We were liars, litt tanker post-Oscar og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg har vært på kafé og kost meg med det og rent utover at det er lite nytt å nevne på jobbfronten og at det er deprimerende å sjekke bankkontoen min for tiden så er livet ganske fint. For jeg leser mye fint, jeg har en hel del planer fremover og jeg har nå som prosjekt å lese boka “Alltid Alice” av Lisa Genova sånn at jeg kan se filmen basert på boka på kino ganske snart og sammenlikne. Yay! Ellers prøver jeg å selge en billett til Cirque du Soleil: http://www.finn.no/finn/torget/annonse?editAd=true&finnkode=55975972 torsdag 5. mars 20:00 fordi jeg allerede har billett til samme forestilling fredag 6. mars og det tenkte jeg å nevne her i håp om interesse (selger billett for 600 kr og har egentlig allerede lagt planer for hva de 600 kronene skal brukes til om jeg får solgt ting). 

Og så var det jo Oscar natt til søndag som jeg tok opp og så mandag morgen og det var fint og ga meg lyst til å se veldig mange av de nominerte filmene. En del av meg ble litt overrasket over at “Big Hero 6” vant riktignok for det ER en veldig flott film som jeg fant uhyre tilfredsstillende, men man kan argumentere med at både “Prinsesse Kaguya” og “The Boxtrolls” var mer unike i stil og hadde vært mer spennende valg. Samtidig er det på en måte noe veldig fint med at Disney vant både for beste animasjonsfilm og beste animerte kortfilm for det er med på å vise hvordan Disney de siste årene har kommet skikkelig tilbake etter en lengre periode da mange hadde mistet litt troen på dem. Ellers likte jeg Neil Patrick Harris som programleder, jeg likte de musikalske øyeblikkene, jeg syns de som vant absolutt fortjente det selv når jeg hadde andre favoritter selv og jeg fant Graham Moore’s tale svært rørende og flott. Jeg har også konkludert med at ved tanke på hvor hvitt Oscar 2015 var (ingen asiatiske, afroamerikanske eller latinamerikanske skuespillere var nominert) så var det sånn sett ganske bra at sangen “Glory” (hentet fra filmen “Selma” som jeg har hørt at handler om Martin Luther King og slikt) vant beste originallåt selv om jeg personlig er veldig glad i “Everything is awesome”. Og høydepunktet under Oscar 2015 var dette:

Wow! Altså, mens jeg aldri har vært noen kjempefan av Lady Gaga så liker jeg henne som person og jeg visste jo at hun både kunne synge og spille piano. At hun kunne synge så flott som her kom likevel som en stor overraskelse og da en veldig herlig overraskelse. For herre jemini, hun eier scenen, eier hele opptrednen så til de grader og dessuten er det medley fra Sound of Music og jeg er jo veldig glad i Sound of Music i tillegg <3 Og så kommer Julie Andrews ut på scenen på slutten og det er så fint, dessuten har jeg litt lyst til å holde meg like godt som Julie Andrews for hun er 79(!) år nå og hadde jeg ikke visst det ville jeg tippet at hun var  max 60 🙂 Anyway, Lady Gaga under Oscar 2015 = Epic Win!

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av boka “We were liars” som jeg leste for ikke så lenge siden og likte kjempegodt og så kommer neste blogginnlegg torsdag eller fredag. Jeg håper det faller i smak, blir utrolig glad for kommentarer og vi bables!

We were liars av E. Lockhart

 

A beautiful and distinguished family.
A private island.
A brilliant, damaged girl; a passionate, political boy.
A group of four friends?the Liars?whose friendship turns destructive.
A revolution. An accident. A secret.
Lies upon lies.
True love.
The truth.
 
We Were Liars is a modern, sophisticated suspense novel from National Book Award finalist and Printz Award honoree E. Lockhart. 

Read it.
And if anyone asks you how it ends, just LIE.

*

Det finnes noen bøker man har hørt veldig mye om på forhånd og slik var det med “We were liars”. Og jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk for synopsiset overbeviste meg ikke helt, dessuten skulle det være en skikkelig overraskende twist på slutten og det er et grep som gjør meg nervøs. Det skal videre innrømmes at jeg hadde flere teorier om nøyaktig hva twisten i «We were liars» var på forhånd og tenkte litt «ha, jeg har lest masse bøker, ingenting overrasker meg, ædda bædda» da jeg begynte å lese. Og likevel, twisten i «We were liars» overrasket meg og hadde også litt den samme effekten som slutten av «Never let me go» av Kazuo Ishiguro, der slutten av en bok forvandler alt det andre og gjør en bok man bare likte til noe man Likte med stor L.

Men la meg komme til poenget. Jeg kan prate om handlingen, men dette er en sånn bok der stemningen og metaforene er langt viktigere enn det som faktisk skjer. Og det er også der «We were liars» største styrke ligger for det er virkelig mystifistisk og elegant og mer enn det er det noe virkelig suggerende intenst ved denne boka. Selv om skrivestilen tidvis irriterte meg litt og jeg aldri følte at jeg virkelig kjente noen av karakterene så er det medrivende og en sånn bok der man etter hvert begynner å lese i hvert ledige sekund fordi man bare MÅ vite mer.

Og noe av det som gjør alt fascinerende er fortellerpersonen som har hukommelsestap etter noe som har skjedd sommeren da hun var femten og hvordan hun er en særdeles upålitelig hovedperson som man aldri vet helt hvor man har. I tillegg er det noe eventyraktig ved hele historien og det føles litt som om det er en distanse mellom historien og den som leser som likevel ikke føles distanserende. Om noe så gjør det alt bare enda mer hypnotisk og fascinerende.

Med andre ord likte jeg denne boka veldig godt. Jeg elsker at den klarte å overraske meg (med en vri som på mange måter virker fullstendig logisk når man oppdager den og som gjør at man leser gjennom deler av boka igjen med en gang mens man fascineres av den nye konteksten), jeg elsker at den hadde en stemningsfullhet som man ikke så ofte finner og jeg elsker at jeg nå har veldig lyst til å lese mer av E. Lockhart.

Dette er likevel ikke en perfekt bok og det tok en stund før jeg kom ordentlig inn i den. Litt fordi det er en bok som, til tross for kun snaut 200 sider, pusler sammen puslespillgåten sin på en langsom måte som krever tålmodighet fra leseren og litt fordi skrivestilen er veldig spesiell og det er en distanse mellom leseren og boka som kan frustrere. Det er også en bok med en overraskende slutt som jeg likte, men som antakelig også vil få enkelte til å kaste boka i veggen og rope «hvorfor?» i enorm irritasjon. Så ja, dette er en bok som kan være ganske enten eller.

Personlig er jeg dog mest imponert for denne boka er en gåte, den er unik og fortryllende og den lurte meg og det alene er brilliant. Dette er en sånn bok som er så mye mer enn den er og som man sikkert kan analysere i timevis om man vil det og derfor er den verdt det.

 

Terningkast 5, kjære leser og om du leser den og noen spør om slutten, lyv!

4 kommentarer
    1. Jeg skulle gjerne kjøpt Cirque du Soleil-billetten din, for det var fantastisk sist gang jeg så det, men jeg er i Tromsø da så det blir nok litt vanskelig. Håper du uansett får solgt den!
      Jeg syntes boka ut fra det synopsiset du har posta egentlig virka ganske teit, men det har nok mest å gjøre med skrivestilen på det. Hører det nesten for meg med stemmen til han som alltid snakker på Hollywood-trailere, haha. Men anmeldelsen din gjorde meg skikkelig nysgjerrig likevel. Kanskje jeg ender opp med å lese den en gang.

    2. Takk, satser på at jeg får solgt den (hvis ikke så skal jeg fint takle dobbel dose Cirque du Soleil) og jeg skjønner hva du mener med synopsiset for det er ikke en bok som høres så flott ut. Men den er virkelig fascinerende og jeg håper du får lest den etter hvert for den er verdt å lese 🙂

    3. Jeg skal se Cirque du Soleil selv, gleder meg veldig! Skulle ikke hatt noe imot dobbel dose selv, men med studentøkonomi går det ikke :/ Så jeg kan skjønne kjipheten det er i det å sjekke bankkontoen og bare se møll! Håper du får solgt den 🙂 Jeg må også få med meg “Alltid Alice” på kino! Har lest boka, og likte den 🙂
      Forresten, du som leser så mye, burde jo være med på smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten 🙂 Bra måte å bli oppdaget av andre bloggere på!

    4. Cirque du Soleil blir fint og skjønner at studentøkonomi heller ikke gjør sjekk av bankkonto så veldig trivelig. Og ja, gleder meg til “Still Alice”, det er en veldig fascinerende historie selv om jeg personlig ikke har falt helt for boka. Og jeg vurderer å være med på smakebit på søndag, jeg bare blogger ikke alltid på søndager og har i tillegg ofte nøye planlagt tematikk for blogginnlegg. Men det skal absolutt vurderes for det er en god måte å oppdage blogger 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg