Neil Patrick Harris: Choose your own Autobiography – en “choose your own adventure”-anmeldelse (med bonusmateriale) =D

Heisann! Ting som fascinerer meg: hvordan kortprosa-greia jeg egentlig ikke hadde tenkt å poste på Diktkammeret, men så postet i et spontant øyeblikk plutselig er den teksten på Diktkammeret jeg har fått mest kommentarer på EVER der, hvordan sånne svenske sjokoladeboller (nb: som ikke er hveteboller med sjokoladebiter i, men noe mye mer el fantastico) kan smake så himla godt, hvordan det allerede er nesten Oscar-utdeling som attpåtil er ledet av Neil Patrick Harris (mer om ham senere i dette innlegget, stay tuned). Jeg kommer ikke til å gidde å døgne, men jeg har tatt det opp, har tenkt å stå opp ekstra tidlig på mandag og se på det i vilden sky da mens jeg tilfeldigvis spoler forbi de mer uinteressante øyeblikkene. I utgangspunktet er jeg mest interessert i hvem som vinner prisen for beste animasjonsfilm og beste animerte kortfilm (noe som igjen fikk meg til å gremme meg da de skrev om Oscar i det forrige Filmmagasinet og skrev de nominerte i de viktigste kategoriene og ikke regnet animasjonsfilmpriser blant de viktigste kategoriene tydeligvis og jeg sukket i ren indignasjon). Dessverre pleier det å være vanskelig å få sett alle de nominerte i kategorien beste animerte kortfilm så jeg har bare sett en av dem (Feast), men den syns jeg til gjengjeld var veldig fin. Det hadde også vært gøy om “Me and my Moulton” vant fordi Torill Kove er norsk og jeg har lest mye interessant om “The Bigger Picture” så det blir spennende. Når det gjelder beste animerte film er jeg blant dem som syns det er urettferdig og teit at The Lego Movie ikke er nominert for det var en av de mest tilfredsstillende filmene jeg så i fjor og det er en virkelig <a title="Awesome" href="/”>awesome film. Av de som derimot er nominerte til beste animasjonsfilm er det kun “Song of the Sea” jeg ikke har sett (pliiis kom på dvd eller dukk på på Netflix etter hvert, på forhånd takk) og av de fire jeg har sett er det veldig mye bra og alle fortjener det jo for så vidt. Personlig håper jeg mest på “The Boxtrolls” med “The tale of Princess Kaguya” på en god andreplass, førstnevnte fordi jeg elsket den filmen da jeg så den på kino i fjor (det var en av de få av fjorårets filmer som jeg ga terningkast 6) og fordi den er stop-motion animation og sånn sett ganske unik, sistnevnte fordi det er en utrolig vakker film med nydelig animasjonsstil som virkelig tar seg tid og er mindre klassisk enn mange av de andre nominerte. På den annen side kommer det til å være helt i orden for meg om “How to train your dragon 2” (klassisk historie på mange måter, men fantastisk animert og virkelig en film som har alt) eller “Big Hero 6” (rørende, underholdende og virkelig brilliant superheltfilm) vinner. “Song of the Sea” ser også veldig fin ut basert på traileren og har en unik animasjonsstil, men jeg blir overrasket om den vinner for jeg tror den er litt for spesiell og sær og det er også den som antakelig er sett av færrest. Hva angår andre priser heier jeg på Meryl Streep for sin tolkning av heksa i Into the Woods (klipp og trailere får det til å se fantastisk ut), jeg syns generelt sett Into the Woods skal vinne alt den er nominert til (alt for lite spør du meg, har ikke sett filmen enda en gang, men elsker den på forhånd siden jeg elsker den musikalen generelt sett) og jeg syns “Everything is awesome” skal vinne beste originalsang. Også har jeg ikke sett filmene de er nominert for enda, men jeg blir nok mest glad om Eddie Redmayne, J.K. Simmons og Julianne Moore vinner i sine respektive kategorier. Det blir spennende 🙂

Men nå skal jeg bable om helt andre ting, nemlig dette:

Neil Patrick Harris er awesome og når det så dukket opp en autobiografi skrevet av Neil Patrick Harris (med hjelp til å pusle alt sammen av David Javerbaum) var jeg sånn “I give you all my money, I am your humble slave”. Eller jeg var ikke det da, men jeg var interessert og jeg trengte å skaffe meg boka og nå er den lest og ååå, det er så genialt. For den artige vrien er at det er en “Choose your own adventure”-bok og jeg elsket sånne bøker da jeg var yngre (et av livsmålene mine er til og med å skrive en “choose your own adventure”-bok selv en dag og kanskje jeg skal utfordre meg selv med å gjøre akkurat det i april når det er Camp Nanowrimo som man kan være med på). Og det funker veldig godt og jeg ble inspirert til å skrive en “choose your own adventure”-anmeldelse. Så resten av dette innlegget er en anmeldelse av Neil Patrick Harris sin bok der alt er opp til deg, kjære leser. I stedet for sidetall velger du avsnitt riktignok, men utover det burde det være ganske så “choose your own adventure”-aktig og jeg håper virkelig det faller i smak. God fornøyelse, kos deg, gled deg over bonusmateriale man finner av å følge de ordene som også er link til noe Neil-orientert på Youtube og så kommer neste blogginnlegg enten mandag eller tirsdag =D

Neil Patrick Harris: Choose Your Own Autobiography av Neil Patrick Harris ? Velg din egen anmeldelse

 

Kjære leser. Du har funnet ut at <a title="Neil – Tony Awards opening 2013" href="/”>Neil <a title="Patrick – Brand New Day fra Dr. Horrible" href="/”>Patrick <a title="Harris – Marry me a little fra Company" href="/”>Harris er awesome og når han så gir ut en autobiografi blir du svært interessert. Såpass interessert at du skaffer deg boka og snart nok er du også i gang med å lese den. Det store spørsmålet er hva slags opplevelse du har av boka og nå er det opp til deg: Gå til avsnitt 2 hvis du vil være en leser som syns denne boka er det kuleste siden noen oppfant pizza. Gå til avsnitt 3 hvis du deler Karolines formening angående denne boka. Gå til avsnitt 4 om å lese denne boka frembringer apokalypsen. Og gå til avsnitt 5 hvis du vil bli forvandlet til en enhjørning.

Du syns denne boka er det kuleste siden noen oppfant pizza. Du aner ikke nøyaktig hvem som fant opp pizza og gidder ikke å google det heller, men du vet at denne boka er vel så brilliant og samtidig helt legen – wait for it ? dary! Og kanskje handler det om at det er så interessant, du er oppriktig fascinert av alle aspekter ved Neil Patrick Harris sitt liv og du syns han i tillegg virker som en utrolig sympatisk person som du gjerne skulle obsesset over musikaler sammen med eller hatt et gjensyn med Dr. Horrible sammen med, men det handler også om at det virkelig er interessant lesning. Man kan kanskje argumentere med at det kanskje ikke kan kalles dyp og intellektuell lesning og at det på en måte er en smule overflatisk, men du syns det er helt ok og ååå, som du koser deg. Hvis du vil kose deg sammen med Karoline bør du gå til avsnitt 3. Hvis du derimot vil sitte her i en liten boble der du tenker på Neil Patrick Harris som en av verdens to kuleste Neil-er (den andre er <a title="Neil Gaiman brilliant tale" href="/”>Neil Gaiman) kan du gjøre det i stedet. Uansett er verden et finfint sted =D

Du tenker som Karoline at denne boka ville vært genial uansett hvem det handlet om siden du alltid har hatt en forkjærlighet overfor «choose-your-own-adventure»-bøker. Det var slike bøker du leste i massevis da du var rundt tolv, tretten og du elsket å finne alle mulighetene mens du hoppet på kryss og tvers i historien. Den samme gleden får du oppleve nå og at det handler om Neil Patrick Harris kan beskrives som virkelig supert bonusmateriale. Og det er sjarmerende og i tillegg veldig vittig skrevet, nettopp en sånn bok der du ikke kommer til å sitere i vei, men en del av deg likevel har ganske lyst til det. Riktignok er dette også en bok der du for første gang på mange år opererer med eselører fordi man nesten må det for å finne tilbake til stedene man har vært i jakten på alle slags løsninger, men heldigvis er det din egen bok og da kan det tilgis. En ting du liker veldig godt, utenom skrivestil og form, er at det er illustrasjoner, musikalnumre, trylletriks, kryssord og til og med en og annen oppskrift; med andre ord er det masse ekstra som gjør det til en enda mer interaktiv og finurlig leseropplevelse. Og det er bilder fra Neil Patrick Harris sitt liv og det liker du og opp i alt det underholdende og morsomme er det også rørende øyeblikk. Så ja, du kunne sikkert skrevet noe mer substansielt om denne boka, men du er egentlig mest bare veldig tilfredsstilt og gir den derfor terningkast 5 mens du håper at mange du kjenner også vil lese episke finheter om Neil Patrick Harris.

Du leser denne boka og finner et bilde av en knapp. Og du aner ikke hvorfor, men det er noe hypnotisk ved dette bildet, det er nærmest som om det roper «trykk på meg». Så det er akkurat det du gjør og med det så kommer apokalypsen. Til forskjell fra hva du har trodd om verdens undergang så skjer det ikke gradvis og det involverer hverken terrorisme, en epidemi, romvesener som tar over planeten eller liknende bekymrende scenarioer. Du bare trykker på et bilde av en knapp og vips har verden som du kjente den opphørt å eksistere. Jo da, verden finnes for så vidt, men huset/blokka/slottet (stryk over alternativene som ikke passer) du bor i er plutselig en ruin og når du ser ut av vinduet er alt øde, tåkelagt, skittent og skremmende stille. Du oppdager også fort at all elektrisitet er borte og vannet i vasken er grumsete og ufyselig og du går ut i en stille og tom verden uten snev av liv og setter deg til slutt på en benk der du gråter i fortvilelse over hvor skjebnesvangert det kunne være å trykke på en knapp. Hvis du vil tilbake til en magisk og eventyrlig verden der du delte Karolines leseropplevelse gå til avsnitt 3. Hvis du ønsker å bli forvandlet til en enhjørning gå til avsnitt 5. Hvis du oppdager en butikk som er tom for mennesker (naturlig nok) og bestemmer deg for å hamstre Hockey Pulver slik at du i alle fall har noe herlig å kose deg med etter apokalypsen er det bare å bli her.

 

Du har blitt forvandlet til en enhjørning. Du aner ikke helt hvordan det gikk til, men du bryr deg heller ikke for ååå, det er jo dette du har ventet på bestandig. Og nå er det din tur, nå er du en enhjørning og du galopperer over blomsterenger, hopper over gjerder i beste Epona i Ocarina of Times-stil og gjør de tingene man liksom skal gjøre når man er en enhjørning uansett om du egentlig ikke har tenkt så nøye over hva du ville gjort om du var en enhjørning på forhånd. Det du i alle fall gjør er å være magisk for enhjørninger er skikkelig magiske, de er sikkert mer magiske enn David Copperfield og Neil Patrick Harris til sammen. Du ender dessuten opp med å late som om du hører hjemme i en Disney-film for det virker på en måte temmelig sannsynlig nå og du bøyer deg og løfter opp ting med hornet ditt mens du føler deg uendelig kul som kan løfte ting på den måten. Og det eneste som er litt synd er at du som enhjørning sliter litt med å få lest, skrevet eller tegnet, men du tenker samtidig at det går veldig bra om du ikke får lest flere bøker eller blitt forfatter eller finner kjærligheten når du er en enhjørning. Det er faktisk enda mer hard core. Du er en enhjørning nå, sangen i det derre spillet med enhjørning og regnbuer som du i en periode hadde dilla på spiller som soundtrack oppi hodet ditt og du føler at alt er i balanse endeligvis <3  

6 kommentarer
    1. Høres ut som ei kul bok, og kul anmeldelse! Hurra, jeg blei forvandla til en enhjørning 🙂
      Sjøl heier jeg på Prinsesse Kaguya i kategorien beste animasjonsfilm 🙂

    2. Det er en veldig kul bok og så bra at anmeldelsen falt i smak (og at du ble forvandlet til en enhjørning) =D Og jeg har ikke det spor i mot det om Prinsesse Kaguya vinner beste animasjonsfilm altså, den er veldig skjønn <3

    3. Slik er den, Fivrelden:
      Av og til tenker jeg at blandingen av snø og regn burde kalles snegn siden det er like mye av begge deler og så kunne man si “det snegner” og ta hanskene på og verden ville vært helt den samme, men med enda et ord som rimte på “tegn”. Det er en sånn merkelig tanke, skjør og diffus og jeg tenker den på en torsdag for det er der de merkeligste tankene hører hjemme. Og det snegner og som en konsekvens av det er det ikke slaps som lager plaskene mot fotsålen, men snegnet som barn hopper i og voksne sukker over og noen tenker på som mye riktigere enn slaps.
      Og man kan også finne den her: http://debatt.dagbladet.no/diktkammeret/debatt/read_post.html?board_id=1&post_id=1058898&thread_id=1058898

    4. Takk, jeg synes tempoet på diktkammeret ofte er så raskt at jeg synes det er lettere å be direkte. 🙂 Jeg likte at det er en forundelig og underlig liten refleksjon. Fin er den 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg