Om ting som Knutsen og Ludvigsen-filmen :)

Heisann! Det er mandag, en ny uke er i gang og jeg bruker bekymrende mye tid til enten å lytte til musikalmusikk eller å se Modern Family på Netflix, men det får så være. Dessuten har jeg kanskje fått de første snevene til en ide for Nanowrimo og det er veldig mye planlegging som gjenstår, men det er jo en begynnelse. Ellers er det ikke så mye spennende å melde. Jeg finner på fine ting, drikker mye te, fargelegger og leser en del, skriver i ny og ne og alt det er jo trivelig. 

Men nå tenkte jeg først  å poste en sang fra “Hamilton”-musikalen som en slags smakebit (jeg har skrevet et førsteutkast på syv sider i Word til et kommende “Hamilton”-musikalomant innlegg som vil være tematikk for mitt neste blogginnlegg antakelig) på kommende obsessing 🙂

 

“What’d I miss” heter denne sangen og det er sååå fengende og kult og stilig =D Gled dere eller gru dere til et über-obsessende musikalelskepå-innlegg om noen dager. Yay!

Anyway, nå tenkte jeg å poste trailer til filmen “Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin” som jeg så på kino i helgen og deretter kommer min anmeldelse.

Anmeldelsen kommer nå, jeg håper den faller i smak og ellers blogger jeg nok i neste omgang enten onsdag eller torsdag og da blir det nok “Hamilton” for alle penga. Hurra for fine filmer og supre musikaler =D

Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin

 

Mens jeg ikke skal påstå at jeg har vært en skikkelig superfan av Knutsen og Ludvigsen, så har jeg som så mange andre nynnet på sangene deres i tide og utide og jeg syns så absolutt de har mye svært fengende musikk. Og siden jeg i tillegg er stor fan av animasjonsfilm ble det fort klart for meg at filmen om Knutsen og Ludvigsen var noe jeg trengte å få sett og konklusjonen er at denne filmen er fin. Ikke så mye mer, men absolutt ålreit.

Og vi starter positivt og jeg likte karakterene (Frank Kjosås for eksempel spiller skurken og må ha hatt det kjempeartig underveis) og syns også at det er god animasjon og masse sjarm. Dessuten er det sprudlende, smått surrealistisk og svært underholdende og det er i tillegg masse finfin musikk (selv om jeg ble litt skuffet over at de har Siri Nilsen på rollelisten og så synger hun ikke, det er en skuslet bort sjanse siden jeg liker Siri Nilsens stemme veldig godt) så yay!

Med det sagt så ble jeg ikke helt overbevist og noe av det handler om at noen animasjonsfilmer passer like godt for barn som for voksne og andre har klart barna som målgruppe. Knutsen og Ludvigsen-filmen føltes for min del litt for lett og barnslig og dette skinner også frem av historien som er veldig klassisk og uten noen store overraskelser. Det er også ganske tydelig at filmen er en unnskyldning for å være nostalgisk og kose seg med supre versjoner av Knutsen og Ludvigsens sanger og så har plott og karakterer og alt det andre kommet mer i annen rekke og jeg ønsket meg litt mer dybde.

Jeg vet også likevel at jeg er litt urettferdig for dette er en film som har mye sjarm som nevnt og som viser at vi kan lage supre animasjonsfilmer også i Norge. Og det er jo på ingen måte en dårlig film, den bare manglet noe for meg og kanskje handlet det litt om lengden for mens jeg heller vil at en film skal føles litt for kort enn litt for lang (siden jeg er en litt for utålmodig filmtitter) så varte Knutsen og Ludvigsen-filmen bare en time og et kvarter og det føltes veldig lite.

Så jeg tror konklusjonen min er at mens jeg ikke føler noe stort behov for å se denne filmen mange ganger så er jeg glad for å ha sett den og jeg koste meg. Terningkast 4!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg