Ting han ikke vet om Emilia og ymse annet :)

Heisann, livet er fint 🙂 Jeg skulle riktignok ønske at litt flere personer leste og kommenterte bloggen min, men sånt går jo i perioder. Ellers skriver jeg fortsatt søknader, jeg finner på fine ting og jeg har kommet helt til det siste slottet på “Legend of Zelda: Ocarina of Times” (kanskje jeg om ikke så lenge vil være et sånt menneske som klarer å runde Ocarina of Times) og det er spennende. Jeg kommer ellers til å dra på kino i morgen og se “Still Alice” og jeg er på forhånd temmelig overbevist om at det vil være et av de få tilfellene der jeg liker filmen bedre enn boka, en hypotese som forsterkes av at jeg leser boka i norsk utgave nå og det jo er interessant, men i mine øyne ikke så veldig godt skrevet. Mitt neste innlegg vil nok være et oppsummeringsinnlegg fordi det er jo faktisk nesten mars, men etter det kommer det nok en anmeldelse av filmen der jeg altså vil ha et visst sammenlikningsgrunnlag. 

Nok om det. En viktig oppdagelse jeg har gjort nå er at Lin-Manuel Miranda (som er mannen bak musikalen “In the heights” og helt awesome) i tillegg til en ny musikal ved navn “Hamilton” (som jeg nå googler stadig vekk i håp om at det skal dukke opp info om eventuelle musikalcder med den, hvis det kommer må jeg lytte til det selvfølgelig) også skrev en minimusikal i fjor (visstnok i løpet av en uke imponerende nok) kalt “21 Chump Street” som det finnes musikalcd med. Dessverre finnes ikke denne musikalcden på Spotify, men jeg fant en awesome og enormt fengende sang fra den på Youtube som jeg nå har tenkt å poste her:

“What the heck I gotta do” heter sangen og den er jo så morsom og underholdende, ååå, me like =D

Ellers så finnes det jo et litterært magasin ved navn Kamilla & (musikken, barna, eksplosjonen eller et annet tema) som jeg liker veldig godt å lese (man kan finne tidligere publiserte utgaver her: http://www.littkamilla.no/ i nettutgaveversjoner) og der jeg nå har sendt inn bidrag fire ganger. Så langt har det ikke ført frem, men jeg gir ikke opp og planen min er å sende inn bidrag til hvert nummer helt til det fører frem om det så tar meg resten av livet (jeg har samme plan hva angår å sende manus til forlag og bidrag til konkurranser, jeg skal aldri gi opp). Anyway, i dag fikk jeg dessverre avslag på bidraget jeg sendte med kroppen som tema og derfor tenkte jeg å poste novellen jeg sendte inn her i stedet. Jeg syns nemlig det ble en ganske fin og søt historie selv. Den handler om kropp og om kjærlighet og jeg håper den faller i smak. 

Neste innlegg kommer søndag eller mandag og nå vil jeg presentere “Ting han ikke vet om Emilia”, en novelle om en gutt som ikke vet noe som helst om Emilia og heller ikke er det spor forelsket 😉

Ting han ikke vet om Emilia

 

Hun har femten fregner på nesa. Ikke at han teller for hvem har vel egentlig tid til det, men likevel. Femten og nesa hennes i seg selv er en sånn som hun rynker på når hun blir entusiastisk. Ikke at han bryr seg nevneverdig om det heller, men det kan ha hendt at han har sagt ord som Disney eller animasjon i nærheten av henne kun fordi han vet at det er ting hun er veldig opptatt av. Neserynkningssubjekter for å si det sånn. Han vil at hun skal være entusiastisk, vil at hun skal smile for han er selvsagt fullstendig objektiv, men selv rent objektivt sett er smilet hennes verdt å vente på for det fyller hele ansiktet hennes. Det virker av en eller annen grunn bredere enn det er, gir et inntrykk av at øynene smiler vel så mye som munnen og hadde han vært en slik person som stirret på smil for å merke seg alle detaljer ville han gjort det i timevis gladelig. Men igjen, han bryr seg ikke. Det er helt uvesentlig og når fakta er at han av og til krasjer i dører og på sett og vis mister evnen til å gjøre helt normale ting som å prate eller bevege seg når hun er i nærheten er det helt tilfeldig. Like tilfeldig som vissheten om at hun elsker sjokoladeis og at hun er født 25. mars og dermed er stjernetegnet væren. Han har ikke lest astrologibøker med mål om å finne ut hvor godt væren og skorpionen passer sammen eller skrevet inn navnet hennes i en sånn «skriv inn navnene deres og se hvor godt dere passer sammen»-greie på internett. Og han har definitivt ikke merket seg at hun heter Emilia Mistel og plutselig rent tilfeldigvis spurt lillesøsteren sin, Julia, om hun like tilfeldigvis kunne funnet ut alt om navnet Emilia Mistel numerologimessig sett siden Julia er bekymrende opptatt av ting som numerologi uansett.

Men sett at han hadde det. Og sett at han hadde betraktet og lagt merke til visse detaljer rundt Emilias kropp. Hadde det vært så farlig? For alt han vet så vil det kanskje en dag dukke opp en quiz der man må vite ymse detaljer om Emilia for å vinne mange millioner og så vil det dermed være helt essensielt å vite at hun har øyne som er så dypt blå at de speiler verdensrommet og havdypet i vel så stor grad eller at hun har lysebrunt skulderlangt hår som er naturlig bølgete og som nesten alltid er løst. Og så kunne denne quizzen ha en bonusrunde der man vant om man kanskje en dag hadde lagt merke til omrisset av et par pupper under en litt tettsittende t-skjorte med Mikke Mus på og tatt seg i å tenke at det skulle vært sommer og 40 plussgrader eller noe annet som gjorde det nødvendig at hun droppet t-skjorten og satt der i bare bh, uavhengig av at bare bh ikke alltid er så akseptert på bussen de begge tar til skolen eller i akademiske sirkler når man liksom skal lytte til en lærer som snakker om andre verdenskrig. Kanskje er de gangene han muligens kanskje får med seg en del detaljer rundt Emilias kropp og andre attributter øvelse for den dagen han må prøve seg på denne quizzen. Han tenker så som så at man vet jo aldri og legger merke til at hun har et lite glippe mellom fortennene og litt utstående ører. Ikke at det har noe å si og det er slett ikke derfor han finner frem en gammel dvd som egentlig tilhører Julia og ser Dumbo den kvelden. Og når Julia så kommer hjem og finner han med tårene trillende mens han ser den scenen der Dumbo treffer moren sin og hun synger «Baby Mine» mens han mumler for seg selv om at alle med utstående ører fortjener å ha moren sin hos seg er det også helt tilfeldig.

Neste morgen spiser han, Julia og resten av den lille familien Borge frokost og han for sin del leser en avis som han later som han finner så gripende og fascinerende at han ikke merker seg at Julia erter ham og kommenterer hans interesse for rettighetene til folk som tilfeldigvis har utstående ører. Hun sier at det er nobelt og aktverdig av ham og det er ikke det minste som om alt hun sier har en undertekst der det står «ååå så søtt, broren min er forelsket». Om det hadde vært det ville det heller ikke stemt for han er ikke forelsket. Fakta er at han er immun. Litt på samme måte som han pleier å unngå å bli syk når resten av klassen hoster og snufser seg gjennom forkjølelser er han immun mot forelskelser.

 

Han har bare lagt merke til enkelte ting som har med Emilia (smak på navnet, smaken av bølgeskvulp og markjordbær og lange sommerdager på hytta) Mistel (som i misteltein, ikke at det har noe å si) å gjøre. Det er alt. Dessuten har han telt feil og det sier alt. Den dagen i engelsktimen oppdager han det. Hun har seksten fregner på nesa, ikke femten. 

4 kommentarer
    1. Jeg spiller også Zelda og har hatt alle spillene fra Nintendo, gjennom 64, Game Cube og til Wii. Det siste spillet er jeg ikke ferdig med, men de andre har jeg klart Etter mange, mange, mange timer 🙂

    2. Zelda-spill tar mange timer, mange herlige timer <3 Og jeg har to Zelda-spill til Nintendo Wii, men de har jeg ikke kommet særlig langt på fordi jeg gir opp fort og ofte finner det mer praktisk med spill man kan ta med seg (på Nintendo 3DS for eksempel). Takk for kommentaren, fint at det er mange flere Zelda-fans =D

    3. Søt, liten tekst, jeg likte sistesetninga 🙂 Jeg hadde nok likt den bedre om den var litt mer subtil, sånn som den er nå skjønner man jo at hovedpersonen er forelska i Emilia hele veien, men hadde det kommet litt diskret fram, hadde man sittet igjen med en skikkelig aha-opplevelse etter sluttsetninga, og da hadde det nok virka sterkere på meg, på en måte. Nå bare synser jeg litt, altså 🙂

    4. Fint at teksten falt i smak og var søt. Jeg ser hva du mener, samtidig som det på en måte var litt bevisst usubtilt også. Uansett var det et godt poeng og jeg skal ta det til etterretning når jeg skriver senere noveller 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg