Of things gone astray og litt poesi :)

Heisann! Jeg er på pletten for å blogge i vei og har som mål at dette innlegget skal bli langt mindre klagete enn mitt forrige siden det tross alt er mye i livet som er fint. For eksempel er det nå kun én dag til med å skrive søknader på Fretex og så skal jeg uansett ha to uker ferie. Og jeg vet enda ikke helt hva som skjer siden mormoren min døde i går og det er en del å ordne, men uansett vil det bli ferie og uansett vil det bli Stavern og ting ordner seg på en eller annen måte. Hva angår mormoren min så er jeg egentlig ikke så veldig trist. Det er jo kjipt selvfølgelig og veldig rart å tenke på, men hun var 79 år og hun hadde det ikke så bra de siste årene og nå har hun det bedre. Og en selvopptatt del av meg er fortsatt ganske opptatt av Stavern og håpet om at det fortsatt blir så lang tid der som mulig, men jeg tar det som det kommer, ting løser seg på et vis tross alt.

Uansett, etter i morgen er det fri fra å irritere seg over Nav, fri fra å skrive søknader og jeg skal lese og skrive og tegne og kose meg i to uker. Det blir fint 🙂 Og jeg har snart bursdag og det blir rart siden jeg vil måtte vinke et ufrivillig farvel til tjueårene, men kanskje livet blir bedre i trettiårene, alt er mulig! Å bli eldre er uansett alltids mye bedre enn alternativet. Også har jeg mange finfine helgeplaner og fargeleggingsdilla og livet er et eventyr så lenge man kan drikke te 😉

Her er ellers et lite dikt jeg skrev til poesiprosjektet mitt for noen dager siden:

Solspill i parentes

( ) ( ) ( )

dette arket er himmelen
parentesene er skyer som glir forbi
og mellomspillet

(glipper i skylaget som solen kan trenge i gjennom)

 

Og jeg er i en litt eksperimentell periode hva angår dikt siden jeg før var veldig opptatt av rim og rytme og nå prøver meg frem mer med ubunden form, noe som gjør at jeg vet enda mindre enn før om diktene jeg skriver og om de faktisk er godt skrevet eller ikke. Men jeg liker det selv da og det er uansett veldig underholdende å prøve seg frem og se hva som skjer, samtidig som jeg utfordrer meg selv til å prøve å unngå å overforklare. 

*

Men da tenkte jeg å poste et bilde av boka jeg hadde en smakebit fra på søndag og deretter en anmeldelse og så vil jeg tro at neste blogginnlegg kommer på søndag sannsynligvis. Vi bables og god fornøyelse!

Å, coveret er awesome og yay, denne boka er virkelig interessant. Har ellers ikke hatt boka i nærheten da anmeldelsen ble skrevet, men satser på at det ikke byr på noen problemer.

«Of things gone astray» av Janina Matthewson

 

On a seemingly normal morning in London, a group of people all lose something dear to them, something dear but peculiar: the front of their house, their piano keys, their sense of direction, their place of work.

Meanwhile, Jake, a young boy whose father brings him to London following his mother?s sudden death, finds himself strangely attracted to other people?s lost things. But little does he realize that his most valuable possession, his relationship with his father, is slipping away from him.

Of Things Gone Astray is a magical fable about modern life and values and finding the things that really matter.

*

Over kan man se Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok som virkelig fascinerte meg. Det handler om å miste ting og samtidig om å finne ting og hvordan det å miste noe gjerne kan føre til at man finner noe annet. Og så er det magisk realisme så tingene folk mister er ting som stedsans, en vegg og tangentene på et piano, samtidig som alt likevel føles realistisk og sant, noe jeg likte. Og greia er at noen ganger vet man veldig lite om en bok på forhånd og så kjøper man den bare fordi man blir litt nysgjerrig på baksideteksten og så ender de opp med å overraske, ender opp med å være sjeldne skatter som føles annerledes enn mye annet man leser på den beste måten. Sånn sett minner denne boka meg litt om «All my friends are superheroes» av Andrew Kaufman, sistnevnte passende nok ansvarlig for blurben på baksiden av «Of things gone astray». Og det føles så inderlig fint når man møter på slike virkelig unike bøker som man blir veldig glad i.

«Mrs. Featherby had been having pleasant dreams until she woke to discover the front of her door had vanished overnight.?

Slik starter ?Of things gone astray? (med en brilliant begynnelse), en bok som utvikler seg til en litt fragmentert roman som følger et knippe menneskeliv som vikles sammen. Og mens det ikke er en perfekt bok og noen ting kunne vært løst bedre så føltes denne boka likevel veldig fin å lese siden øyeblikkene der ting kanskje var litt for tilfeldig og forvirrende også på mange måter var litt av sjarmen.

Med det sagt så har denne boka sine svakheter og en av dem er at nettopp det at det er en ganske fragmentert historie med svært korte kapitler som stadig hopper mellom karakterer gjør at man ikke blir virkelig kjent med noen av dem. Og en kan også innvende at slutten føles litt brå og at man fortsatt føler at det finnes ubesvarte spørsmål når man er ferdig.

Og likevel. Jeg likte denne boka og den hadde øyeblikk da den virkelig føltes som det mest riktige å lese der og da, øyeblikk som gjorde den til en fortryllende leseropplevelse. Og jeg liker at det var magisk realisme og finurlig og rart og ja, dette er en bok som er verdt å sjekke ut, så absolutt.

Terningkast 5 og her er et kort utdrag som jeg likte særlig godt:

‘No matter how old we get, we somehow can never convince ourselves that whatever trial we’re in the middle of is only temporary. No matter how may trials we’ve had in the past, and no matter how well we remember that they eventually were there no longer, we’re sure that this one, this one right now, is a permanent state of affairs. But it’s not. By nature humans are temporary beings.’
‘You’re saying i just have to ride it out until it goes away.’
‘Not at all, my dear. I’m saying you have to strive for a solution and trust that eventually there will be one.’ 

4 kommentarer
    1. Først må jeg beklage at denne kommentaren kom så sent, men lagde en mental notat om å skrive her så fort jeg fikk tid!
      Kondolerer med din mormor. Jeg skjønner hva du mener med å ikke føle seg så veldig trist. Det var på samme måte med min mormor, så på et vis var det en lettelse både for henne og oss andre da hun døde, og selv om min mormor og sikkert din også hadde det fint mesteparten av livet, så er det sånn at noen ganger er døden bedre enn å leve med smerter/frykt/annet negativt.
      Bra at du eksperimenterer med andre former for dikt, det kan være en fin erfaring å prøve noe nytt. Kanskje du finner en stil som er helt unik for akkurat deg, selv om du allerede skriver mye spennende!
      Ellers håper jeg at du får en fin ferie i Stavern når du omsider får reist dit! 😀

    2. Takker for kondolansen og takk for en koselig kommentar, så hyggelig at du lagde mentalt notat om å kommentere, det tar jeg som et skikkelig kompliment.
      Og det er fint å eksperimentere med poesi, hvem vet som du sier og ja, jeg får en fin ferie i Stavern og det ser ut som om vi drar veldig snart likevel og heller kanskje drar hjem tidligere.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg