Der jeg anmelder, les: musikalnerdebableelskepåer om nye Into the Woods filmen =D

Heisann! Det er nesten april, jeg klarer nesten ikke å skjønne at det allerede er nesten april, tiden går sååå fort. Og jeg plukket en hestehov i stad og var helt i ekstase over hestehov på en solfylt vårdag =D Ellers har jeg dilla på ymse ordspill, sånne videoer på Youtube der man kan se på at andre spiller spill mens de kommenterer i vei og å fargelegge i fineste fargeleggingsboka, det finnes så mange ting jeg kan skrive blogginnlegg om fremover at det virkelig inspirerer meg og jeg har 345 kr igjen på gavekortet mitt på Stovner Senter og det skal etter planen resultere i innkjøp av klær, hårpynt og kanskje et blad eller to (vurderer også sterkt å kjøpe inn litt brus fordi butikkene er stengt torsdag og fredag og jeg trenger jo tilgang til Cola eller Sprite likevel, men vi får se). Ellers så er planen min å bruke denne enormt populære bloggen (ha ha, så morsom jeg er, ha ha ha) til å oppsummere mars måned på torsdag eller fredag regner jeg med, men i dag har jeg tenkt å endeligvis anmelde, trommehvirvel, “Into the Woods”-filmen fordi nå har jeg jo sett den. 

Ellers har jeg en plan om å dra på kino på fredag og dilemmaet nå er om jeg skal se “Into the Woods” igjen, “Annie” (som jeg trenger å se fordi det er “Annie”, men som jeg er bekymret for å se fordi jeg er ganske skeptisk til den på forhånd og anmeldelsene har vært ganske lunkne, dessuten settes den nesten ikke opp på originalspråket og det er jo epic fail) eller “Cinderella” (mest fordi jeg er teit og barnlig og faktisk har veldig lyst til å se “Frozen”-forfilmen). Neste gang jeg blogger vet jeg nok hva det ble eller blir. 

Men da, her kommer først noen utvalgte øyeblikk fra “Into the Woods”-filmen og så kommer min laaange og særdeles grundige anmeldelse. God fornøyelse og så bables vi!

Agony 😉 ELSKER ELSKER ELSKER denne scenen i filmen, det er så over-the-top og teit og morsomt og dramatisk og ååå <3 Særlig 3:46 inn i klippet er fantastisk, elsker uttrykket når han synger “the girl must be mad” 🙂 

Last midnight! Drøm: en dag være like flink til å skrive som Meryl Streep er til å være skuespiller. Det hadde vært noe, det…

On the steps of the palace 🙂 Jeg liker denne scenen veldig godt og så er jeg jo i utgangspunktet veldig fan av Anna Kendrick og det gjør alt enda bedre.

Into the Woods-filmen

 

Helt siden første gangen jeg hørte om «Into the Woods»-filmen har jeg gledet meg enormt. Dette er i grunnen helt naturlig siden «Into the Woods» er en av mine definitive musikalfavoritter og en musikal der jeg elsker musikken, karakterene og ikke minst tekstene som er helt brilliante. Mens det er mange musikaler jeg liker er «Into the Woods» kanskje den musikalen som jeg har mest lyst til å sitere i tide og utide, det er så mye episkhet der. Og etter å ha ventet i noe som har føltes som en evighet eller to (eller tre) fikk jeg på lørdag endeligvis sett filmen (som jeg for øvrig har veeeldig lyst til å se flere ganger og SKAL ha på dvd) og konklusjonen er at dette er supert.

Jeg har skrevet om «Into the Woods» før, eksempelvis da jeg så dvd-en med en oppsetning fra rundt 1990 filmet live fra scenen (noe som fortsatt er den ultimate versjonen av «Into the Woods» i mine øyne), men kort oppsummert er dette Stephen Sondheim som leker med eventyr på den mest fenomenale måten i verden. Vi har Askepott, Rødhette, en baker og hans kone, en heks, Rapunzel og Jack fra Jack og Bønnestengelen og så mikses alle disse eventyrene til en sammenhengende helhet før alt ender lykkelig og alt er idyllisk og man tenker at det var det før man kommer på at dette bare var første akt. Deretter kommer andre akt der en masse karakterer dør og der det er en veldig misfornøyd kjempe og ting generelt sett går til helvete før ting ender bittersøtt, men håpefullt. Og jeg elsker vrien på eventyrene og vrien på karakterene og moralen om at man bør være forsiktig med hva man ønsker seg siden man risikerer å få det. Så ja, siden jeg i utgangspunktet elsker omtrent alt med denne musikalen gledet jeg meg veldig til den nye filmen. På samme tid var jeg også veldig spent for jeg hadde hørt ganske mye forskjellig om ting som var forandret i filmen og at det var færre dødsfall og dessuten er det jo produsert av Disney og til tross for eventyrfigurene er ikke «Into the Woods» i utgangspunktet noen veldig Disney-aktig historie i og med at ting er mer diffust og ambivalent er det gjerne er i Disneys animasjonsfilmer og sånt. Det fine er at «Into the Woods» som film funket veldig godt i mine øyne og var en super opplevelse.

For det første liker jeg stemningen, musikken og fotografiet. Det er en skikkelig mørk og trolsk eventyrskog som er settingen for det meste som skjer og det er innmari fint og atmosfærisk å se på, med en score som underbygger stemningen på ypperlig vis. Og ååå, skuespillerne. Meryl Streep i første omgang er perfekt, jeg ELSKER henne som heksa, hun går så inn i rollen med hud og hår og gir alt og samtidig merkes det at hun har det utrolig gøy i rollen som heksa (noe som ikke er noe rart siden heksa i «Into the Woods» er kjempekul og enormt fascinerende). Videre er de to yngste skuespillerne (Daniel Huttlestone og Lilla Crawford) kjempeflinke som henholdsvis Jack og Rødhette, jeg liker James Corden godt som bakeren og Emily Blunt er super som bakerens kone (jeg er veldig fan av bakerens kone som karakter, hun er super). Og så har vi Anna Kendrick som er fantastisk som Askepott i tillegg. Yay! En annen grunn til å se denne filmen er selvsagt Johnny Depp, men jeg anbefaler folk å dra mer for de andre tingenes skyld enn hans skyld for han er kul her, men han har også en veldig liten rolle som er fort overstått. Uansett, alle skuespillerne er supre og jeg glemte meg nesten, men ååå, prinsene, særlig Chris Pine som Askepotts prins. Deres versjon av sangen «Agony» er alene verdt kinobilletten.

En fin ting med denne filmen er at det er masse musikk. Vær forberedt på at dette er en musikal-musikal der nesten alt synges (jeg har lest om folk som ikke en gang var forberedt på at det var en musikal og ja, dette er musikal deluxe, inntil margen). Jeg elsker jo musikken og jeg syns det var en masse musikalske høydepunkter. «Agony» er et høydepunkt, men andre veldig fine numre er «On the steps of the Palace», «Last Midnight», «It takes two», «Giants in the sky» og «Moments in the wood? bare for å nevne noen.

Som det kanskje kommer frem liker jeg denne filmen veldig godt. Det er likevel ikke en perfekt film. Filmens største problem er at i overføringen fra scene til film så får man nødvendigvis ikke beholdt aktene og denne musikalen er egentlig litt avhengig av å være delt opp i to akter. Slik det er løst fungerer for så vidt greit, men det er likevel ikke en helt sømløs og glidende overgang og om man ikke vet bedre er det lett å tenke at filmen er ferdig når alt tilsynelatende har ordnet seg, samtidig som det altså gjenstår en del. Jeg savner også personlig noen av sangene som ikke er med i filmversjonen og det er forståelig at de er valgt bort, men «Agony (Reprise)» som er med i andre akt av teaterversjonen (som jeg trenger å se inn real life forresten, milde melkespann så vidunderlig det hadde vært om et eller annet teater i Oslo hadde satt den opp) er jo helt brilliant på grunn av dverge-delen i den. Jeg er også usikker på noen av endringene som er gjort og siden det ikke er mulighet til å bruke så mye tid som i en teater-utgave så går ting litt fort i svingene i ny og ne.

 

Med det sagt så er jeg mest fornøyd for det var så mye fin musikk og det var så mye som jeg elsket og dessuten var stemningen i salen super med masse latter og tilfredshet å spore. Terningkast 5!

6 kommentarer
    1. Har sett traileren, og det virker som en ganske kul film! Meryl Streep er jo helt rå uansett hva hun gjør, så kan lett se for meg hvor god hun er her. Det er alltid vanskelig å ikke sammenligne en film basert på et teaterstykke eller ei bok med originalversjonen når man har et så nært forhold til den, så jeg skjønner godt at de småtinga du nevner er litt frustrerende.

    2. Det er en veldig kul film og heia Meryl Streep 🙂 Og jeg vil understreke at småtingene nettopp er småting, i det store og det hele var jo dette en innmari super kino-opplevelse, men fint at du forstår at småtingene trekker litt ned.

    3. Herlighet! Agony er supergøy – måtte se klippet to ganger. Når de river opp skjortene sine for å vise sin smerte – digger det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg