Tankespill og et høstbrev :)

Heisann! Siden sist så har jeg vært i navnefest, lest ut bok, begynt på en ny bok og lyttet videre til “Hamilton” (der å obsesse masse dessverre ikke er nok til å få alle andre til å obsesse like mye de og, men det spiller jo i grunnen ingen rolle så lenge å ha skikkelig dilla gleder meg) på Spotify blant annet. Jeg har dessuten en hel del planer fremover nå og det er jo ganske så fint 🙂 Og jeg syns på ingen måte at jeg skriver nok, men det blir jo i alle fall noe (om så bare et kort lite dikt) nesten hver dag og jeg har i det minste kommet godt i gang med planleggingen av Nanowrimo der jeg forøvrig tenkte litt på å utfordre meg selv til å detaljplanlegge i bittelitt mindre grad enn jeg pleier. For vanligvis har jeg besluttet at det skal være så og så mye ord på den scenen og så mye ord på den scenen og så har jeg presset ut ord når jeg har skrevet scener for å nå ordmål og det funker, men det gjør også at jeg skriver mye ekstra i scener som er helt unødvendig. Så jeg tenkte mer å planlegge romanen som kapitler og vite sånn ca hva som skal skje i hvert kapittel og ellers prøve å ha historien litt mer åpen for plutselige innfall underveis. Og i verste fall om jeg ender opp med å slite veldig med å få historien lang nok (noe jeg ikke bekymrer meg så mye for, men man vet jo aldri) kan jeg ha bonusmateriale og bygge ut scener i ettertid. Dessuten har jeg vunnet Nanowrimo åtte ganger så det burde være mulig i år selv hvis jeg tar ting litt mer på sparket enn jeg gjerne har pleid før. Uansett er jeg glad det fortsatt er en stund igjen til november, det gjenstår mye før jeg føler meg helt klar, men ååå, jeg gleder meg!

Ellers så har jeg i dag for variasjons skyld lyttet til en annen musikal enn “Hamilton” på Spotify siden jeg var litt nysgjerrig overfor “The Light Princess” der Tori Amos visstnok står bak sangtekster og musikk. Jeg har aldri kommet helt inn i Tori Amos sin musikk, men “The Light Princess” har litt fin musikk og det er en veldig eventyraktig og drømmende musikal som absolutt også er verdt å lytte til selv om den er litt rar og litt vel dramatisk til tider. Her er en fin sang fra den:

 

Det er jo litt spesielt på en fin måte selv om jeg liker “Hamilton” ganske mye mer og ikke anser “The Light Princess” som obsessingsmateriale på samme måte. Hva angår Spotify har jeg også store planer om å sjekke ut den nye EP-en til Unnveig Aas, det tror jeg også vil være ganske fint.

*

Men da tenkte jeg å poste en historie jeg sendte til “Kamilla og brevet”. Siden den ikke ble postet der dessverre (men jeg skal prøve igjen) kan jeg jo i alle fall dele den med bloggen min for jeg syns det ble et ganske fint brev selv. Og så tenkte jeg å blogge i neste omgang på tirsdag eller onsdag så da bables vi og god fornøyelse 🙂

Brev til høsten

 

Dette gjør du med meg:

  • får meg til å kjenne mer på hvert pust, bo i hvert hjerteslag, merke skrittene, være mer bevisst på at jeg lever
  • får meg til å flyte for det er som om inspirasjonen er en sånn blomst som blomstrer best om høsten, det er som om alle ordene og tegningene som ofte ligger på øverste hylle er flyttet lenger ned og er lettere å få tak i nå og så skriver jeg og jeg tegner og jeg fargelegger og dette er å leve med hele meg og alt som bor i meg
  • får meg til å synge høyere, klarere, sterkere, ville bryte ut i sang på t-banen, men la være og så sette på en musikalsang jeg elsker når jeg kommer hjem og gaule med fordi det bare er meg her og jeg kan ta plass i disse tonene, finne meg selv et sted mellom hver frasering og hver nyanse av melodiene, vite at de er så mye mer enn bare toner og ord, men magi kanskje
  • får meg til å følge med for høsten er så bevisst seg selv, mer enn noen årstid er høsten så veldig høst og man merker det når løvbladene males rødoransjgule og vinden plutselig bærer med seg et vinterlig snev, den første frosten som maler i gresset og sola som har en skarpere tone, regnet som får dagen til å gli ut i akvarell

Kjære høst, alt dette er du og jeg vil så gjerne at du skal føle deg velkommen for du er elsket. Av meg i hvert fall, men sikkert mange andre og kanskje til og med av de som sukker litt over at du kommer og tar over stafettpinnen etter sommeren mens de klager over at det rett og slett ikke var nok sommer og varme. De vet ikke som meg at du, høst, er som våren og noe virkelig unikt og spesielt. Sommer er bare sommer uansett om værgudene er vennligsinnede eller ei, vinter er bare vinter og våren er som deg, høst, og bærer også litt av sommeren og litt av vinteren med seg. Sommeren som finnes i de høstdagene da solen skinner og man kan dra ut i verden med jakka rundt livet og spise sjokoladeis og glemme seg en liten stund fordi dette er litt som sommer, sommeren bor i dette øyeblikket, det er nesten helt sikkert. Vinteren som finnes i det rette vindpustet, det som får en til å bruke jakke og ta på et skjerf, det som gjør at man tenker at man er litt som en drage siden man ser pusten i lufta og som kiler frem frostroser på kinnet. Høsten er vinter og samtidig sommer, men aller mest høst i seg selv og et selv som er lett å like.

Og jeg vet ikke om årstider i det hele tatt leser brev, men jeg skriver et likevel og håper du nyser tre ganger fordi det viser deg at jeg tenker på deg eller i alle fall at noen gjør det. For du er den søte jenta med rødt hår og fregner som løper nedover bakker så fort at hun føler at hun nesten flyr. Du er gutten med gitaren som maler frem melodier som man aner i lufta, som om de var røykringer fra en sigarett eller tåkespeilet på en tidlig morgen i september. Du er kaffekoppen som noen tviholder rundt på t-banen mens de søler litt i hver sving og tekoppen som noen drikker mens de leser dagens avis på verdens triveligste kafé. Du er musikalen på teateret når det gjenstår sånn ca ti minutter og man bare føler at det går mot slutten og på en måte vil at det skal synges saktere og at tiden skal stoppe akkurat nå fordi bare tanken på å gå ut i virkeligheten igjen nesten er smertefull så lenge nuet er så fantastisk som det er og det er det.

Og mer enn alt dette er du det nest siste kapittelet og du vil ikke være en avslutning eller en ende, men samtidig vet man at du er kapittelet før finalen, minuttene før rulleteksten, stemningen på tampen når man har tårer i øynene, men smiler samtidig fordi man er så glad over alt man har fått og samtidig er spent på hva som vil komme.

Og dette vil jeg kjenne i hvert pust, her vil jeg bo i hvert hjerteslag, merke hvert skritt, være bevisst på at jeg lever i deg høst, bare deg mens i morgen er et ukjent kongerike og vinteren fortsatt spiser frokost i morgenkåpe. Og jeg er som tapte ballonger og såpebobler og et og annet papirfly; jeg svever og dette er det alt gjør med meg og dette er det høsten gjør med meg og dette er å være fri som september, oktober og november og den milde smaken av Solbærtoddy og blåbær som aller mest smaker nettopp høst.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg