Lenge leve livet =D

Heisann! Siden sist har jeg gjort en masse fine ting som å låne bøker på biblioteket, se teater (noe jeg ganske snart vil komme tilbake til), gått turer og vært på familiesammenkomst i Son og alt dette har vært supert. På den litt mer negative siden var fredag ettermiddag veldig dramatisk for Snickers (verdens aller fineste hund i hele verden) ble angrepet av en annen hund da jeg gikk tur med ham. Vi hadde gått ettermiddagstur i snaut fem minutter da jeg hørte en mann rope “pass dere” og deretter så en løs hund løpe i full fart mot Snickers og gå rett til angrep. Selv om det føltes som angrepet varte i en evighet varte det heldigvis svært kort tid og jeg og Snickers kom oss snart unna og heldigvis del to slapp vi begge med skrekken takk og lov (jeg og mamma gikk også en tur til veterinæren etterpå for å sjekke og Snickers hadde ikke blitt bitt eller skadet og var bare litt i sjokk, noe jeg for så vidt var selv). Men uff, jeg har aldri opplevd noe sånt før og jeg håper jeg aldri opplever noe liknende igjen (og eieren av den angripende hunden tenker jeg nå på som en skikkelig dust for du mister ikke bare kontrollen om du har en hund som er vill nok til å gå til angrep på en helt uskyldig dvergschnauzer, dessuten er det faktisk båndtvang, ærlig talt).

Nok om det. Livet er jo mest ganske fint. Dessuten er det utrolig masse kult som skjer i mai og mai er faktisk ikke så lenge til det heller så hurra. Og jeg fargelegger masse, jeg leser og skriver, jeg finner på mye kult og ja, livet er en fin dings! Men da tenkte jeg å drikke te og å prioritere andre ting enn bloggerier så nå tenkte jeg å poste en trailer og deretter en anmeldelse av “Lenge leve livet” på Oslo Nye Teater og så kommer neste blogginnlegg enten tirsdag eller onsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Lenge leve livet!

 

Fakta: jeg er veeeldig glad i MGP og slik har det alltid vært. Med andre ord var det en selvfølge at jeg så klabert skulle se «Lenge leve livet» som er en musikal basert på norsk MGP gjennom 55 år og som også er en musikal som virkelig ER MGP-ish fra ende til annen siden alt folk sier og synger er hentet fra norske MGP-bidrag. Og kort oppsummert handler det om fem karakterer som lever i en MGP-verden der alt er sang og spill og glede og kjærlighet fra morgen til kveld. Så er det en av karakterene, Lena, som oppdager monotonien og repeteringen i verdenen de lever i og leter etter ordene som ikke finnes i MGP-verdenen og etter det skjer det ting og tang og alt er ganske interessant i grunnen.

Og det er også ved plottet mitt største problem med denne musikalen ligger for det er kanskje jeg som overanalyserer en del (noe som hadde vært helt typisk meg), men slik MGP-verdenen i denne musikalen males frem kunne dette nærmest vært en dystopi om farene ved et samfunn der alt er lykke og kjærlighet og koselige ting hele tiden siden livet ikke er sånn. Livets utfordringer og konflikter er med på å utvikle oss og det faktum at MGP-verdenen i denne musikalen ikke åpner for denne utviklingen er med på å skape et virkelig spennende konsept som jeg skulle ønske hadde blitt dratt litt lenger. Det er så sterkt potensiale her og jeg føler at ting løser seg litt for lett og at det er noe som mangler.

Det som dog er fint er at dette i grunnen er det eneste man kan trekke ned for i denne musikalen for dette er innmari fint. Særlig andre akt er engasjerende og fascinerende og holder på interessen så til de grader og dessuten er det noe for alle. For de eldre er det et gjensyn med nye vrier på gamle MGP-klassikere og for yngre publikummere er det nok av nyere slagere som formidles på spennende og kreative måter. Dessuten tror jeg fast bestemt at absolutt alle innerst inne har litt sansen for MGP og hvis man ikke har sansen for det så elsker man å hate det og det blir igjen litt den samme greia. Og dette er en musikal som på ypperlig vis bruker MGP til å skape noe skikkelig kult som så definitivt er verdt å se.

For eksempel er skuespillerne supre. Anders Hatlo og Birgitte Victoria Svendsen har flere supre øyeblikk, Helle Haugen har et av forestillingens høydepunkter med «Intet er nytt under solen», Petter Vermelis «Fairytale» er helt nydelig fremført og Ingvild Holthe Bygdnes synger supert og viser seg som meget tøyelig. Og det skinner liksom så godt i gjennom at alle skuespillerne virkelig har det kjempegøy og de gir alt i en musikal der det skjer noe hele veien og det synges, spilles, danses og løpes med brusende, berusende energi. Yay!

Videre er kostymene brilliante, scenografien er enkel, men svært gjennomført og smart og koreografien er virkelig spesiell og fascinerende. Og jeg liker arrangementet av musikken og at Trond Lindheim er kapellmester og at det er regissert av Åsleik Engmark som jo er awesome i utgangspunktet. Dessuten er hele musikalen preget av varme farger som man blir glad av og det er også et pluss.

 

Konklusjonen er altså at jeg likte dette ganske så godt. Jeg syns riktignok ikke at dette lever 100 % opp til potensialet, men på samme tid er ikke det så farlig for det er originalt og det er kvikt og det er så masse sjarm og MGP-glede at eventuelle småting tilgis. Terningkast 5 og kom dere på teater!

6 kommentarer
    1. Jeg syns en del av de gamle MGP-sangene er ganske slitsomme og fæle, helt ærlig, sjøl om jeg liker å se på den internasjonale finalen hvert år. Dette høres likevel veldig interessant ut, og jeg må innrømme at ut fra vissheten om at dette er en MGP-musikal, ville jeg ikke ha mistenkt den for å ha et så kult plott!
      Uff, ekkelt å høre om den aggressive hunden. Bra det gikk fint med både deg og Snickers!

    2. Ja, det er bra at det gikk fint med meg og Snickers, takk og lov. Og jeg er i utgangspunktet mer glad i internasjonal MGP enn norsk MGP selv, men det var en veldig kul musikal som absolutt var interessant.

    3. Så bra det gikk bra med hunden din! Det er virkelig skummelt når det kommer en løs hund som går til angrep.
      Jeg liker også ganske godt MGP, men mannen min kan ikke fordra det så jeg bruker å se på den internasjonale finalen men ikke delfinaler og sånn. Jeg kunne godt tenke meg å se Lenge leve livet. Det måtte jo være fantastisk 🙂

    4. Uff, stakkars Snickers! Synes det er så dumt at det er så mange hundeeiere som lar hunden sin gå løs overalt. Det er ganske risikabelt, spesielt hvis det er snakk om raser som er kjent for å være aggressive, eller store hunder som prøver seg på lekeslåssing med små hunder som oppfatter dem som en trussel :/
      Bra at Snickers og du slapp unna fra det med skrekken, og håper det ikke skjer igjen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg