Egg & spoon :)

Heisann, jeg kunne ventet med å blogge, men jeg gidder ikke så hei, her er jeg! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har fine planer om sentkveld på Teknisk Museum på torsdag og filmkveld på Humanismens Hus på fredag så det er jo fint. Dessuten har jeg bestemt meg for å dra på kino på lørdag og det blir kos (dessverre ønsket jeg at “The Martian” skulle ha noen forestillinger tidligere på dagen enn 17:20 siden jeg har veldig dilla på Stjernekamp og det attpåtil er musikal som tema på lørdag, men hvis jeg ser 17:20-forestillingen så vil jeg være hjemme til 20:30 senest antakelig og da går jeg tross alt kun glipp av den første halvtimen og når man dessuten kan se alt av Stjernekamp på Nrk sine nettsider både under og etter episoden så er det i grunnen greit, dessuten har jeg veeeldig lyst til å få sett “The Martian”, den virker sååå awesome) så yay! 

Ellers så handler livet om å lese, fargelegge, planlegge Nanowrimo (der jeg altså har en plan om å planlegge alt som skal skje på forhånd i litt mindre grad enn jeg har pleid tidligere for å være mer åpen for hvor kreativiteten tar meg og for å i større grad unngå deler der jeg skriver ord bare for å skrive nok ord siden det antakelig er like tørt å lese som det er å skrive) og i det hele tatt ha det trivelig for livet er en ganske kul dings uansett hvor umotiverende å søke på jobber kan være og jeg har så mange ting jeg ser frem til for tiden at det i seg selv er verdt å feire. 

Men da tenkte jeg nå i første omgang å poste enda en sang fra musikalen “Hamilton” fordi jeg føler for det:

 

Dette er “Cabinet Battle 1” og er et kabinettmøte i form av en rap battle og det er sååå kult! Og det fascinerer meg litt at musikk som jeg i utgangspunktet ikke har noen stor interesse for plutselig interesserer meg veldig om det skjer i en musikal. Bandet Queen for eksempel hadde jeg ingen interesse av før første gangen jeg så musikalen “We will rock you” og etter det så fryder jeg meg hver gang jeg hører Queen på radio, jeg er hemmelig overbevist om at å putte noe inn i en musikalsetting sporenstreks kan gjøre meg fascinert av nesten alt. I våres så jeg musikal basert på musikken til Ole Ivars og i den settingen likte jeg musikken deres kjempegodt selv om jeg ellers syns danseband er ganske teit, heavy metal og hard rock er i utgangspunktet musikk jeg ikke egentlig forstår meg på i det hele tatt, men du kan banne på at jeg hadde vært mye mer åpen for det om det forekom i en musikal, jeg kan syns rap og hip hop er ålreit uten at det generelt sett er noe jeg lytter så mye til, men i “Hamilton” er det en del av en musikal og vips er det kongen av episkhet. Jeg tror det handler litt om at jeg klarer å tenke på en sang først og fremst som en musikalsang når det er en sang i en musikal og det gjør meg mer åpen enn ellers kanskje, jeg vet ikke helt. Uansett spiller det jo ingen rolle, hvis Lin-Manuel Miranda er involvert er det nesten garantert awesome uansett.

Jeg tenkte nå å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av boka “Egg & Spoon” (som ikke er så grundig siden den skrives tre dager etter at boka ble lest ut og jeg for lengst er i gang med å lese en annen bok, men det får gå). Neste innlegg kommer antakelig på fredag så da bables vi og god fornøyelse!

Egg & Spoon av Gregory Maguire

 

Da jeg fant denne boka på biblioteket ble jeg ganske fornøyd siden jeg liker Gregory Maguire (han skrev boka som var inspirasjonen bak musikalen Wicked og ååå, den musikalen er elsk) og dette i tillegg var en bok som hørtes veldig fascinerende ut. Og ja, denne boka er finfin og hovedgrunnen er fortellerstilen. Det finnes mange bøker jeg har lest som har gjort sterkere inntrykk, men greia med akkurat «Egg & Spoon» er at jeg likte så utrolig godt akkurat hvordan den ble formidlet og det er derfor jeg nå tenkte å by på denne anmeldelsen.

Kort oppsummert er «Egg & Spoon» historien om to ungjenter i Tsar-rikets Russland hvis liv kolliderer på en måte som får dem begge skaper et skikkelig eventyr der ymse elementer fra russiske sagn og myter møtes i skjønn symbiose. Og mens jeg ikke har tenkt å bable så mye om plottet så er dette en bok som er veldig eventyrlig og som med elementer som Baba Jaga og ildfuglen også henter fra en mer russisk eventyrtradisjon som jeg ikke har møtt på så mye i bøker og som derfor ga det hele en ny vri. Og jeg elsker eventyrlige elementer i bøker og denne boka har det til gangs.

Det som virkelig gjør denne boka er likevel fortellerstilen for denne boka er veldig vittig. Den fortelles med en allvitende forteller i jeg-form som ser ting utenfra på en måte som jeg likte ganske godt og som jeg har tenkt å låne når det er tid for Nanowrimo siden det basically betyr at man kan bruke både jeg-form og han/hun-form og det er passelig sneaky. Og på den negative siden er denne boka en smule tørr i begynnelsen og der noen bøker på nærmere 500 sider likevel fyker av gårde så føles denne boka like lang som den er. Men samtidig er det noe med at når man først kommer inn i historien ordentlig og historien er ordentlig i gang så er det så herlig lesning. Litt kjedelig til tider kanskje, men mest underholdende og vittig og med en litt småkynisk humor som ga den noe eget.

Med det sagt så er ikke denne boka perfekt. Den er som sagt litt tørr i begynnelsen og den er også en smule forglemmelig i ettertid. Dette er dessuten en ganske sær roman som til tider virker litt Nanowrimo-aktig i form av at det er en del popkulturelle referanser som ikke helt passer inn og det av og til virker litt tilfeldig hva som skjer og jeg tror det som roman kunne tjent på å ha blitt bedre redigert.

Og likevel. Selv om jeg ser en del små svakheter så var det så mange øyeblikk da jeg virkelig trivdes utrolig godt med å lese denne boka og gi meg inn til den herlig eventyrlige fortellerstilen at det likevel ender opp som en bok for barn og ungdom som jeg absolutt syns er verdt et forsøk. For Gregory Maguire kan så definitivt skrive og Baba Jaga i seg selv har i denne boka så mange supre øyeblikk at hun alene er verdt tiden det tar.

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Da ses vi nok ikke på lørdag, jeg skal se “The Martian” klokka 20.40, nemlig 🙂 Men jeg gleder meg til å se den, syns den virker veldig interessant på flere måter!
      Russiske eventyr har jeg veldig lite erfaring med, men det høres jo veldig kult ut!

    2. Uansett om vi sees eller ei skal vi begge i alle fall kose oss med “The Martian” så hurra for det 🙂 Og har ikke så mye erfaring med russiske eventyr selv, men det er ganske spennende og det er gøy med historier som henter fra noe annet enn de eventyrene man har vokst opp med. Jeg håper virkelig Disney på et eller annet tidspunkt bruker Baba Jaga som skurk for det kunne vært så gøy.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg