Topp 7 Pixar-filmer liste :)

Heisann! Livet er fint og de få tingene som ikke er så fint gidder jeg ikke å fokusere på siden ååå, noen ting er virkelig supre. Som at jeg bestilte musikalcder i går ved et “uhell” (dvs. den typen uhell der man legger ting i handlekurven på Amazon og vips har man bestilt det) i form av “Something Rotten” (fordi jeg har brukt en måned på å irritere meg over at den ikke finnes på Spotify og innså at om jeg skulle få lyttet til den måtte den bestilles rett og slett) og “Hamilton: The Musical” (som ikke kommer ut før i oktober eller noe, men som høres så usannsynlig awesome ut at jeg bare må ha den). Og siden jeg valgte den billigste bestillingsformen så vil jeg antakelig ikke få noen av cdene på en del måneder, men da har jeg jo noe å glede meg til og det i seg selv er jo supert. I tillegg har jeg nå lagt en utspekulert og riktig brilliant plan for lørdagen som vil bety å lese aviser, være tre timer på biblioteket, spise en rask middag på Jensen’s Bøfhus og deretter dra på kino og se, endeligvis se, denne filmen:

 

Ååå, “Inside Out” på originalspråket på Ringen Kino, som jeg gleder meg <3 Har veldig troa på denne filmen 🙂

Og siden jeg altså skal se en ny film av Pixar snart og er veldig fan av Pixar tenkte jeg nå å lage en liten liste over topp 7 av Pixars tidligere filmer (alle sammen filmer jeg har sett minst en gang). Planen er å kåre topp 7 av Pixars fjorten foregående filmer og deretter poste en herlig scene fra hver av dem i tillegg til å skrive en kort kommentar til filmen. Så da setter jeg i gang (og her er for ordens skyld en liste over Pixars filmer sånn at dere vet hvilke filmer jeg velger mellom: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Pixar_films) og da setter jeg i gang:

Topp 7 Pixar-filmer i følge Karoline 

 

1) Wall-E

“Wall-E” var en film jeg ble helt betatt av da jeg så den første gang. Litt av grunnen var hvor skjønn Wall-E er, men utover det så elsket jeg forholdet mellom ham og Eve, stemningen, rulleteksten, musikken (Hello Dolly <3) og det viktige naturvennlige budskapet ikke minst. I ettertid ser jeg at dette ikke er en helt perfekt film, det er en veldig god film, men den er best de første førti minuttene og blir dessverre mer hektisk etter at Wall-E havner oppe i rommet (noe som generelt sett er det lille problemet jeg har med Pixars filmer generelt sett, de starter så fantastisk og viser så stort potensiale og det virker som om de i enda større grad enn Disney virkelig vil noe med historiene sine, men så er det som om de tenker at de må gjøre filmene sine barnevennlige også og så blir den andre halvdelen av filmene som regel mer energiske av den grunn og jeg skulle ønske de turte å la filmene sine bli i den mer modne og ettertenksomme stemningen de har på begynnelsen for ja, det ville kanskje interessert de minste mindre, men det hadde gjort filmene enda mer kloke og dypsindige i lengden). Selv i sin andre halvdel er dette dog fortsatt en finfin film og uansett den Pixar-filmen jeg er mest glad i og den fineste scenen er nettopp i verdensrommet med Wall-E og Eve og definisjonen av dansing <3 Denne scenen er sååå fin og har sååå inderlig inspirerende musikk, jeg elsker det!

2) Up

Det første kvarteret av “Up” er det fineste og mest rørende kvarteret i en film noensinne ever basta! Jeg elsker hvordan forholdet mellom Carl og Ellie formidles fra de er unge til de er gamle, jeg elsker musikken, jeg elsker stemningen, jeg elsker alt! Begynnelsen alene er grunn til at “Up” er på andreplass på denne listen. Og ååå, det er mye å elske med “Up” som karakterene, animasjonen, den flotte musikken, hvor eventyrlig det er alt sammen, ballongene, osv. Med det sagt så ble jeg faktisk bittelitt småskuffet første gangen jeg så “Up” og det handler om mye av det samme som med andre halvdel av “Up”, men er dratt enda et hakk. “Up” har det problemet at den starter så eksepsjonelt godt og så blir den en mer klassisk eventyrfilm og bevares, det er en fin film hele veien, men den klarer aldri helt å leve opp til begynnelsen. Men så er jo også begynnelsen så brilliant at alt som følger ville føltes litt som en nedtur uansett og hvordan man enn vrir og vender på saken så er “Up” fortsatt super. Virkelig en film som er verdt å se 🙂

3) Ratatouille

“Ratatouille” er på mange måter den mest modne og minst barnlige av Pixars filmer sånn jeg ser det. Det er noe med stemningen og tematikken som gjør at jeg alltid har følt at dette er en film som kanskje til og med passer hakket bedre for voksne enn for barn og en av grunnene er denne scenen på slutten som er helt nydelig. Denne scenen, hvordan Remys kjærlighet til matlaging formidles og Anton Egos tale på slutten er med på å skape dette inntrykket i en film som jeg føler er utrolig fin og som jeg er veldig glad i. Om det er noe å kommentere på så mangler denne filmen noe av det umiddelbare som både “Wall-E” og “Up” har og den har heller ikke de mest engasjerende karakterene. Utover det er dette dog mest av alt en film som er elsk og som man ikke minst blir veldig sulten av å se. 

4) Toy Story

I dette tilfellet jukser jeg litt siden den scenen jeg elsker aller mest i “Toy Story”-triologien er fra den andre filmen mens den “Toy Story”-filmen jeg tenkte å prate spesielt om er den første. Jeg satser på at det går greit siden dette er en virkelig nydelig sang og scene som er fryktelig trist og skjønn. Anyway, jeg elsker “Toy Story”-triologien generelt sett og syns personlig “Toy Story” er den beste film-triologien som finnes (der mange andre ville valgt LOTR eller Star Wars). Dette handler om hvordan alle tre filmene hver på sin måte er virkelig flotte filmer som gjør at du vil klemme lekene dine og være litt ekstra snill mot dem i ettertid. Den første filmen i triologien er likevel noe helt for seg selv siden den på mange måter er den viktigste. Ikke bare begynner den en triologi som jeg er veldig glad i, men den er også på mange måter den virkelige begynnelsen på Pixar-eventyret og ikke minst, den første fullstendig data-animerte animerte langfilmen i det hele tatt, noe som er veldig rart å tenke på i disse dager da nesten alt er data-animert og animasjonsfilmer med andre teknikker nærmere kan beregnes som unntaket enn regelen. For bare tjue år siden kom “Toy Story” og fortalte om leker og sjalusi i samme slengen som den forandret animasjonsfilmenes historie for alltid og mens det skal innrømmes at jeg nok alltid vil like håndtegnet- og stop motion-animasjon aller mest, så er det likevel en utvikling som har gitt meg mange supre filmopplevelser som jeg aldri ville vært foruten. Og hva angår den første “Toy Story”-filmen så liker jeg plottet veldig godt, jeg liker karakterene og jeg liker hvordan det i det hele tatt er en veldig genial film.

 5) Monster’s University 

Til forskjell fra en del andre liker jeg denne filmen bedre enn “Monster’s Inc” og generelt sett så er dette antakelig den Pixar-filmen jeg oftest ser. Jeg tror det handler litt om at den er så behagelig og sjarmerende og en sånn film der mange av Pixars andre filmer rent teknisk sett kanskje er bedre, men denne er den filmen som nesten bestandig fungerer ypperlig som underholdning. Jeg liker storyen og college-settingen. Jeg liker karakterene og humoren og jeg liker at Pixar i denne filmen tør å ha et budskap som er nådeløst realistisk i form av at det noen ganger ikke hjelper om man virkelig vil noe og gjør alt for å få det til. Og litt av grunnen til at dette gikk så inn på meg er min hemmelige redsel for at det skal være sant angående mine forfatterambisjoner, at det skal være en sånn ting jeg ikke er skapt for uansett om jeg virkelig vil det og jobber for det. Jeg vet det er en teit tanke og at det er enda mer teit når det bidrar til at jeg ikke skriver fordi jeg bekymrer meg for at det ikke vil føre til noe i lengden likevel, når jeg ikke burde bekymre meg i det hele tatt. Jeg burde egentlig bare skrive fordi jeg elsker å formidle og ta ting som det kommer. Anyway, “Monster’s University” er super og denne scenen er fenomenal.

6) The Incredibles

Denne intervjuscenen i begynnelsen av “The Incredibles” var i stor grad med på å skape interessen min for denne filmen og ååå, denne filmen er super, pun intended. Det er en på mange måter ganske klassisk superhelt-film, men jeg liker likevel Pixars vri på historien og det føles unikt, ikke minst fordi de forutsigbare elementene er bevisst forutsigbare, de er en lek med sjangeren og da føles det aldri klisjéfylt. Utover det liker jeg karakterene i denne filmen, jeg liker familieforholdet og hvordan det engasjerer hele veien og ja, dette er en innmari kul film og derfor er den absolutt med på lista. 

7) Finding Nemo

Man kunne valgt flere scener fra “Finding Nemo” som er en av Pixars mest underholdende filmer, men det ble denne siden den er veldig genial. Uansett “Finding Nemo” er en flott film selv om det også er en av de Pixar-filmene jeg har sett færrest ganger (har den ikke på dvd og den er ikke på Netflix) og det er en film som er rørende, interessant, spennende og utrolig morsom takket være perfekt stemmelegging av Dory takket være Ellen Degeneres (som er så formidabel at hun alene er grunn nok til å se denne filmen). Det er en film som har fantastisk animasjon og et godt budskap som så absolutt er bra å ta med seg. Dessuten er omgivelsene fantastiske. 🙂 

*

Ellers liker jeg Pixars andre filmer også, dette var bare de syv som jeg er mest glad i så langt. Og med det tenkte jeg å avslutte dette innlegget. Neste innlegg kommer enten torsdag eller fredag så da bables vi 😉 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg