Om å se Book of Mormon og Matilda på teater – anmeldelseskos =D

Heisann, livet er en fin dings siden jeg alltid har en hel haug med ting å glede meg til og over og det av og til føles inderlig lett å fokusere på det frem for ymse bekymringer. Det er dog bittelitt irriterende at jeg har Dropbox for å lagre dokumenter og den nå var så full at den måtte oppgraderes sånn at jeg må betale ca 100 kr for det i måneden (som altså kommer i tillegg til Spotify og Netflix fordi alt for få ting i livet er gratis), men da kan jeg bare laste opp bilder og skrive tekster i vilden sky i stedet for å måtte slette ting så det har da sine fordeler. Ellers har jeg kost meg med MGP i helgen, boka jeg leser på (“Through the Woods” av Emily Carroll) er awesome og utover det har jeg ymse diller for tiden i form av at jeg har begynt å spille Candy Crush igjen, jeg ser sånn tre-fire Merlin-episoder på Netflix hver dag fordi det er så kult (var på første sesong for tre uker siden og er på fjerde av fem sesonger nå, godt hjulpet av at sesongene bare består av 13 episoder) og jeg fargelegger en hel del hver bidige dag i tillegg. 

Og ååå, snart er det juni som betyr SYTYCD, Tony Awards, Musikkfest Oslo, første sommermåneden og bursdagen min og det blir jo fint. I en ideell verden rekker jeg å få jobb, bli forfatter og vinne to, tre konkurranser innen 28. juni (bursdagen min og årets subjektivt sett viktigste dag), men det går helt fint om jeg ikke rekker alle eller noen av disse tingene også. Uansett vil juni være full av fine ting å bruke tiden på og det er det viktigste. Kanskje jeg til og med prøver meg på en juni-versjon av Nanowrimo bare for å få skrevet en del, vi får se 😉

Nå tenkte jeg å poste en finfin sang fra musikalen Book of Mormon og deretter en finfin sang fra musikalen Matilda siden jeg så disse to musikalene i London og som seg hør og bør har skrevet anmeldelse. Mer spesifikt er det en dobbel anmeldelse som tar for seg først Book of Mormon og deretter Matilda i, til meg å være, korte omtaler og da setter jeg snart i gang med det. Men først klippene altså.

Egentlig tenkte jeg å poste klipp med skuespillerne som spilte i oppsetningen av Book of Mormon som jeg så, men der fant jeg ikke så mye så derfor er klippet fra Book of Mormon “I believe” med Andrew Rannells. Anyway, dette er den sangen i Book of Mormon som jeg liker aller best og mens noe av grunnen er begynnelsen som er veldig inspirert av sangen “I have confidence” fra Sound of Music (en annen musikalsang jeg er veldig glad i), handler det enda mer om at denne sangen er skikkelig fin. Jeg liker hvor inspirerende og idealistisk den er og hvordan dette viser at tro, selv om det kan virke idiotisk og rart, også kan være noe som gir håp og selvtillit. Og Andrew Rannells synger denne sangen så fint og med så god innlevelse så ja, dette er absolutt en av grunnene til at Book of Mormon er en så bra musikal som det er.

Av alle sangene i Matilda er det “Quiet” (her sunget av Hayley ett-eller-annet som er en av mange som har spilt Matilda på scenen) som jeg finner aller mest magisk og som på mange måter er den sangen som gjorde meg til kjempefan av Matilda-musikalen i utgangspunkt, for det er så vakkert, sårt og finurlig og både melodien og teksten er uendelig fin. Og jeg elsker denne fremføringen av det, innlevelsen og hvordan hun virkelig føler denne sangen med en modenhet som ti-elleveåringer selvfølgelig har, men som man likevel ikke nødvendigvis forventer. Og selv er jeg ambivert i følge ting jeg har lest (som er når man er noe i mellom innadvendt og utadvendt), men samtidig så blir jeg sliten hvis det skjer mye og er mye støy rundt meg og da leter jeg etter ting som kan lukke verden ute og da forstår jeg stilheten Matilda synger om og hvordan jeg elsker den selv, stillheten ved å skifte side i en bok, ved å gå en tur i skogen, alt dette. 

*

Så det var to klipp fra to supre musikaler og nå kommer min anmeldelse av hvor herlige teateropplevelser de begge var. God fornøyelse og så kommer neste innlegg torsdag eller fredag tenker jeg. Vi bables!

Om Book of Mormon og Matilda

 

Dette skal fascinerende nok være en dobbeltanmeldelse. Jeg var, som kjent, i London for ikke så lenge siden og da så jeg musikaler som var awesome og bestemte meg for at jeg etter denne London-turen skulle skrive anmeldelse av musikalene jeg så. Og så tenkte jeg at jeg kunne ta for meg begge disse anmeldelsene i samme tekst og tenkte å først skrive en (forhåpentligvis) litt kort omtale av Book of Mormon og deretter ta for meg Matilda og så litt om begge i forhold til hverandre. Det er ikke nødvendigvis sikkert at denne tematikken interesserer så mange, men jeg syns det er veldig interessant og det er min blogg så jeg får satse på at entusiasmen min smitter. Da setter jeg i gang.

Book of Mormon

Vi så først Book of Mormon (signert skapere av henholdsvis Avenue Q og South Park) og dette viste seg å være en musikal som ikke bare levde opp til forventningene, men også i stor grad overgikk dem. Book of Mormon er nemlig fantastisk!

Den forteller om Elder Price og Elder Cunningham som sammen må reise til Uganda for å spre mormonerbudskapet, noe som viser seg å være lettere sagt enn gjort da afrikanerne ikke i utgangspunktet er spesielt mottakelige for budskapet deres siden de har en mengde problemer å slite med (Aids, sult, fattigdom og krig er bare noen av dem). Og så handler det om mormonernes forsøk på å trenge i gjennom i en musikal som har massevis av moro og satire, men også nok av rørende øyeblikk.

Og jeg forventet at det ville være underholdende, men Book of Mormon er også oppriktig tankevekkende og fascinerende for ja, den gjør narr og den inneholder mange artige øyeblikk, men det har også tydelig blitt gjort god research på forhånd og dette er en musikal som tar temaet sitt på alvor. Og det er det som gjør at det funker så bra som det gjør, det hadde vært så lett å ta det litt for langt, erte litt for mye og i stedet er dette en musikal som har respekt for religion eller mer spesifikt religionens evne til å binde folk sammen og være en trøst og dermed funker dette som musikal både for hardbarkede ateister og for mormonere.

Hva angår oppsetningen vi så i London likte jeg det meste. Musikken, koreografien, scenografien og ikke minst hvordan mye av musikken er smått inspirert av andre musikalsanger (noe som er bonusmateriale deluxe om man som meg er musikaloman), på samme tid som den har nok egenart til å være noe helt for seg selv. Videre er skuespillet supert og særlig Nic Rouleau som Elder Price var super sånn jeg så det, men der hjelper det jo litt at han også synger de sangene i Book of Mormon som jeg liker best. Også Brian Sears som Elder Cunningham er verdt å trekke spesielt frem og Alexia Khadimes stemme kom virkelig til sin rett i hennes tolkning av Nabulungi. Og ååå, Stephen Ashfield som Elder McKinley var ganske brilliant.

Så ja, Book of Mormon viste seg å være vel så underholdende som ventet, men overrasket med å i tillegg være langt mer rørende og tankevekkende enn forventet, noe som gjorde at jeg var ekstremt tilfreds da jeg forlot teateret. Terningkast 6!

Matilda

Jeg var også veldig spent på Matilda siden noe av musikken og tekstene (begge signert Tim Minchin) er virkelig vakkerhet og det i tillegg er en historie jeg er veldig glad i, med en karakter (Matilda) som jeg som bokorm ikke kan unngå å kjenne meg godt igjen i. Og Matilda hadde både bedre programblad og mer sjarmerende lokaler enn Book of Mormon, noe som gjorde at det hadde et virkelig supert utgangspunkt. Jeg syns likevel Book of Mormon var en hakket bedre teateropplevelse og det skal jeg bable om litt nå, samtidig som det i stor grad forhåpentligvis vil skinne i gjennom at jeg virkelig ble veldig glad i Matilda.

Jeg har ikke tenkt å gå så nøye inn på plottet i Matilda, men det handler kort oppsummert om Matilda som elsker bøker og historier og lever i en familie som ikke forstår henne. Og så starter hun på skolen og møter utfordringer i form av den fæle Miss Trunchbull, men også omsorg i form av hennes lærerinne Miss Honey og så handler det om historier og å skape rettferdighet og slike ting og det er veldig, veldig fint (og gjør meg veldig takknemlig for Roald Dahls brilliante hjerne).

Og ååå, på mange måter var Matilda en virkelig super musikal for det handler om historier og som forfatterspire liker jeg den tematikken svært godt. Dessuten elsket jeg både scenografien, musikken og de smarte tekstene og hvordan dette er en virkelig spesiell musikal som skiller seg ut fra en del annet jeg har sett på musikalfronten.

Skuespillerne var dessuten fantastiske, særlig Anna-Louise Knight som spilte Matilda da jeg så forestillingen, men også Haley Flaherty som Miss Honey og Craige Els som Miss Trunchbull var supre. Og jeg elsker stemningen og det eventyrlige med alt sammen.

Det som dog trakk litt ned er det at det nettopp er en veldig spesiell musikal som i tillegg har veldig smarte tekster som gjør at man må følge nøye med. Man bør også kjenne historien godt på forhånd siden det også er en veldig scenisk musikal i form av at det sånn jeg så det til tider føltes litt fragmentert og mer som en masse scener enn noe som virkelig fløt. Og denne kritikken føles bittelitt urettferdig for jeg hang så absolutt med i svingene selv, men de to jeg så musikalen sammen med fikk jeg inntrykk av at var bittelitt småforvirret og det er ikke så bra.

Det fine er at Matildas største svakheter på samme tid også er store fordeler i form av at dette er en musikal som ikke likner på noen andre musikaler sånn jeg ser det og som tør å være annerledes og unik. Og som sagt så har Matilda sanger som har så inderlig fine melodier at man blir oppriktig rørt der man sitter og sukker henført mens man gir seg helt hen til denne kreative, herlige og brilliant formidlede historien. Terningkast 5!

*

 

Med andre ord har jeg sett to supre musikaler og om du, kjære leser, mangler muligheten til å dra til London med det første så kan begge disse musikalene bli funnet her: http://musical-treasures.tumblr.com/videos. Det beste er selvsagt å se dem live, men det er fint at det finnes alternativer. Takk for interessen og hurra for musikalenes magiske verden. 

5 kommentarer
    1. Ah, Mathilda. Jeg har et sterkt forhold til Naughty ettersom ei venninne oppmuntret meg med den i den mørkeste jobbsøkertiden. Særlig liker jeg godt:
      Even if you’re little, you can do a lot, you
      Mustn’t let a little thing like, ‘little’ stop you
      If you sit around and let them get on top,
      you might as well be saying
      You think that it’s okay
      And that’s not right!
      Men Quiet er også sterk og flott og hurra for gode anmeldelser. 🙂

    2. Jeg elsker den delen i sangen “Naughty” i Matilda selv, jeg syns det er en veldig god livsfilosofi og trøst og Quiet er kjempefin. Ellers fint at anmeldelsene falt i smak 🙂 Så fint at innlegget var herlig Anette, jeg bor strengt tatt ikke slik til at jeg kan dra på musikaler i London særlig ofte da, men jeg er hyppig bruker av teatre i Oslo og det er jo ganske så fint =D Og takk, ha en finfin fredag selv!

    3. Så kult at du fikk se begge disse to musikalene! Jeg må innrømme at jeg faktisk er veldig spent på The Book of Mormon, altså. Ser den lett hvis, la oss si Det Norske Teatret, bestemmer seg for å sette den opp 😉

    4. Ja, det er kjempekult at jeg fikk sett dem. Og Book of Mormon særlig er veldig verdt å se om muligheten byr seg 🙂 Hvis Matilda eller Book of Mormon settes opp i Norge noen gang anser jeg det dog som mer sannsynlig at Folketeateret gjør det for de virker mest villig til å satse på de store musikaloppsetningene, men hvem vet 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg