Smakebit på søndag, entusiasme og tomrom :)

Heisann! Det er søndag, det er sol og livet er fint 🙂 For eksempel hadde jeg et møte på Nav som gikk veldig fint på fredag og som gjør at fremtiden virker litt mer håpefull (for det er ikke til å komme bort i fra at man bekymrer seg litt etter syv måneder som arbeidssøkende uten de store resultatene) og det betyr ikke at det har skjedd mirakler og at jeg plutselig vil ha jobb i morgen, men det betyr at det finnes planer og gjør at jeg kan bekymre meg litt mindre for økonomi og fremtiden enn før og det er deilig 🙂 Ellers har jeg sett “Inside Out” IGJEN og jeg er så glad i den filmen <3 Nå har jeg dog besluttet at jeg ikke skal se den før den kommer på Netflix eller jeg har dvd-en, men i mellomtiden har man jo alltids soundtracket: https://open.spotify.com/album/0B5q7QJODggNjM4W88xml2 😉

Ellers liker jeg at det snart er september siden september vil inneholde mye fint. Det eneste som er dumt er at det ikke er Oslo Bokfestival i år (siden jeg av ymse grunner ikke har muligheten eller de økonomiske midlene til å dra på andre bokfestivaler i landet syns jeg det er ufattelig teit at det ikke lenger er en skikkelig bokfestival i Oslo og det skal jo være debutantfestival og barnebokfestival og ymse småting, men det blir ikke helt det samme og jeg skjønner ikke hvordan de kan legge ned en festival med flere tusen besøkende som inneholdt så mye litterær kos), men det er masse annet som skjer, som elvelangs kanskje og Mary Poppins på Folketeateret og Oslo Kulturnatt og ja, jeg vil nok kose meg. 

Men nå tenkte jeg først at jeg skulle være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er denne:

Det er “Saint Anything” av Sarah Dessen (som skriver veldig fine ungdomsbøker) og jeg liker den ganske godt selv om jeg har brukt litt lenger tid på den enn jeg forventet på forhånd siden det er en sånn bok som jeg har lyst til å lese på hele tiden når jeg faktisk leser på den, men som ikke roper på meg om å bli lest når den ligger lukket igjen i veska. Dessuten er det en sånn “kose seg med”-bok som det passer fint å lese i litt mer rolig tempo (og jeg burde virkelig slutte å tenke “å nei, jeg har rukket å lese så få bøker” når jeg rekker åtte bøker i løpet av en måned i stedet for ni for åtte er massevis, det er ingen konkurranse og det er massevis av folk som leser åtte bøker i løpet av et år og hvis jeg bruker litt lenger tid på en bok handler det om at jeg virkelig nyter dem og smaker på alle nyansene og det er jo bedre). Anyway er “Saint Anything” historien om Sydney på 16 som ofte kommer i skyggen av sin mer karismatiske og småkriminelle storebror, men som får nye venner som gir henne følelsen av å bli sett og så handler det om en høst da mye skjer og hun lærer mye om seg selv og menneskene rundt seg. Og det fine med Sarah Dessen er at mens bøkene hennes ofte likner litt på hverandre (noe som er litt av grunnen til at jeg ikke har lest så mye av henne de siste årene) så er hun god på å skape karakterer som engasjerer og har fine skildringer og smarte metaforer som føles riktige på en veldig fin måte. Her er noen små smakebiter fra “Saint Anything”:

?I was used to being invisible. People rarely saw me, and if they did, they never looked close. I wasn’t shiny and charming like my brother, stunning and graceful like my mother, or smart and dynamic like my friends. That’s the thing, though. You always think you want to be noticed. Until you are.?

*

?As I shut the door and started to walk away, I heard him say, “Hey. Sydney.”
“Yeah?”
“You had on a shirt with mushrooms on it, and your hair was pulled back. Silver earrings. Pepperoni slice. No lollipop.”
I just looked at him, confused. Layla was walking toward us now.
“The first time you came into Seaside,” he said. “You weren’t invisible, not to me. Just so you know.?

 

*

?He had a nice smile. Seeing it, I felt like I?d won a prize, because he was so sparing with them.?

*

Fine boka <3 Flere smakebiter fra ymse litterære vidundre er å finne hos Flukten fra Virkeligheten!

Ellers ble jeg kongen av entusiasme forleden dag fordi se: http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/tenk-om/ 

Det er en norsk versjon av musikalen “If/Then” og ja det er norskifisert med andre navn og steder og slikt (noe jeg av og til kan være litt småskeptisk overfor), men ååå det blir så bra! Med Heidi Gjermundsen Broch (som jeg er superfan av og som jeg heier mest på under årets sesong av Stjernekamp) i hovedrollen og dessuten blir det Europa-premiere på musikalen og yay, dette blir så fint. Her er en sang fra musikalen, i dette tilfellet fremført av Idina Menzel:

Jeg glemmer det av og til, men å så glad jeg er i stemmen til Idina Menzel og ååå, Heidi Gjermundsen Broch vil jo basically være den norske Idina i januar, hun kan starte klubb sammen med Lisa Stokke som var Elsa i den norske versjonen av “Frozen” 😉

*

Men da begynner dette innlegget antakelig å bli litt vel bablete og over-entusiastisk så jeg tenkte å avslutte det med et stykke kortprosa jeg skrev for ikke så lenge siden. Jeg sendte det til et tidsskrift og mens det ikke kom på trykk så fikk det positive og konstruktive tilbakemeldinger og ønske om en ny versjon med kommentarene tatt i betraktning, noe jeg skrev. Og jeg føler meg egentlig veldig fornøyd for nei, det ble ikke publisert, men det falt i smak og jeg fikk tilbakemeldinger om at jeg hadde tatt til meg kommentarene godt og det var i det hele tatt oppmuntrende og viste meg at jeg absolutt kan når jeg vil. Så ååå, jeg skal så fortsette å sende inn til tidsskrifter og alt mulig rart og så skal jeg skrive og yeeeah! Her er historien (og jeg vet det er litt tett oppsett, men jeg fant ikke noe naturlig sted til mellomrom, satser på at det går greit å lese likevel), håper dere liker den og så kommer neste blogginnlegg mest sannsynlig på tirsdag. Vi bables!

Tomrom 

 

Noe ved dette øyeblikket minnet henne om en Buffy-episode hun hadde sett der en viktig karakter døde og mangelen på et soundtrack og lyder som ikke var naturlig skapt gjorde alt mer stemningsfullt, intenst og enormt deprimerende siden det var slik når noen døde. Og alt begynte med et tomt rom. De bare veggene i en myk dus nyanse som minnet om fargen på eggeskall, det ene vinduet som slapp inn mye lys, døren som for øyeblikket var lukket. Rommet var et mellomspill eller kanskje et ekko, tenkte hun, og det var som om skyggene i taket og veggene pustet i mangel på annet nærvær, som om de ble ekstra levende i form av å være det eneste rommet inneholdt utenom henne selv. Hun lyttet og fant bare stillhet og likevel ikke. Vinduet var åpent og der ute fantes lyden av barn som lekte, sykler over bar asfalt, lyden av biler og t-banen, suset av livet som fortsatte utenfor disse veggene. Livet som fortsatte samtidig som tiden sto stille, dette paradokset, hvordan alt balanserte samtidig som alt var satt ut av spill. Og nå fantes dette rommet og hvordan hun sakte, men sikkert innså at det ikke var tomt likevel. Ikke fordi hun var der, men fordi hun ikke klarte å la være å fylle rommet med assosiasjoner og tanker. Hun betraktet skyggene og ga dem form, fylte dem med historier som man kunne bli borte i og elsket hvordan det føltes så nært henne nettopp fordi hun hadde gjort det samme da hun var liten. Da hadde skyggene i taket vært som uleste bøker og fulle av muligheter og disse skyggene var det samme. Hun så lyset gjennom vinduet og tenkte seg at det inneholdt fragmenter av regnbuen eller andre verdener et sted forbi skyene. Og alle lydene utenfra som hun i mangel av lyd der inne hørte i økende grad. Hvordan det var barn et sted i nærheten som lekte og hun kunne se det så godt for seg. Se for seg en jente som hoppet paradis og en gutt som trikset med en fotball og kanskje tre venninner som hoppet tau. Det fantes så mange historier som hun enda ikke kjente og hun fylte hele rommet med dem, i alle fall føltes det slik. Og akkurat da føltes det som om alt i verden ville ordne seg, på samme måte som en sommerfugl kunne dukke opp på sommerenger og slik tomheten ved et rom kunne være nettopp det som gjorde at det egentlig ikke var tomt i det hele tatt. 

12 kommentarer

Siste innlegg