Smakebit på søndag og Suffløren i selsom symbiose :)

Heisann! Dette har vært en uke med mange følelser der jeg har vært trist av og til, men også veldig glad, misunnelig av og til, men også entusiastisk. Det er litt slik av og til, livet går opp og ned og en fin ting oppe i alt sammen er at neste uke mest sannsynlig vil bestå av veldig mye opp 🙂 Alt kan skje selvsagt, men det lover godt for jobbintervjuet jeg skulle ha ble flyttet og er altså nå på tirsdag og så har jeg plutselig et annet jobbintervju på onsdag igjen så det blir spennende. Selv hvis det ikke leder til jobb er det fin erfaring og det er god motivasjon til å jobbe videre. I tillegg har jeg kanskje planer på torsdag kveld, men det er ikke sikkert og så har vi jo lørdag da som blir elsk <3 Lørdag 19. september som er den internasjonale dagen for å snakke som en pirat, mammas bursdag og MARY POPPINS på teater <3 Sistnevnte er Caps Lock-fantastisk, det er awesome, det er nesten så jeg sitrer her jeg sitter fordi jeg gleder meg så mye! Her er en fin sang fra filmen i den anledning:

 

Der “A spoonful of sugar” og “Supercalifragilisticexpialidocous” (som jeg nå sjekket hvordan man staver etter å ha skrevet det og jeg skrev bare en bokstav feil, jeg har rettet den bokstaven også nå og ååå, jeg burde være med i stavekonkurranser, jeg er et geni!) er sanger jeg synger rundt på oftere så er jo “Feed the birds” noe av det vakreste som finnes. Å som jeg elsker Julie Andrews (hun og Robin Williams har alltid vært de to skuespillerne jeg har vært aller mest glad i, hver på sin måte så er de barndommen min på en måte) og å så fint hun synger og å så vidunderlig denne scenen er <3 

Men nå tenkte jeg først å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er “Biene” av Laline Paull som handler om nettopp bier og som har bien Flora 717 i hovedrollen. Og jeg har ikke tenkt å si så mye om denne boka, men jeg liker den, det er engasjerende skrevet og minner meg om “Watership Down” (som alle burde lese forresten) i form av at den tar et dyr (her bien) og skriver om det og dets opplevelser på en moden og underholdende måte. Og den lærer meg også at jeg liker bier langt bedre enn veps selv om jeg får panikk av begge deler in real life siden de likner en del på hverandre slik at jeg ikke ser forskjell og jeg fikk tre vepsestikk da jeg var rundt tolv år som gjorde at jeg er livredd veps (til den grad at jeg en gang drømte at jeg, onkel A, onkel C og mamma var stengt inne på et soverom med en gigantisk veps som bare slapp oss ut om vi lot den stikke oss, noe som resulterte i at mamma og onklene mine kom seg fort ut, mens jeg sikkert kan vende tilbake til den drømmen en gang og fortsatt være der inne med vepsen).

Anyway, her er boka:

Interessante boka 🙂

Og her er altså et kort utdrag. 

Flere smakebiter er å finne på Flukten fra Virkeligheten

*

Sist, men ikke minst var det altså Oslo Kulturnatt på fredag og det var veldig fint. Dessverre fikk jeg på ingen måte med meg alt jeg ville få med meg siden man måtte prioritere (noe som gjorde at det altså ikke ble noe av hverken å lese på Åpen Mikrofon eller show på Bårdar som er ting jeg har pleid å få med meg før), men det jeg fikk med meg var veldig trivelig og betydde både gratis svele og gratis teater og det sier man da ikke nei takk til. Og nå tenkte jeg like greit å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av teaterstykket og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på tirsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Suffløren

 

Mens jeg har brukt mye tid på å irritere meg over at det ikke er noe Oslo Bokfestival i år viste det seg å være en positiv ting i form av at jeg bare med Oslo Kulturnatt alene hadde store problemer med å finne ut hva jeg skulle velge. For det var så mange muligheter, så mye som fristet og det var samtidig like åpenbart at noe måtte gå på bekostning av noe annet. Så også med «Suffløren». Det sto mellom Oslo Nye Teater og Bårdar, begge med unike muligheter til litt over en time med kos av det særdeles karolinske slaget. Og det fine var at jeg med Oslo Nye og «Suffløren» valgte noe jeg virkelig vil huske lenge og tenke tilbake på som noe virkelig inderlig fint.

Dette ble en litt digresserende begynnelse, men jeg håper det går bra. Uansett i alle fall er «Suffløren» et teaterstykke og en monolog om en sufflør som er mannen ingen ser, men som selv ser alt. Det har blitt kalt en kjærlighetsfylt hyllest til teateret og det er en meget passende beskrivelse for dette handler virkelig om teater og er sårt, morsomt og vakkert samtidig, godt hjulpet av Nils Vogt brilliante spill. Han får jobben med å bære en monolog på en time og tjue minutter, alt ligger på ham og der jeg alltid har hatt sansen for Nils Vogt liker jeg ham enda bedre nå for han er så dyktig. Han har full respekt for rollen sin, gir av seg selv og er så trygg at teateret blir det jeg alltid ønsker at det skal bli. En tryllekunst, noe så umiddelbart at virkeligheten ikke lenger finnes. Jeg elsker bøker og er glad i både musikk og film, men det stedet jeg virkelig mister meg selv er på teateret og det er en frihet i det. Og dette stykket forstår min kjærlighet til teateret og formidler det på sin egen måte med finfine referanser til mange teaterstykker som jeg fortsatt har til gode å se, men som absolutt virker fascinerende.

Ellers liker jeg scenografien som er svært enkel, men absolutt effektiv og bruk av lys og lyd i stykket. Jeg liker hvordan vi blir så godt kjent med suffløren det handler om og at vi blir så glad i ham, vi forstår ham og skjønner det når han er trist, når han er entusiastisk, når han er frustrert og vi gjerne skulle trøstet.

Så ja, jeg liker dette stykket veldig godt og det føltes kanskje litt uvant i begynnelsen siden jeg er mer vant med musikaler og dette stykket er langt unna musikalenes verden, men jeg kom fort inn i det og i bunn og grunn handler alt om den samme friheten, den samme muligheten til å gi det hen og her kan man lære mer om å sufflere i samme slengen, noe som jo er fascinerende lærdom. Så er du tålmodig, nysgjerrig og elsker teater så er dette noe som absolutt er verdt å få med seg. Og det mangler kanskje det lille ekstra som gjør en teateropplevelse til fullstendig perfeksjon, men det er neimen ikke mye om å gjøre og ja, dette er innmari fint <3

Terningkast 5!

14 kommentarer

Siste innlegg