nøytroner står for det meste av vekten i et atom, og du består av atomer, får du det meste av vekten og massen din fra ingenting. Noen dager er dette fint å tenke på. Du er ingenting.

 

(Seriøst, elsker særlig det siste utdraget, har nesten litt lyst til å lære den utenat og så finne noen og få dem til å si noe uhøflig til meg sånn at jeg kan svare dem med å si dette. Det kunne vært verdenshistoriens beste og mest intellektuelle Burn, det hadde vært uhyre tilfredsstillende. Ååå <3)

4 kommentarer
    1. Så bra du likte ‘Hver morgen kryper jeg opp fra havet’! Jeg er enig i at den gjerne skulle ha vært litt lengre, men det er nok fordi jeg satt igjen med følelsen av å bare ville lese mer mer mer 🙂 Forhåpentligvis kommer det mange bøker fra Frøydis Sollid Simonsen i fremtiden 🙂

    2. Åh, for noen utrolig vakre utdrag. Jeg må nok skaffe meg denne boka sjøl. Samtidig merker jeg at jeg blir litt misunnelig, for det er jo nettopp sånn jeg har lyst til å skrive sjøl, og da jeg leste omtalen fra Goodreads, innså jeg at det er jo nettopp dét jeg skulle ønske at stod bakpå min egen framtidige diktsamling 😉
      Jeg blei forresten også Belle i den samme testen!

    3. Det er kjempefine utdrag og jeg syns du burde skaffe deg denne boka 🙂 Og jeg forstår misunnelsen, men samtidig så har jo ikke Frøydis Sollid Simonsen tatt patent på å skrive en bok som kan omtales på den måten, man kan jo omtale både Twilight og Buffy som ting som handler om vampyrer mens det er vidt forskjellige ting (dårlig eksempel, men du skjønner).
      Og kult at du ble Belle =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg