Hold me closer av David Levithan og andre finheter :)

Heisann! I dag har vært en fin dag som etterpå vil bli finere pga. filmkveld på Humanismens Hus der de viser ” The Imitation Game” (som vil bli anmeldt etter hvert, men jeg er usikker på når) og middag på Burger King (sistnevnte av ren latskap siden jeg ikke har tid til å lage ordentlig middag i dag). Og i morgen har jeg fine planer og i neste uke er planene enda finere igjen så yay! Ellers så er dette mitt nyeste fargeleggingsprosjekt, jeg syns det ble ganske fint:

Det er til og med rimepoesi involvert! Yay! Men da tenkte jeg å poste et bilde av og deretter en anmeldelse av boka “Hold me closer” av David Levithan og bruke resten av dette innlegget på det og så kommer neste innlegg på søndag. Vi bables og god fornøyelse!

Hold me closer av David Levithan eller Karolinemagnet: The Musical

 

It?s Tiny Cooper?s turn in the spotlight in this companion novel to New York Times bestseller Will Grayson, Will Grayson.
 
Jazz hands at the ready! Tiny Cooper (?the world?s largest person who is also really, really gay?) stole readers? hearts when he was introduced to the world in the 
New York Times bestselling book Will Grayson, Will Grayson, co-authored by John Green and David Levithan. Now Tiny finally gets to tell his story?from his fabulous birth and childhood to his quest for true love and his infamous parade of ex-boyfriends?the way he always intended: as a musical! Filled with honesty, humor, and ?big, lively, belty? musical numbers, the novel is told through the full script of the musical first introduced in Will Grayson, Will Grayson.

*

Det over er Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok hvis omtrent eneste problem er at det nesten føltes for opplagt at jeg kom til å elske den. For noen ganger leser man bøker og så overrasker de deg med å være helt brilliante, nydelige og vidunderlige og andre ganger har man litt forventninger om at det skal være fint, men så er det enda bedre enn man tror. Med denne boka lå det eksepsjonelt i kortene at det ville være elsk siden det beskrives som en musikalroman og i bunn og grunn ER en musikal i romanform og med det kan det jo nærmest ikke bli mer karolinsk. Og ååå, jeg er så glad i denne boka, jeg er så «vil rope ut min kjærlighet fra balkongen, juble på bussen, bable om den til alle jeg kjenner»-glad i denne boka for den var virkelig helt fantastisk.

Men la oss forklare litt. I boka «Will Grayson, Will Grayson» av John Green og David Levithan, en bok jeg forøvrig leste og likte for noen år siden var det altså en karakter som het Tiny Cooper og som jeg da var litt usikker på. Altså, jeg likte ham absolutt, men han tok så stor plass på så mange måter og var nesten litt for mye av det gode. I «Hold me closer» (eller «Hold me closer: The Tiny Cooper Story» som er den fulle tittelen som jeg er litt for lat til å bruke) er det Tiny Coopers historie som formidles fullt og helt og der forstår man det og alt som jeg var litt usikker på med karakteren før er ting jeg ender opp med å elske dypt og inderlig. For ååå, Tiny Cooper ER en fantastisk karakter og historien hans er viktig. Det er historien om en homofil gutt som tar stor plass både rent bokstavelig talt og som personlighet siden han føler så dypt og sterkt og intenst. Og mer enn det handler det om en gutt som prøver å finne seg selv og også prøver å finne ut av det forvirrende og rare som er kjærligheten. Det er disse to tingene jeg føler som hjertet i historien og det som løfter dette fra bare å være en bok jeg elsker på grunn av formatet til å være en bok jeg også elsker fordi den formidler noe betydningsfullt og samtidig skaper en karakter som virkelig fascinerer og engasjerer meg.

Og dette er en sånn anmeldelse som egentlig mer er meg som obsesser, jubler, nerder og er happy, men jeg ble så glad i denne boka fordi karakterene er så fine og den forteller en fin historie og David Levithan skriver så godt. Ellers så handler sant nok mye av appellen om musikalaspektet for dette er den mest musikal-ete boka jeg har lest noen gang tror jeg. Hele boka er i stor grad sangene fra musikalen til Tiny Cooper og jeg satt liksom og leste hele boka mens jeg oppe i hodet mitt tenkte frem melodier til sangene slik at alt hadde et mentalt soundtrack liksom. Og det er så fine sangtekster og jeg har så lyst til å høre dem in real life, slik jeg generelt sett inderlig gjerne skulle sett denne musikalen i virkeligheten. Dessuten er det popkulturelle referanser og perfekt for musikalomane personer og musikalreferanser er det også en hel del av. I tillegg er dette en bok om homofili siden Tinys homofili er en sentral del av ham og det er et tema som alltid er aktuelt og som vi virkelig trenger litteratur om siden det dessverre fortsatt er folk som ikke forstår at man rett og slett skal være fri til å elske hvem som helst uansett kjønn. Så ja, denne boka er herved en av mine favoritter og en bok jeg er ganske sikker på at jeg vil elske så lenge jeg elsker bøker og musikaler (og jeg tror ikke det vil gå over noen gang så). Terningkast 6 og nå skal jeg sitere maaaasse:

This is a big, lively, belty number ? because, let?s face it, if Elphaba got to sing «Defying Gravity» at the start of Wicked, she?d be much, much happier throughout the entire show.

*

?LYNDA: Don?t get trapped into thinking people are halves instead of wholes.
TINY: People are halves?
LYNDA: They?re not trying to sell you on it yet, but believe me, they will. The idea that two is the ideal, and that one is only good as half of two. You are not a half, and you should never treat someone else like a half.
Agreed?
TINY: Agreed!? 

*

?This should be the most homoerotically charged baseball dance number since ?I Don’t Dance? in High School Musical 2.? 

*

If act one in life is about finding yourself, act two is about finding everyone else.

*

This is the dangerous thing about musicals. Most of them assume that as soon as you find your voice, you’ll use it to sing to someone else.

*

Love is the most common miracle. Love is always a miracle, everywhere, every time. But for us, it?s a little different. I don?t want to say it?s more miraculous ? it is though. Our miracle is different because some people say it?s impossible. But let me tell you – it?s possible. Very possible.

*

TINY (in a Sondheimian frenzy)

(Jeg ELSKER at jeg er såpass glad i musikaler og Stephen Sondheim at å kale noe ?Sondheimian? gir fullstendig mening.)

*

It might feel like the end of the world–
but it’s the beginning of your art.

*

There is this amazing scene at the end of the first act of Once (karolinsk kommentar i parentes: det siktes her til musikalversjonen av Once fremfor film-musikalen, noe som er viktig å være klar over) when Guy gets on top of the bar and starts to play «Gold». The crowd is hostile at first, but one by one, they start playing instruments and dancing, and soon the whole stage is alive with music, as Girl wanders among the crowd, her face beaming with awestruck wonder at the remarkable thing that this song is doing. It?s a perfect picture of what we musical devotees believe ? that the right song at the right time can stop all the clocks, wipe away all the cares, and gently make you see the world in a new way. We believe this because ultimately this is what we have to offer. Music. Words. Songs. A little light choreography.

(Dette! Det aller siste utdraget, jeg forstår det så godt for det er så sant for meg. Og det er noe magisk når en bok snakker til deg på den måten <3)

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg