Uprooted og ymse annet :)

Heisann! Det er fredag, livet er fint og jeg har brus og snacks å kose meg med så hurra! Og ellers så har det egentlig ikke skjedd så mye spennende, men jeg finner på fine ting, lånte noen grafiske romaner på Serieteket i går og skal på hovedfilialen i morgen så livet handler en hel del om å lese og det er jo supert (leser litt sakte til meg å være for tiden, men det skyldes bare at alt jeg har lest denne måneden har vært så fint å lese på at jeg ikke har ønsket å bli ferdig med å lese det og virkelig nyter hvert ord, noe som for så vidt også er en veldig fin følelse). Utover det har jeg ymse prosjekter jeg kan drive med, jeg fargelegger og jeg bruker alt for mye tid på Youtube og å ha gjensyn med “My little Pony” på Netflix, men det er kos <3

For øvrig har det dukket opp en kort trailer for “The Good Dinosaur” som er den andre av Pixars filmer i år (den ene er “Inside Out” som gjør at jeg teller dagene mot 22. august da jeg endeligvis vil få sett den og “The Good Dinosaur” kommer ut i slutten av november i USA i følge IMDB og forhåpentligvis ikke så alt for mye senere i Norge) og det er så vakkert <3

 

Noen har kommentert litt negativt angående den hyperrealistiske animasjonsstilen på nesten alt i kontrast med dinosauren som er mer barnlig og jeg skjønner hva de mener, men det gjør ikke noe for meg for jeg elsker så mye her. Stemningen, musikken, animasjonen generelt sett og det er noe med musikken som gjør at det skal veldig lite til for å få tårer i øynene av det man ser for det er såå fint og jeg har lest at det skal være ganske lite dialog og det gjør meg lykkelig siden de sterkeste øyeblikkene i Pixars filmer for min del alltid har vært de der det ikke skjer så mye og ikke er så mye dialog og action (de første 40 minuttene av “Wall-E”, det første kvarteret av “Up!”). Ååå, jeg gleder meg og ååå, 1:28 inn i traileren når det lille barnet ser på ildfluen, det er liksom “katten med støvlene i Shrek”-øyne på den beste måten og yay, to filmer med Pixar i år, det er så brilliant =D

Nok om det. Nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av en av de brilliante bøkene jeg har lest denne sommeren, nemlig “Uprooted” av Naomi Novik og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på søndag. Vi bables og god fornøyelse!

 

Fine boktraileren jeg fant på Youtube.

Uprooted av Naomi Novik

 

Agnieszka loves her valley home, her quiet village, the forests and the bright shining river. But the corrupted Wood stands on the border, full of malevolent power, and its shadow lies over her life. Her people rely on the cold, ambitious wizard, known only as the Dragon, to keep the wood’s powers at bay. But he demands a terrible price for his help: one young woman must be handed over to serve him for ten years, a fate almost as terrible as being lost to the wood. The next choosing is fast approaching, and Agnieszka is afraid. She knows – everyone knows – that the Dragon will take Kasia: beautiful, graceful, brave Kasia – all the things Agnieszka isn’t – and her dearest friend in the world. And there is no way to save her.

But no one can predict how or why the Dragon chooses a girl. And when he comes, it is not Kasia he will take with him.

From the author of the Temeraire series comes this hugely imaginative, engrossing and vivid fantasy novel, inspired by folk and fairy tales. It is perfect reading for fans of Robin Hobb and Trudi Canavan. 

*

Det over er Goodreads sin beskrivelse av boka ?Uprooted? av Naomi Novik, en bok jeg nå har lest og som jeg ble veldig fascinert av. Og fascinert var jeg lenge før jeg leste denne boka. Jeg så den i bokhandelen i London og hadde så lyst til å kjøpe den, men lot det være og angret etterpå og deretter leste jeg fineste anmeldelsen og slikt og måtte bestille den på britisk Amazon og ååå, denne boka er absolutt en bok som bør leses for den er virkelig fantastisk skrevet og jeg har nå som mål å få lest mer av Naomi Novik etter hvert (hun har skrevet en serie som heter Temeraire-serien og som visstnok inneholder en del drager og det høres kult ut). Og på en måte var å lese denne boka litt som å komme hjem til følelsen da jeg leste «Beauty» av Robin McKinley i tenårene og følelsen jeg alltid får når jeg leser eller ser historier som er hentet fra mytene, folkehistoriene og eventyrenes verden. Det er noe som alltid føles så riktig når jeg leser bøker eller ser filmer med eventyr og slik er det også med «Uprooted» som var det riktigste jeg kunne ha lest akkurat nå.

Det fortelles i jeg-form med Agnieszka som forteller og i tillegg til at jeg liker navnene (Agnieszka, Kasia, Sarkan og flere navn som alle lyder mer øst-europeiske enn de mer Disneyske navnene jeg har vokst opp med og som alle har noe melodisk ved seg slik at man føler litt for å smake litt på dem), liker jeg Agnieszka som er en perfekt forteller. Hun er sympatisk, men ikke for sympatisk og hun er den typen person som ikke har tenkt at hun er det spor spesiell og viser seg å være mye mer enn hun selv tror, noe som gjør henne lett å forstå. Videre liker jeg forholdet hennes til Kasia, vennskapet dem i mellom og jeg liker forholdet hennes til Dragon (som ikke er en ekte drage, men en trollmann med en hel masse verdighet) og hvordan det utvikler seg gjennom boka.

Det som virkelig gjør denne boka er likevel skrivestilen. Mens jeg liker karakterene og det er spennende og engasjerende hele veien så er det fortellerstilen som gjør dette til en super bok for det er så flott formidlet. Naomi Novik er en virkelig forteller av en forfatter og skildringene hennes av skogen, av magien og av alt det fortryllende som skjer har en lekende eleganse over seg som gjør det virkelig fint. Og jeg elsker hvordan dette henter mer fra myter om Baba Jaga og det polske og generelt sett en annen eventyrtradisjon enn Grimm, H.C. Andersen og de norske folkeeventyrene siden det finnes så mange myter og eventyr å ta utgangspunkt i og det blir ekstra spennende når utgangspunktet er eventyr som jeg ikke kjenner ut og inn allerede. Og mens det skjer forferdelige ting i denne historien og finnes ondskap i form av the Wood (og på sett og vis den arrogante prinsen Marek) vises det også motivasjonen bak og hvordan alt tross alt er gråtoner og det gjør det mer realistisk. Og jeg elsker hvordan slutten føles ganske håpefull samtidig som den ikke er for happy liksom, den føles passende og den gjør at man er nysgjerrig på hva som hender videre.

Om jeg skal kommentere på noe er det at denne boka ikke endte opp med å være helt det jeg forventet siden jeg forventet noe mer «Skjønnheten og Udyret»-aktig og det til tider var litt i liknende stil, men utviklet seg til noe ganske annet på veldig mange måter. Samtidig så liker jeg at dette var en bok som kanskje var noe litt annet enn jeg forventet på forhånd, siden det jeg fikk i stedet var vel så fint på helt andre måter. Man kan også argumentere med at boken hadde noen partier som var bittelitt mer treige å komme i gjennom enn resten. Det er likevel noe med hvordan magien ble formidlet og alt det eventyraktige som virkelig falt i smak og derfor kan jeg ikke annet enn å gi terningkast 6 mens jeg gleder meg over en av årets foreløpige litterære høydepunkter. Og her er et kort utdrag som viser hvor herlig skrevet det er:

?I had forgotten hours and days by then. My arms ached, my back ached, my legs ached. My head ached worst of all, some part of me tethered back to the valley, stretched out of recognizable shape and trying to make sense of myself when I was so far from anything I knew. Even the mountains, my constants, had disappeared. Of course I’d known there were parts of the country with no mountains, but I’d imagined I would still see them somewhere in the distance, like the moon. But every time I looked behind me, they were smaller and smaller, until finally they disappeared with one final gasp of rolling hills.?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg