Heisann! Det er torsdag, jeg er hos faren min og vi koser oss med andre sesong av Orange is the new Black og livet er fint. Noen ting er litt teite, men de velger jeg å ikke fokusere på siden det heldigvis er mange fine ting å glede seg til. På lørdag for eksempel skal det være sammenkomst hos faren min for å feire at jeg fyller 30 snart og broren min 25 snart og mens det antakelig ikke blir så mye gaver og sånt, så blir det trivelig med fars side av familien og god mat og fine folk. Og det blir et fint alternativ til arrangementet jeg hadde planlagt på Peppes (som ble kansellert grunnet at nesten ingen kunne).
Ellers så handler livet om å lese, skrive, spille nettspill og å glede meg over den nyeste sesongen av SYTYCD der min favorittaudition for øyeblikket nok er han her:
Han heter Jim Nowakowski, han danser ballett og han er så skjønn og virker så sympatisk og ååå så fantastisk han er <3 Det virker nesten overnaturlig når noen er så dyktige til det de gjør og har så flotte linjer og så god kontroll, dette er eksepsjonelt!
Forøvrig har jeg skrevet en ny sang i dag som jeg tenkte å poste her. Den har egentlig en melodi, men jeg har av ymse muligheter ikke muligheten til å filme meg selv mens jeg synger den, men det gir dere jo mulighet til å legge egne teorier så det er jo greit. Den nye sangen min er en av musikalsangene til et av skriveprosjektene mine som involverer musikalsanger til ikke-eksisterende musikaler og er ellers inspirert av noen særdeles tørre salatgåter jeg fant på i fjor. Det er egentlig en ganske rar sangtekst som gir lite mening, men jeg hadde det veldig underholdende mens jeg skrev den og det har ikke dukket opp noe annet virkelig spennende å blogge om så da kan jeg like godt poste den. Denne sangen er videre inspirert av en sang jeg skrev da jeg var elleve og gjorde mitt første forsøk på å skrive en musikal (den handlet om vampyrer der en av vampyrene ble vegeterianer og så var det veldig inspirert av “Noe helt annet” som de hadde sendt på tv), en musikal som aldri utviklet seg til noe mer enn noen få sangtekster som jeg ikke har lenger, men der den åpningsnummeret het “Nosferatu” og besto av at alle sang “Nosferatu dum du du du du, Nosferatu, du, du, du, du, dum, du” på en høyst dramatisk måte. Jeg liker Nosferatu-delen så godt at jeg har gjenbrukt den i denne sangen om en vampyr- og en musikersalat og jeg håper det er grei underholdning og et videre bevis på at hjernen min er veldig rar på en måte som gjør livet mitt ganske artig. God fornøyelse:
Grev Druccula og Spinatra
Nosferatu
Nosferatu
Nosferatu kan bare legge seg,
for hvem er på vei
i denne melodi
Vår historie starter lett
med en ruccula-salat,
den sover i sin hylle
på Meny
Der drømmes skjønne drømmer
som spinnes vilt i vei,
det er som om den
svever på en sky
Den tenker spent på kvelden,
vil en natt skal gå i gang,
den gylne, vakre sjansen
til en blodig, flott presang
Da er den Grev Druccula,
ingen større fare enn Grev Druccula,
vi spiller vår fanfare for Grev Druccula,
Druccula som gjerne vil drikke ditt blod
Det er Grev Druccula,
om dagen undercover som en ruccula,
den ventes på å kjøpes for vår ruccula
vil nok alltid forbli en vampyr
Frank Sinatra
Frank Sinatra
Frank Sinatra er kun en lort i dag,
for hvem gir velbehag
i denne sangen her
I vår selsomme butikk
finnes også en spinat,
den slapper av
mens dagen går sin gang
Den vet godt hva som kommer
og trives godt med det,
det er en tanke
fylt med herlig klang
Den venter spent på kvelden,
vil en natt skal komme fort
med supre, fine sjanser
for logikk som trylles bort
Da er den Spinatra,
en crooner litt i stil med Sinatra,
den spiller storbandstoner, Spinatra,
Spinatra sjarmerer igjen og igjen
Det er Spinatra,
ingen skinner sterkt som Spinatra
og publikum roper “Spinatra”
som om dagen er spinat på Meny
Og det er jo faretruende
med vår vampyrsalat
som kanskje kjøpes inn
og serveres på et fat
eller heller en spinat
som fyller kvelden med musikk,
på den annen side er det
ting med selsom akustikk
Vi har Grev Ruccula og Spinatra
og det visste du ikke fra før,
neste gang på Meny, la da tankene fly,
tenk på vampyr- og på storbandsalat
*
Sist, men ikke minst er jeg happy over Stjernekamp 2015. Da jeg leste at de skulle annonsere deltakerne på tirsdag tok jeg meg i å tenke at det hadde vært kult med så mange musikalartister og operasangere som mulig og til dels ble jeg visst bønnhørt uten å trenge å be, finalistene består nemlig av hele tre personer jeg har sett i en hel masse musikaler. Maria Haukaas Mittet for eksempel har vært med i flere musikaler og det samme er tilfelle med Øystein Wiik og Heidi Gjermundsen Broch. Og særlig sistnevnte gjør meg lykkelig for Heidi Gjermundsen Broch er sååå fantastisk og jeg har sett henne i så mange musikaler og fått tak i autografen hennes og er skikkelig fan så yay 🙂 I tillegg liker jeg at de har med Eirik Søfteland og det er andre spennende navn og å, jeg gleder meg til neste sesong. Og jeg tror en jente vinner i år også slik som de forrige tre sesongene.
Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget. Neste innlegg kan ventes enten lørdag eller søndag så da bables vi 🙂
