“The Lie Tree” og ymse annet :)

Heisann! Livet er fint. Riktignok er noen ting litt teit: å søke jobber, litt lite kommentarer på bloggen i det siste, nye musikalcder som har en fæl tendens mot å ikke dukke opp på Spotify (seriøst, sist jeg fant en ny musikalcd der var liksom i juni med “Fun Home” og jeg trenger noe nytt å lytte til og jeg kan ikke kjøpe musikalcder før jeg har lyttet til dem, gah) og at jeg tydeligvis ikke har blitt helt kvitt forkjølelsen jeg hadde i forrige uke likevel (å nei, tenk om det er kronisk, tenk om jeg kommer til å ha et eller flere symptomer på forkjølelse bestandig), men utover det er det meste fint og nå er det skikkelig fint vær så jeg sitter ute på balkongen og blogger og det er herlig idyllisk. Og i dag tenkte jeg å ta lunsj på Peppes, kanskje bruke litt av noen gjenværende bursdagspenger og ellers tenkte jeg å kose meg med det fine været og den trivelige lørdagen. Yay! Ellers tenkte jeg nå først å dele et dikt jeg bidro med i en konkurranse på Peppes sin Facebook-side der man skulle hulke i kommentarfeltet over mangel på billetter til Øya for å ha muligheten til å vinne et gavekort. En del av meg føler at jeg egentlig hadde fortjent å vinne i bittelitt større grad enn den som vant siden hun bare postet et bilde mens jeg tok meg masse flid i å skrive et langt dikt, men på den positive siden fikk mitt bidrag i konkurransen definitivt flest likes så jeg får glede meg over det i stedet. Her er diktet jeg bidro med i alle fall:

Jeg skal ikke på Øya,
men det går ganske greit
jeg hulker litt allikevel

over annet som er teit

for Peppes er så veldig fint
og gavekort, hurra,
er noe som jeg virkelig
så inderlig vil ha

Så akk og ve og sukk og stønn
og deppedepperi,
jeg hulker høyt og vidt og bredt,
det er som poesi

Jeg hulker så det høres
vel så godt i fjerne land,
å hulke mer enn jeg gjør her
går slettes ikke an

Så la meg vinne, vær så snill
så vil jeg hulke ei,
da er min lykke helt komplett
og hulk vil dra sin vei

*

Ellers leser jeg for øyeblikket “Quicksand” av Steve Toltz (nyeste boka til geniet bak “En brøkdel av helheten”/”Fraction of the Whole”, like awesome på norsk som på engelsk så jeg har en utgave på hvert språk) og den har så langt ikke overbevist 100 %, men jeg har også bare lest 80 sider eller noe sånt av ca 400 så jeg satser på at den blir bedre og bedre. Anmeldelse lover jeg at skal komme så snart boka er lest ut. Jeg har også begynt moroa med fargeleggingsboka Animorphia og her er mitt første fullførte bilde i den boka:

Det er en ugle og artige figurer, jeg syns det ble ganske fint 🙂

Men da tenkte jeg å endeligvis poste anmeldelsen av “The Lie Tree” av Frances Hardinge som jeg leste i juli og likte veldig godt og så kommer neste blogginnlegg enten mandag eller tirsdag. Vi bables og god fornøyelse! 

«The lie tree» av Frances Hardinge

 

The leaves were cold and slightly clammy. There was no mistaking them. She had seen their likeness painstakingly sketched in her father’s journal. This was his greatest secret, his treasure and his undoing. The Tree of Lies. Now it was hers, and the journey he had never finished stretched out before her.
When Faith’s father is found dead under mysterious circumstances, she is determined to untangle the truth from the lies. Searching through his belongings for clues she discovers a strange tree.  A tree that feeds off whispered lies and bears fruit that reveals hidden secrets. The bigger the lie, and the more people who believe it, the bigger the truth that is uncovered.
But as Faith’s untruths spread like wildfire across her small island community, she discovers that sometimes a single lie is more potent than any truth.

*

Det over er Goodreads beskrivelse av denne boka, en bok som er virkelig flott skrevet. Jeg har lest flere bøker av Frances Hardinge og hun skriver så utrolig fint, det er så presist formulert og så godt fortalt, noen forfattere er så brilliante på selve fortellerkunsten og Frances Hardinge er en av dem. Og denne boka var awesome.

Her følger vi Faith Sunderly som flytter med familien sin til en øy fordi faren hennes skal jobbe på en fossil-utgravning. Handlingen tar plass rundt 1865, det er bare noen år siden Darwin forandret alt med sin evolusjonsteori og Faith lever i en verden der alt forandrer seg rundt henne og ingenting er like opplagt som det pleide å være. Hun lever også i en verden av løgner. Så dør Faiths far og Faith konkluderer fort med at det er et mord og bestemmer seg for å løse mysteriet rundt sin fars død. I tillegg har vi et tre som man må mate med løgner for å få frukter som bærer med seg sannhet og dette treet er det alt kretser rundt. Og noe særlig mer enn det har jeg ikke tenkt å si om handlingen, men ååå, denne boka holder virkelig på interessen.

Og en fascinerende ting med denne boka er at den, i tillegg til sin historiske setting, på mange måter er Frances Hardinges mest realistiske bok så langt. Jo da, det er fantastiske elementer, men aller mest er dette et morder-mysterium for ungdom som er veldig karakterbasert og dette funker veldig godt. Jeg liker for eksempel Faith som karakter. Hun prøver å være god så godt hun kan, men har samtidig tilbøyeligheter mot nysgjerrighet, er svært smart og har en stor fascinasjon overfor vitenskap som hun ikke klarer å undertrykke i en tid da vitenskapelig interesse hos kvinner ikke er helt akseptert. Faith er ellers fjorten år og er også midt i den perioden der hun finner ut at foreldre ikke er feilfrie, men har feil og gjør dårlige valg de også, noe de fleste oppdager med et snev av vemod når de er i tenårene. Og ååå, jeg liker Faith, jeg liker hvordan hun tenker og hvordan hun utvikler seg og jeg elsker dette korte sitatet fra slutten av boka:

And perhaps some other later girl, leafing through her father?s library, would come across a footnote in an academic journal and read the name ?Faith Sunderly?. ?Faith?? she would think. ?That is a Female name. A woman did this. If that is so? then so can I?. And the little fire of hope, self-belief and determination would pass to another heart.

Se, dette er også en bok om kvinner og på mange måter en veldig feministisk roman for ungdom og jeg elsker det!

Ellers er dette en bok om løgner og kraften løgner kan ha og dette var veldig fascinerende å lese om og jeg satte veldig pris på både de fantastiske og fortryllende elementene ved denne boka og de mer realistiske og vitenskapelige. For dette er en smart bok, en klok og rørende historie og enda mer enn det igjen er det fryktelig engasjerende. Jeg hadde veldig lyst til å gå inn i boka og fike til Faiths foreldre og andre karakterer i denne boka fordi de virkelig frustrerte meg, noe som bare betyr at dette er en bok man blir involvert i og følger med den største interesse. Og jeg liker at det er et morder-mysterium og sånn sett litt krim-aktig, samtidig som det på ingen måte er for krim-aktig for lesere som meg, som ikke egentlig er de største krim-fansene i utgangspunktet.

Det er likevel noe som mangler for at jeg skal tenke på denne boka som helt perfekt og jeg har likt andre bøker av Frances Hardinge litt bedre, dessuten syns jeg at begynnelsen fungerer litt bedre enn slutten, men slik denne boka er så er den engasjerende, flott formidlet og svært fascinerende og derfor anbefaler jeg den på det sterkeste.

Terningkast 5!

3 kommentarer
    1. Så flott fargelagt! 🙂
      Hørtes ut som ei fascinerende bok, sjøl om jeg blei litt forvirra av bakpå-teksten. Syns jo tida rundt 1860 er utrolig spennende, og har faktisk litt lyst til å skrive en roman fra omkring den tida sjøl!

    2. Det er en fascinerende bok (men jeg skjønner at baksideteksten forvirrer litt, Frances Hardinges bøker er generelt sett ikke skapt for korte baksidebeskrivelser siden de har så mye ekstra ved seg) og takk, så fint at fargelegginga falt i smak 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg