Through the woods, en fin tanke og tåkespeil :)

Heisann! Det er fredag og livet er fint. Og på en måte så kan det at det er så mye jeg fortsatt venter på være en fin ting for tenk så mye mer brilliant det vil være når jeg for eksempel finner kjærligheten eller blir forfatter eller (aller helst av alt) får jobb siden jeg har måttet vente så lenge på det 🙂 Tenk så magisk det vil være at jeg fyller 30 i slutten av juni med så mange muligheter og oppdagelser som fortsatt ligger og venter på meg <3 Jeg tror jeg skal gjøre mitt beste for å tenke på ting på den måten i stedet for å tenke teite tanker og sammenlikne meg selv med andre for alt vil jo skje til slutt og i mellomtiden er det så mange fine ting å glede seg over. 

Nå i helgen for eksempel skal jeg kose meg med å dra på biblioteket og låne masse bøker (noe som også er en god ide siden jeg har mange nye bøker som jeg kjøpte i London og det egentlig vil føles innmari smart om jeg sparer en del av dette til juli og Stavern-ferie) før jeg skal på spillkveld på Humanismens Hus og kose meg med det. Og så markerer mandag begynnelsen på juni og yndlingsmåneden min, en måned som vil by på nye musikalcder å sjekke ut, ny sesong av SYTYCD, musikkfest Oslo, tegneseriefestival, ny sesong av Orange is the new Black og Tony Awards bare for å nevne noe. Yay! Og så kan jeg ha skriveprosjekter (om jeg faktisk klarer å bestemme meg for hva det skal være siden jeg har så mange ideer og er så ubesluttsom) og jeg kan lese masse og jeg kan se Pitch Perfect 2 på kino og sikkert en hel masse annet som jeg ikke har tenkt på enda. Yay!

Her er ellers noe jeg skrev i stad og som jeg postet på Facebook og føler for å poste her også siden jeg ble ganske fornøyd med det:

Tåkespeil

Noen dager ligger laget med tåke så tykt at hele verden forsvinner. Tåkepust tenker jeg da, støvskygge, himmelstøv. Slike fine ord som egentlig ikke betyr noe. Jeg ser opp og himmelen er farget i hvitgrå nyanser som minner meg om sand selv om fargen er forskjellig og jeg tenker at noen burde finne fram en klut for å vaske slik man kan gjøre med et vindu eller en ovnflate. Jeg kunne gjort det, jeg. Brukt passelige mengder vann og vaske så løvetannfrøene og såpeboblene ble tydelige igjen og man etter hver kunne følge dem med blikket og deretter se forbi. Se himmelen med solstreif mellom skyluker og vite at et sted bak igjen var det evig nattesvart med stjerner og planeter og en og annen komet når det passet seg sånn. Alt jeg kunne forestilt meg når jeg så på stjernene, alle ideene om feer og andre virkeligheter som plutselig hadde virket mer sannsynlige enn før selv om månespill selvsagt ikke gir noen garantier og jeg egentlig vet at alt har naturvitenskapelige grunner. Jeg kan tro likevel og jeg kan håpe og det tenker jeg mens himmelen er like tåketung, et evig ingenting så langt man kan se. Og jeg reiser meg fra benken jeg sitter på og går uten mål og mening. Jeg lar meg oppsluke, jeg viskes vekk og snart kan ingen se meg, noe jeg tolker som et klarere og mer tydelig bevis på at jeg er av verden jeg med. Som stjernene og bøkene og tåkespeilet som ikke speiler noe i det hele tatt.

*

Men da tenkte jeg å poste noen bilder fra den helt fantastiske grafiske romanen “Through the Woods” av Emily Carroll som jeg leste og elsket for noen få dager siden. 

Her har vi coveret og det fantastiske ku-bokmerket mitt (som forøvrig trenger et navn, ideer tas gladelig i mot). Og ååå, dette er ikke bare en super bok, men også en bok som er behagelig å ta i, det er noe med trykket og innbindingen som virkelig appellerte til meg 🙂

Og her er tre bilder fra boka som alle viser den nydelige tegnestilen og hvor herlig creepy denne boka er. 

Og da tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne boka og avslutte dette innlegget med den. Neste innlegg igjen vil nok komme enten søndag eller mandag og vil blant annet ta for seg alt det fine jeg leste og så i mai 🙂

Through the Woods av Emily Carroll

 

‘It came from the woods. Most strange things do.’

Five mysterious, spine-tingling stories follow journeys into (and out of?) the eerie abyss.

These chilling tales spring from the macabre imagination of acclaimed and award-winning comic creator Emily Carroll.

Come take a walk in the woods and see what awaits you there…

*

Slik beskrives Through the Woods på Goodreads, en bok som er noe av det mest creepy og ubehagelige jeg har lest. Dette er en grafisk roman som jeg har vært nysgjerrig på i flere måneder og den består kort oppsummert av fem grøssernoveller som alle har skogen som en viktig ingrediens.

Og ååå, denne boka er creepy og fantastisk (creeptastic!) og en novellesamling i tegneserieform som absolutt ikke bør leses på sengekanten og som virkelig fascinerte meg. For det er så godt gjennomført, historiene er absolutt ekle og skremmende nok og det er i tillegg nydelig tegnet med usedvanlig flott og effektiv fargebruk der det ikke virker som om noe er etterlatt til tilfeldighetene og der man sikkert kan finne en masse symbolikk om man leter litt. Og ååå, jeg elsker tegnestilen, jeg elsker hvordan språket er enkelt, men særdeles effektivt det også og jeg elsker hvordan hver novelle slutter akkurat sånn at man oppe i hodet dikter videre på historiene og er seriøst bekymret over alt sammen. Bare stemningen i seg selv, ååå <3

Man kan lese enkelte historier fra denne boka og andre flotte, men skremmende historier i tegneserieform på Emily Carrolls nettside: http://www.emcarroll.com/ som virkelig er verdt å sjekke ut. Og ellers er det ikke så mye annet å si utenom at ååå, dette er en eventyraktig, morbid, ekkel og nydelig grafisk roman som virkelig er verdt å lese. Terningkast 6 og her er et eksempel på creepyhetsfaktoren:

 

Helt på slutten er det en veldig kort avsluttende historie som tydelig er inspirert av Rødhette (og som jeg nå vil spoile litt), men der den Rødhette-liknende karakteren ikke møter ulven, men går trygt gjennom skogen fra faren sin og hjem til moren sin. Og så ligger hun på sengen og tenker at det har vært en fin tur og at alt gikk bra og da hører hun ulven gjennom vinduet som minner henne på at hun må gå gjennom skogen flere ganger og være heldig nok til å unngå ulven hver gang mens ulven derimot kun trenger å være heldig nok til å treffe henne én gang? 

3 kommentarer
    1. Det kommer til å ordne seg for deg. Jeg er helt sikker på det. Husk at ørkenvandring også er nyttig, men at vi ofte ikke ser det før vi er ute ved oasen igjen 🙂 Og teksten din er så vakker, sterk og poetisk ladet at jeg måtte lese den flere ganger før svaret. Jeg blir glad for såpebobler og løvetannfrø i vemodet.

    2. Det er også inspirerende hvordan du holder fokus på de gode tingene og hurra for snartbursdag, du er et sommerbarn og det overrasker meg ikke 🙂

    3. Takk for fine og koselige kommentarer, regner selv med at ting ordner seg for det gjør det alltid 🙂 Og så fint at teksten falt i smak, er veldig glad i såpebobler og løvetannfrø selv (særlig såpebobler har en mystisk evne til å snike seg inn i veldig mye jeg skriver) <3 Og hurra for juni og optimisme =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg