Inside Out

Heisann! Livet er fint og helgen har vært super (familiesammenkomst, kinobesøk og bibliotekskos bidrar fort til en super helg). Riktignok ble ikke ting i dag helt som jeg hadde håpet av ymse grunner og det finnes ting i livet som irriterer meg veldig (at det er spådd en del regn noen dager denne uka går greit siden det skal bli bedre igjen til helgen og jeg generelt sett trives bedre med rundt 18 plussgrader enn 25, men at det tordner akkurat nå og også er muligheter for torden i morgen derimot syns jeg er en usedvanlig dårlig ide), men først og fremst er livet fint. Og det vil riktignok bli en smule upraktisk fremover siden Meny på Stovner skal stenges i over en måned pga. oppussing siden det er de som har de beste hvetebollene og polarbrød som varer en uke der de jeg kjøper på Kiwi alltid ender opp med å bli mugne i løpet av to, tre dager og Meny her jeg bor i tillegg har et lite område med bord og stoler der man kan få lest dagens aviser uten å måtte kjøpe dem, noe som nå vil bli vanskeligere å få til, men det er sikkert verdt det og man får gjøre det beste ut av situasjonen.

Ellers er boka jeg leser fortsatt awesome, jeg har en ny diktsamling (“Du er menneske nå” av Eirin Gundersen) og etterpå har jeg tenkt meg på lansering for den nevnte diktsamlingen siden det høres fint ut. Jeg har også planer om å ta meg råd til å dra på kino til helgen siden jeg trenger å se “Inside Out” igjen. Og nå tenkte jeg like greit å poste en trailer og deretter en anmeldelse av “Inside Out” som i lange drag setter ord på akkurat hvorfor jeg trenger å se denne filmen på nytt. Neste innlegg kommer enten onsdag eller torsdag og da håper jeg anmeldelsen faller i smak 🙂

 

Her har vi traileren for en film som blant annet viser hva som skjer i sinnet til katter og hunder, som inneholder en blanding av elefant og katt og som har så mange rørende og tårevekkende scener at det burde komme en advarsel på forhånd “fare for snufsing, vi tar ingen ansvar for tårene og latteren denne filmen vil vekke”. Yay!

Inside Out

 

Egentlig kunne denne anmeldelsen bestått av ordene «JEG ELSKER DENNE FILMEN!» i Caps Lock og med utropstegn etterpå for liksom å understreke fakta, men greit, jeg skal skrive en litt mer sofistikert anmeldelse siden denne filmen fortjener det. For ååå, denne filmen var virkelig såpass fin at det er en god ting at ingen kommenterte innlegget mitt om topp 7 Pixar-filmer siden det lyver, «Inside Out» hadde nemlig tronet på en klar førsteplass om listen ble skrevet i dag.

Anyway, «Inside Out» handler om Riley Andersen, 11 år, som nettopp har flyttet med familien sin til San Fransisco og savner Minnesota der hun vokste opp veldig mye. Så er det fem følelser som styrer hjernen hennes (Joy, Sadness, Fear, Anger og Disgust) og så blir det problemer da Joy og Sadness kommer bort fra hodekvarteret i en følelsesfylt film som jeg endelig så på lørdag etter å ha ventet spent i månedsvis.

Og ååå, dette er Pixars beste film så langt, rett og slett fordi den fungerer like bra hele veien. For jeg elsker Pixar, men det er også et faktum at jeg ofte føler at filmene deres ikke er like bra hele veien. For eksempel har vi «Up» der de første ti minuttene er de beste ti minuttene i noen film ever kanskje, men så er resten ganske bra, men ikke så mye mer. Og vi har «Wall-E» som er brilliant i de første tre kvarterene, men som blir mer klassisk når Wall-E entrer verdensrommet. Siden det likevel er snakk om Pixar så er det aldri dårlige filmer, selv de svakeste Pixar-filmene er på mange måter supre filmer, men jeg har ventet litt på den Pixar-filmen som ikke er en oppfølger og som dessuten er like fantastisk fra ende til annen og den filmen får man i «Inside Out» som rett og slett er bortimot perfeksjon.

En ting er plottet. Mens selve historien om Riley på mange måter er ganske klassisk er måten den formidles virkelig noe for seg selv og mens konseptet med personifiserte følelser også er brukt før så har Pixar virkelig utnyttet konseptet til å skape en film som skiller seg ut i mengden og burde være en klar Oscar-kandidat. Det er så mange kreative ideer her, så masse sjarm og det er på mange måter veldig dypt og underfundig i tillegg. Vi har for eksempel en fantastisk scene der noen karakterer havner i abstrakte tanker der de blir nonfigurative og slikt og jeg klarer ikke helt å forklare det, men ååå, så brilliant det er. Og det er et «train of thought» som her er et ordentlig tog og ja, mye av filmen tar plass i Rileys sinn og dette løses fenomenalt.

Videre elsker jeg moralen og det er ikke meningen å spoile, men mye av tematikken i filmen er å lære viktigheten av tristhet og dette er et veldig modent budskap for en animasjonsfilm og ikke minst et budskap mange trenger å høre. Jeg trenger å bli minnet på det selv faktisk for jeg tror ganske så definitivt at Joy er den følelsen oppe i hodet mitt som tar kontrollen oftest og jeg prøver ofte å distrahere meg selv eller lete etter noe positivt når jeg kjenner Sadness presse seg på. Og samtidig vet jeg at, mens det på ingen måte er noe galt med optimisme, så trenger man også å kjenne på de vonde følelsene for å være et komplett menneske. Jeg elsker at Pixar her tør å ha et slikt budskap i en film som sannsynligvis vil bli sett av en hel masse barn og ungdom og det bunner dypere enn det. På mange måter formidler denne filmen også i enkle drag hva en depresjon er og hvor ser man vel det i en animasjonsfilm. Pixar viser hvorfor man altså burde ha tillit til dem fortsatt til tross for at noen kanskje har vært litt skuffet over et gryende fokus på oppfølgere de siste årene. Og igjen, å som jeg elsket denne filmen, den var fantastisk!

I tillegg elsker jeg karakterene. Riley i seg selv er kanskje ikke den mest spennende karakteren i verden, men følelsene hennes, som er dem vi følger mesteparten av tiden, er svært engasjerende. Og de tre karakterene vi særlig blir fascinert av er Joy, Sadness og en tredje karakter som jeg ikke har tenkt å røpe noe om, men som antakelig er den som i størst grad får tårene til å renne av ymse grunner. Alle karakterene er perfekt stemmelagt i originalversjonen (som er den versjonen jeg har sett) og de to man blir best kjent med er altså Joy og Sadness. Joy er den man treffer først av følelsene i filmen og er på mange måter lett å like siden hun vil at Riley skal ha det bra bestandig og er en positiv og idealistisk karakter som alltid leter etter lyspunkter. Det blir dog fort klart at Joy også er en skikkelig kontrollfreak og at dette absolutt ikke bare er en god ting. Vi har også den beskjedne og usikre Sadness som ingen helt forstår seg på i begynnelsen, men som viser seg som den mest empatiske karakteren i filmen og langt viktigere enn hun selv tror. Og ååå, jeg ble så glad i Sadness, mens jeg sannsynligvis har mest til felles med Joy selv var Sadness den jeg fikk lyst til å gi så mange klemmer for å trøste og som man virkelig får omsorg for. Hele poenget er at denne filmen har så fine karakterer og man får en større forståelse for sitt indre liv etterpå som er virkelig fint å ha. Det er psykologisk og smart og inderlig vidunderlig.

Og ååå, i tillegg er musikken nydelig og jeg elsker animasjonen og nå begynner denne anmeldelsen å bli aldeles for lang, men poenget er i alle fall at jeg elsker alt. Det eneste som kan kritiseres er at forfilmen er fin, men litt teit og at noen av konseptene i filmen nok går over hodet på de yngste, men for min del ga jo alt mening så ja.

Terningkast 6!

6 kommentarer
    1. Jeg har så, så, så lyst til å se “Inside Out” på kino, men foreløpig kan jeg ikke, for hverken den originale eller den dubbet versjonen har undertekst, noe som er innmari teit. Snakk om bomskudd av Oslo Kino/distributør av filmen! Men vi som trenger undertekst, krysser fingrene for at det blir ordnet opp i snarest mulig 🙂

    2. Så utrolig teit det med mangel på undertekst, har særlig lagt merke til mangel på undertekster i de fleste tilfeller der det er animasjonsfilmer på originalspråket, men det er jo dustete uansett og det er jo utrolig teit at de med det utelukker filmen for en stor gruppe mennesker. Håper det blir ordnet opp i slik at du kan få sett den for den er virkelig veldig verdt å se 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg