En får være som en er og andre finheter :)

Heisann, sveisann! Det er onsdag, livet er fint selv om det føles litt som mission impossible å få tak i jobb og jeg er veldig glad i Netflix og Nintendo for tiden 🙂 Ellers virker det som om absolutt alt jeg leser for tiden ender opp med å være brilliant og det er kult og jeg gleder meg til helgen da jeg har tenkt meg på biblioteket. Jeg har dessuten fått tak i denne boka:

“Den hemmelige hagen” som er en bok jeg har hatt lyst på lenge siden den inneholder oppgaver og masse ting å fargelegge og jeg elsker slike ting. Og det er riktignok dumt av meg å skaffe meg slike bøker for jeg har massevis av sånne bøker og glemmer å benytte dem nok, men den er sååå fin <3 Og en ting som gjør den enda finere er at jeg var på teater på mandag og traff Heidi Gjermundsen Broch (som jeg er veldig stor fan av etter å ha sett henne i flere musikaler) og da jeg så henne så bare måtte jeg gå bort og fortelle at jeg var en stor fan og i samme slengen spørre om autograf (jeg er tøff sånn sett) og den har jeg dermed nå og inni denne boka. Dvs. skal jeg spare på denne boka resten av livet og den vil alltid være forbundet med et fint minne =D Yay!

Forøvrig fant jeg dette:

Hun hører en theme-sang fra et Nintendo-spill én gang og skaper sporenstreks sitt eget arrangement av theme-sangen på piano. Ååå, det er jo helt genialt og svært imponerende =D Man kan også finne andre videoer der hun for eksempel lager sitt eget arrangement av Disney-sanger eller andre ting og alt sammen viser en enorm musikalitet og er flott både å lytte til og å se på. 

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av teaterstykket jeg så på mandag. God fornøyelse og så kommer nok neste innlegge fredag eller lørdag 🙂

En får væra som en er ? en Ole Ivars Musikal

 

I utgangspunktet har danseband aldri vært helt min greie. Jeg liker ideen bak det, glad musikk som får folk til å danse, og jeg skjønner appellen, men det har aldri vært helt min stil. Derfor var jeg ganske nysgjerrig da jeg leste om «En får væra som en er» og fascinert av hvordan musikal og danseband kunne forenes. Og nå har jeg sett denne musikalen på Nationaltheatret og konklusjonen er at det funker faktisk ganske bra.

Jeg skal ikke gå spesielt nøye inn på plottet for det er ganske tynt, noe som for så vidt ikke er noe stort problem siden det pleier å være slik med Jukebox-musikaler (musikaler basert på musikken til et band som Queens, ABBA eller i dette tilfellet, Ole Ivars), men det tar plass på en campingplass, forteller om fire personer som er på denne campingplassen og på en måte er det noe jeg finner litt fint ved nettopp det at storyen er så som så. En del av meg finner det modig når noen tør å være litt banale, tør å stole på at ikke alt trenger å være virkelig dypt og intellektuelt. Og når det er basert på sangene til Ole Ivars så hadde det også kanskje blitt litt merkelig om man fikk noe Stephen Sondheim-dypsindig uansett.

Anyway, det som er med «En får væra som en er» som musikal er at den er ekstremt sympatisk og lett å like. Det er karakterer som engasjerer, det er skuespillere som koser seg på scenen og det er både øyeblikk som får deg til å le og øyeblikk som er oppriktig rørende. Og man trenger hverken like musikaler eller Ole Ivars i utgangspunktet for å kose seg. Det hjelper selvsagt for min del at jeg elsker musikaler, men jeg tror jeg ville likt meg godt uansett for det er nettopp så trivelig.

Ikke minst fordi de synger fantastisk. Lena Kristin Ellingsen gjør alt ut av sin karakter, Henriette Steenstrup klarer å gjøre «Nei, så tjukk du har blitt» til en sår ballade som gjør at man virkelig heier på karakteren hun spiller, Christian Skolmen byr på mesteparten av humoren i stykket og det med bravur og Bernhard Arnø viser seg å ha en sånn musikalstemme som jeg elsker på gutter. Og det er i tillegg et dyktig orkester på plass, det er en enkel, men effektiv scenografi (jeg har personlig funnet ut at jeg er litt Rema 1000 når det gjelder scenografi, jeg syns det enkleste gjerne er det beste), det er i det hele tatt mye her som er fint.

 

Og det er fortsatt nok av små ting og tang som gjør at jeg nok havner på terningkast 4 likevel (men en sterk firer), men likevel. Dra på teater, kjære leser, og se denne musikalen for det er oppmuntrende og fint og det er dessuten et begrenset antall forestillinger som settes opp på Nationaltheatret og det gjør det bare enda lurere å benytte muligheten når den er der. Dette viser at Ole Ivars og musikal funker fett og det er jo gøy.     

1 kommentar
    1. Jeg har trykt at jeg skal følge bloggen din 😀 Går du inn på min blogg og trykker legg til som venn på venstresiden kan jeg følge deg 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg