Vicious og tankespill

Heisann! Livet er fint fordi jeg har fine planer i morgen kveld: https://www.facebook.com/events/1637038916524440/ og fordi jeg deltar på masse skrivekonkurranser for tiden og i tillegg er godt i gang med et diktprosjekt som virkelig engasjerer meg. 

Med det sagt så er det en del litterære ting som jeg syns er dumt for tiden og mens det er forskjellige saker så er alt sammen med på å skape mindre mangfold litteratutmessig sett. For det første blir færre bøker anmeldt og det bekymrer meg av flere grunner. En grunn er mitt eget ønske om å bli forfatter etter hvert og et kanskje selvsentrert, men samtidig naturlig ønske om å bli lagt merke til hvis eller når jeg blir det, men utover det handler det også om at det finnes så mange flere forfattere enn de mest kjente og hvis man bare slipper frem de mest kjente som Jo Nesbø så er det synd. Og jeg sier ikke at avisene ikke skal skrive om Jo Nesbø og andre virkelig kjente forfattere, men det bør også vies plass til de nye stemmene, ikke minst fordi de forfatterne som er kjente og svære jo også var nye og ukjente en gang de og. I tillegg til dette virker det som om alle skrivesteder på nettet forsvinner. Skrivebua og Dikt.no hører fortiden til og snart kan det også hende at Diktkammeret blir lagt ned og dette handler ikke om mitt behov for å dele tekstene mine på nettet for i verste fall har jeg alltids Facebook og bloggen min, men Skrivebua skapte forfattere, Dikt.no var et trivelig sted selv om jeg aldri følte meg helt hjemme der og jeg blir mer og mer glad i Diktkammeret selv om jeg aldri har vært finalist og ikke pleier å få så mye kommentarer og ååå, vi trenger slike nettsteder, forum for å treffe likesinnede mens man i samme slengen utvikler seg som forfatter. Og det virker som om alle steder på nettet der man virkelig kan utvikle seg som skribent forsvinner og jeg liker ikke den utviklingen. Ellers så har Tronsmo fått utkastelsesordre og det er innmari teit. Det skal innrømmes at jeg bare liker Tronsmo der mange virkelig elsker Tronsmo, for selv om jeg syns Tronsmo har herlig atmosfære og et herlig utvalg grafiske romaner, finner jeg oftere ting som frister meg på kjedebokhandler som Ark, Tanum og Norli og får dekket Fantasy-behovet på Outland. Samtidig trenger vi alternativer, vi fortjener det faktisk og Tronsmo har mye unikt man ikke finner andre steder. Og greia er at alle disse tre sakene hver på sin måte lukker det litterære miljøet i Norge, noe som er en bekymrende utvikling som jeg håper bedrer seg. 

Nok om det. Siden sist har jeg ellers bestemt meg for å låne en bok av Terry Pratchett hver gang jeg er på biblioteket en stund fremover siden jeg alltid syns det er virkelig fælt når forfattere dør og jeg har ellers kastet bort irriterende mye tid på å spille Maxi Yatzy på internett siden jeg har for mye fritid. Jeg tror også at jeg muligens kommer til å runde internett snart siden jeg er på nettet alt for mye for tiden og jeg driver nedtelling siden ikke neste uke, men uka etter vil bli helt perfekt uansett =D 

Også har jeg lest ut “Vicious” og den var ååå, så awesome altså! <3 <3 <3 Det er noe ytterst tilfredstillende med de bøkene som virkelig engasjerer og får deg til å stille spørsmål og tenke masse i samme slengen samtidig som det er enormt underholdende. Så nå tenkte jeg å poste en brilliant bok trailer for denne boka som jeg fant på Youtube og deretter min anmeldelse og bruke resten av dette innlegget på det. Og så kommer neste innlegg på søndag regner jeg med. Vi bables og god fornøyelse!

Vicious av V.E. Schwab

 

Victor and Eli started out as college roommates?brilliant, arrogant, lonely boys who recognized the same sharpness and ambition in each other. In their senior year, a shared research interest in adrenaline, near-death experiences, and seemingly supernatural events reveals an intriguing possibility: that under the right conditions, someone could develop extraordinary abilities. But when their thesis moves from the academic to the experimental, things go horribly wrong. Ten years later, Victor breaks out of prison, determined to catch up to his old friend (now foe), aided by a young girl whose reserved nature obscures a stunning ability. Meanwhile, Eli is on a mission to eradicate every other super-powered person that he can find?aside from his sidekick, an enigmatic woman with an unbreakable will. Armed with terrible power on both sides, driven by the memory of betrayal and loss, the archnemeses have set a course for revenge?but who will be left alive at the end? 

Dette er Goodreads synopsis for denne boka og det hørtes i mine øyne svært lovende ut. Og det fine var at det også var en herlig bok, den var faktisk helt genial =D

Jeg har ikke tenkt å si så mye mer om handlingen siden jeg postet synopsiset, men kort oppsummert er dette en bok om superhelter som gir en ny vri på superhelt-sjangeren og er awesome mens den gjør det. For ååå, denne boka er veldig godt skrevet og enormt engasjerende på samme tid, en herlig kombinasjon som bidro til at jeg koste meg skikkelig.

For det første liker jeg karakterene og hvor nyanserte de er. Alle i denne boka tar smarte beslutninger så vel som dårlige, ingenting er svart hvitt. Og man heier kanskje likevel litt mer på Victor enn Eli, men ingen av dem er virkelig sympatiske karakterer og det gjør dem så fascinerende. Man kan forstå den karismatiske Eli når han gjør grusomme ting fordi han virkelig tror at det han gjør er det rette og man har sympati med Victor samtidig som han har en kjølighet ved seg som kan være oppriktig bekymrende. Og så har vi Mitch, Serena og Sydney som hver på sin måte blir brikker i et spill som er større enn dem selv og det er så intenst og spennende å følge.

Jeg liker også hvordan det hoppes i tid og alt fortelles i flash backs på en måte som her fungerer veldig godt. Jeg liker å bruke puslespill som metafor, men det er jo slik her, vi får utdelt brikker litt etter litt og til slutt er puslespillet ferdig og det løser seg på en ytterst tilfredsstillende måte. Dette er en bok som dessuten får deg til å stille spørsmål selv for hva gjør noen til en helt og en annen til en skurk, hvor trekker man streken og når krysses den? På sett og vis minner denne boka meg litt om Batman-filmene til Christopher Nolan rett og slett fordi også dette er et bevis på at det ikke finnes noen enkle svar og at ting kan være både intellektuelt og tankevekkende selv om det handler om superhelter. Og oppi alt sammen er det samtidig en klassisk historie om det gode og det onde og om hevn i samme slengen, ååå det er jo genialt!

Med andre ord likte jeg denne boka innmari godt og vil at den skal leses og nytes av et bredt publikum. Det er intenst, spennende og fortreffelig skrevet og jeg koste meg hele veien. Jeg syns fortsatt at noe mangler for å gjøre at jeg er helt i himmelen, men det er så sannelig en sterk femmer og en meget klar anbefaling og det er jo supert.

Og her kommer litt sitater fra boka for å avslutte denne anmeldelsen:

?Plenty of humans were monstrous, and plenty of monsters knew how to play at being human.? 

*

?All Eli had to do was smile. All Victor had to do was lie. Both proved frighteningly effective.? 

*

?He wanted to care, he wanted to care so badly, but there was this gap between what he felt and what he wanted to feel, a space where something important had been carved out.? 

*

?Victor wondered about lots of things. He wondered about himself (whether he was broken, or special, or better, or worse) and about other people (whether they were all really as stupid as they seemed). He wondered about Angie – what would happen if he told her how he felt, what it would be like if she chose him. He wondered about life, and people, and science, and magic, and God, and whether he believed in any of them.? 

*

 

?The paper called Eli a hero. The word made Victor laugh. Not just because it was absurd, but because it posed a question. If Eli was really a hero, and Victor meant to stop him, did that make him a villain? He took a long sip of his drink, tipped his head back against the couch, and decided he could live with that.? 

10 kommentarer
    1. Ja, fremtiden ser mørkere ut litterært. Vi drev jo Nettpoeten.com frem til 2012 og hadde et svært aktivt skriveverksted der. Men desverre mistet vi litt energien. Å holde et verksted for tekst levende og faglig er kjempekrevende, og vi ble utbrent av arbeidet tilslutt. Slik du skriver som Skrivebua, så kom det også forfattere fra Nettpoeten, og vi rakk to egne utgivelser.
      Da vi ansvarlige ikke orka å skrive selv, valgte vi å gi slipp. Nå er det kanskje tid for å vurdere å komme tilbake, dersom man orker med arbeidsmengden. Som du påpeker forsvinner jo alle de nettbaserte verkstedene en etter en, og det er selvfølgelig trist. Og Tronsmo .- du vet hvor jeg står der. Jeg elsker den jo og er svært trist over at den forsvinner om dagen. Jeg bekymrer meg også over tekstanmeldelsene, selv om jeg personlig ikke er kjempeglad i å vise meg frem og vurderes.

    2. Takk for en lang og tenksom kommentar, vi får håpe det bedrer seg. Det skjer jo mye fint i litteraturens verden også, det er ikke det, men for et mangfold på bokhandelfronten håper jeg virkelig Tronsmo består og for fremtidige forfattere håper jeg det fortsetter å finnes skrivesteder på nettet og tekstanmeldelser (selv om jeg forstår godt ønsket ditt om ikke å vises frem og vurderes).

    3. Ja, jeg håper også det holder frem med anmeldelser. Jeg er glad i å lese disse, og ble svært skuffa da VG kuttet. Det er viktig å vise frem nye stemmer 🙂

    4. Jeg må legge til at jeg har ingenting i mot konstruktiv kritikk på tekst og vurdering, også kritisk der, altså. Jeg skrev nok en smule fort. Jeg kan også så klart vurderes med anmeldelser. Alt som går på tekst er ok, men å vurderes som meg og å gi personlige intervjuer er verre. 🙂 Jeg har gjort det på vegne av jobben, og selv om det gikk fint, så er jeg ikke superdyktig på det. Jeg skjønner at jeg var uklar. Slik kritikk som går på arbeidene mine er jeg alltid superglad for, og de gangene jeg fikk det på Nettpoeten, i skrivegruppe eller inne på diktkammeret har det vært superlærerikt og dannende. Jeg tror ikke jeg skal skrive tilbakemeldinger klokken tre om natta, det ble uklart,

    5. Jeg skjønte for så vidt poenget ditt før oppklaringen, men takk for å ha gjort det enda tydeligere hva du mente. Og jeg ser den, konstruktive tilbakemeldinger er jo kjempeviktig og veldig lærerikt, men å vurderes som seg selv blir jo noe annet igjen. Har personlig få erfaringer med å bli intervjuet så jeg vet ikke helt hvordan jeg ville taklet en sånn situasjon.

    6. Takk fordi du forstod. Kanskje jeg ikke var like uklar som jeg trodde. 🙂 Ja, feks. når noen skriver på bloggen og er konstruktive på en tekst er jeg jo veldig glad for det, fordi alle tilbakemeldinger speiler ulike lag av leserollen, og bare slik blir man dyktigere. Ja, jeg har litt prestasjonsangst, og synes denne grensen over på selvet er en smule skremmende. Jeg har ikke gitt mange intervjuer, men jeg merka at jeg ble veldig bevist på meg selv da journalisten i tillegg til å snakke om jobben, begynte å stille masse spørsmål om meg. Heldigvis var jeg kutta vekk i selve intervjuet, bortsett fra bildet og hvem jeg er og noen få jobbrelaterte kommentarer, og journalisten fikk virkelig museet til å skinne. Erfaringen var jo lærerik og journalisten dyktig, men jeg ble veldig usikker, fordi fokus likevel lå veldig på meg. Dersom jeg skulle få til denne forfattergreia, så vil jeg jo at tekstene skal ha hovedfokus, ikke jeg. Selv om jeg så klart skjønner at det må bli en sammenheng mellom meg og tekst også. Men jeg trenger jo ikke å bekymre meg for det, for øyeblikket skriver jeg jo for skrivingen og kunnskapen, så får vi se om jeg makter å ta teksten videre.

    7. Ohh, godt å høre at du likte vicious så godt :)! Den har jeg også lyst til å gi en sjanse!
      Ja , jeg synes også det er utrolig trist når store forfattere dør! Da mister vi en så stor stemme 🙁 Så jeg finne noe jeg kan lese som er skrevet av han :p
      – Siri

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg