Heisann! Det er torsdag, jeg er hos faren min og vi koser oss med andre sesong av Orange is the new Black og livet er fint. Noen ting er litt teite, men de velger jeg å ikke fokusere på siden det heldigvis er mange fine ting å glede seg til. På lørdag for eksempel skal det være sammenkomst hos faren min for å feire at jeg fyller 30 snart og broren min 25 snart og mens det antakelig ikke blir så mye gaver og sånt, så blir det trivelig med fars side av familien og god mat og fine folk. Og det blir et fint alternativ til arrangementet jeg hadde planlagt på Peppes (som ble kansellert grunnet at nesten ingen kunne). 

Ellers så handler livet om å lese, skrive, spille nettspill og å glede meg over den nyeste sesongen av SYTYCD der min favorittaudition for øyeblikket nok er han her:

 

Han heter Jim Nowakowski, han danser ballett og han er så skjønn og virker så sympatisk og ååå så fantastisk han er <3 Det virker nesten overnaturlig når noen er så dyktige til det de gjør og har så flotte linjer og så god kontroll, dette er eksepsjonelt!

Forøvrig har jeg skrevet en ny sang i dag som jeg tenkte å poste her. Den har egentlig en melodi, men jeg har av ymse muligheter ikke muligheten til å filme meg selv mens jeg synger den, men det gir dere jo mulighet til å legge egne teorier så det er jo greit. Den nye sangen min er en av musikalsangene til et av skriveprosjektene mine som involverer musikalsanger til ikke-eksisterende musikaler og er ellers inspirert av noen særdeles tørre salatgåter jeg fant på i fjor. Det er egentlig en ganske rar sangtekst som gir lite mening, men jeg hadde det veldig underholdende mens jeg skrev den og det har ikke dukket opp noe annet virkelig spennende å blogge om så da kan jeg like godt poste den. Denne sangen er videre inspirert av en sang jeg skrev da jeg var elleve og gjorde mitt første forsøk på å skrive en musikal (den handlet om vampyrer der en av vampyrene ble vegeterianer og så var det veldig inspirert av “Noe helt annet” som de hadde sendt på tv), en musikal som aldri utviklet seg til noe mer enn noen få sangtekster som jeg ikke har lenger, men der den åpningsnummeret het “Nosferatu” og besto av at alle sang “Nosferatu dum du du du du, Nosferatu, du, du, du, du, dum, du” på en høyst dramatisk måte. Jeg liker Nosferatu-delen så godt at jeg har gjenbrukt den i denne sangen om en vampyr- og en musikersalat og jeg håper det er grei underholdning og et videre bevis på at hjernen min er veldig rar på en måte som gjør livet mitt ganske artig. God fornøyelse:

 

Grev Druccula og Spinatra 

 

Nosferatu 

Nosferatu 

 

Nosferatu kan bare legge seg, 

for hvem er på vei  

i denne melodi 

 

Vår historie starter lett 

med en ruccula-salat, 

den sover i sin hylle  

på Meny 

 

Der drømmes skjønne drømmer 

som spinnes vilt i vei, 

det er som om den 

svever på en sky 

 

Den tenker spent på kvelden, 

vil en natt skal gå i gang, 

den gylne, vakre sjansen 

til en blodig, flott presang 

 

Da er den Grev Druccula, 

ingen større fare enn Grev Druccula, 

vi spiller vår fanfare for Grev Druccula, 

Druccula som gjerne vil drikke ditt blod 

 

Det er Grev Druccula, 

om dagen undercover som en ruccula, 

den ventes på å kjøpes for vår ruccula 

vil nok alltid forbli en vampyr 

 

Frank Sinatra 

Frank Sinatra 

 

Frank Sinatra er kun en lort i dag, 

for hvem gir velbehag 

i denne sangen her 

 

I vår selsomme butikk 

finnes også en spinat, 

den slapper av  

mens dagen går sin gang 

 

Den vet godt hva som kommer  

og trives godt med det, 

det er en tanke  

fylt med herlig klang 

 

Den venter spent på kvelden, 

vil en natt skal komme fort 

med supre, fine sjanser 

for logikk som trylles bort 

 

Da er den Spinatra, 

en crooner litt i stil med Sinatra, 

den spiller storbandstoner, Spinatra, 

Spinatra sjarmerer igjen og igjen 

 

Det er Spinatra, 

ingen skinner sterkt som Spinatra 

og publikum roper “Spinatra” 

som om dagen er spinat på Meny  

 

Og det er jo faretruende 

med vår vampyrsalat 

som kanskje kjøpes inn 

og serveres på et fat 

eller heller en spinat  

som fyller kvelden med musikk, 

på den annen side er det 

ting med selsom akustikk 

 

Vi har Grev Ruccula og Spinatra 

og det visste du ikke fra før, 

neste gang på Meny, la da tankene fly, 

tenk på vampyr- og på storbandsalat

*

Sist, men ikke minst er jeg happy over Stjernekamp 2015. Da jeg leste at de skulle annonsere deltakerne på tirsdag tok jeg meg i å tenke at det hadde vært kult med så mange musikalartister og operasangere som mulig og til dels ble jeg visst bønnhørt uten å trenge å be, finalistene består nemlig av hele tre personer jeg har sett i en hel masse musikaler. Maria Haukaas Mittet for eksempel har vært med i flere musikaler og det samme er tilfelle med Øystein Wiik og Heidi Gjermundsen Broch. Og særlig sistnevnte gjør meg lykkelig for Heidi Gjermundsen Broch er sååå fantastisk og jeg har sett henne i så mange musikaler og fått tak i autografen hennes og er skikkelig fan så yay 🙂 I tillegg liker jeg at de har med Eirik Søfteland og det er andre spennende navn og å, jeg gleder meg til neste sesong. Og jeg tror en jente vinner i år også slik som de forrige tre sesongene.

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget. Neste innlegg kan ventes enten lørdag eller søndag så da bables vi 🙂