Lego-fotonovelle og andre ting og tang

Heisann! Det er fredag, jeg skal snart drikke te og spise grøt og så er det ned til sentrum for filmkveld på Humanismens Hus der jeg skal se filmen “Equilibrium” som jeg er veldig spent overfor siden den høres ganske fascinerende, men samtidig kanskje ikke er en film jeg ville endt opp med å huske å få sett ellers. Og ellers har jeg mange planer fremover som er fine, jeg er godt i gang med planleggingen av Nanowrimo og andre essensielle ting (som akkurat hva jeg bare er nødt til å kjøpe som premie til meg selv om jeg vinner Nanowrimo, noe jeg satser på å gjøre selv om jeg antakelig vil planlegge litt mindre i detalj enn jeg ofte har pleid før) og jeg lar livet gjerne inneholde fargelegging, lesing og å lytte til musikalmusikk i en skjønn symbiose så yay 🙂

Ellers har jeg hatt skikkelig flaks i det siste. For tre uker siden vant jeg et brettspill kalt Hint som jeg fortsatt har til gode å prøve, men som jeg satser på å få testet ut ganske snart og i går var jeg skikkelig heldig hele to ganger. Jeg har for det første vunnet en utgave av boka “Luridiumstyven” som er en Fantasy-bok for ungdom som høres veldig spennende ut og jeg har for det andre blitt en av vinnerne for september i en konkurranse Nationaltheatret arrangerer denne høsten der man kunne vinne to billetter til en valgfri forestilling denne høsten (jeg valgte Peer Gynt 7. november siden den virker veldig spennende og mamma også har veldig lyst til å se den). I går følte jeg meg med andre ord veldig heldig og dette gir meg bare mer motivasjon til å delta på enda flere konkurranser for man vinner væffal ikke om man ikke deltar 😉

Nå tenkte jeg å dele litt bilder fra i går kveld da det var Sent-kveld på Teknisk Museum, noe som var supert selv om det bydde på en stor skuffelse i form av at kaféen der var stengt og jeg liksom hadde gledet meg til å kunne kjøpe meg en sjokolade eller noen pastiller eller noe sånt. De hadde riktignok en bar, men der var alternativene i hovedsak enten alkohol eller nøtter og siden jeg er avholds og ikke liker nøtter ble det følgelig ikke noe snacks. Dette er riktignok et temmelig lite problem i den store sammenheng, men der og da irriterte det meg en del siden kaféen alltid har vært åpen når jeg har vært på Sent-kveld-arrangementer før og det liksom er noe av moroa. Anyway, her er litt bilder og først tenkte jeg å dele noe som liksom skal være en blomst selv om det på ingen måte likner på en blomst:

Disse brikkenes form gjorde det til en stor utfordring å lage noe som helst, men dette skal liksom være en rød blomst der det grønne er stilken og det gule er blomsterhodet (eller hva man nå en gang egentlig kaller det i midten som kronbladene er rundt) og så vokser blomsten opp av grå asfalt bare fordi.

Etter å ha holdt på litt for lenge med forsøk på å lage blomst lagde jeg en slags bil av magformers og det var gøy (selv om også det var en utfordring).

Og så tittet jeg jo litt rundt på utstillinger, men det skal innrømmes at minst 75% av de to timene jeg var på Teknisk Museum ble brukt til å bygge med Lego for det er sååå gøy. Ja, det var vanskelig å finne like brikker så den delen av meg som liker en viss balanse og symmetri på det jeg lager måtte gi opp det målet ganske raskt, men jeg fikk laget et hus og ut i fra det kommer det nå en fotonovelle sånn for moro skyld som jeg brukte ca fem minutter på å finne på. 

Klaus var en ganske alminnelig mann den morgenen han våknet og plutselig manglet kropp utenom hodet sitt. Hvorledes han da levde forekom ham som et stort mysterium, men Klaus var en fyr som hadde det med å ta ting som det kom og dette var i så måte intet unntak. Klaus funderte litt på hva som var den passende prosedyren videre og konkluderte med at det jo ville være praktisk å ha en kropp og etter å ha lett gjennom alle skapene sine på en eller annen finurlig måte var han klar.

Klaus følte seg litt som en veldig kul robot da han kunne stå høyreist og autoritær med noen villkårlige ting og tang som hadde resultert i en form for kropp som gjorde nytten der og da. Og han smilte over sin evne til å få ordnet opp i problemer av arten “våkne om morgenen uten kropp” og gikk ut en tur for å kjenne på det deilige været. 

Det var ganske fint vær og Klaus hadde et ganske fint hus som hadde en slags Steinerskole-mentalitet som innebar at det skilte seg ut i mengden og var mer organisk og finurlig enn rett og logisk. 

Klaus likte det uansett fra opptil flere vinklinger og det var noe med tilfredsheten han la for dagen angående huset sitt som fikk andre til å tenke det de og, tenke at ja, Klaus sitt hus var en kul dings, det var verdt å feire. I alle fall sto Klaus og var fornøyd med været og huset sitt da han så henne.  

Hun kunne ha vært creepy siden hun manglet ansikt og tydeligvis hadde opplevd et liknende “våkne opp uten kropp”-scenario siden kroppen hennes virket veldig tilfeldig satt sammen. Likevel var hun ikke creepy, snarere tvert i mot og Klaus ble intenst forelsket sporenstreks og lurte veldig på hvordan i all verden han skulle vise sin kjærlighet. 

Han løste problemet med å klatre opp på taket der han tok av kroppen og la hodet frem som en ofring til eventuelle kjærlighetsguder for å oppleve hennes kjærlighet. Om det faktisk finnes kjærlighetsguder er ikke godt å si, men kvinnen han hadde falt for så hodet hans der oppe og ble inderlig forelsket. Såpass forelsket at hun entret huset hans (som ikke var låst og uansett hadde hun vært en spion i et tidligere liv og ville sånn sett hatt null problemer med å bryte seg inn uansett), ilte opp trappene og ut til ham der han så henne kvitte seg med kroppen så kun hodet hennes gjensto. Klaus hørte henne gi ham en telepatisk beskjed om at hun ville at de bare skulle være to hoder som elsket hverandre og så kunne kropper og hverdag og alt annet bare ha det så godt og Klaus syntes dette var en utmerket plan.

Kjære leser. Av og til dukker det opp en helt fantastisk solnedgang der alt som er dumt og teit smelter hen og alt som gjenstår er ærefrykt over at livet kan være så magisk. Og da er det kanskje mulig å se to hoder som står der på balkongen mens de tenker at her finnes bare solnedgangen og kjærligheten og det er nok. Uansett var det i alle fall et faktum at Klaus var lykkelig og det var kanskje det viktigste tross alt.

*

Men da tenkte jeg å ordne andre ting før jeg skal av sted på filmkveld. Og i morgen skal jeg se “The Martian” på kino og det blir awesome, men neste innlegg vil altså dreie seg om “Equilibrium” i hovedsak og så kommer “The Martian”-anmeldelse senere. Anyway, vi bables, god fornøyelse og ha en fortsatt fin dag alle sammen 🙂

2 kommentarer
    1. Hvis man tenker at blomsten din er fra et TV-spill fra åttitallet, så er den absolutt godkjent 😉 Den minte meg på sett og vis om de plantene som dukker opp fra rør i Mario-spilla.
      Herlig absurd fotonovelle, og Lego er jo absolutt et utgangspunkt man kan finne masse inspirasjon i! Konseptet “En dag våkna Karl opp uten kropp” er jo noe man kan dra enda lenger hvis man vil, og det hadde man sikkert ikke kommet på hvis det ikke hadde vært for at man nettopp hadde bygd Lego 😉

    2. La oss tenke at blomsten min er nettopp det, likte ideen om at den kan være noe som dukker opp fra et rør på mario-spill. Og fint at fotonovellen falt i smak. Det er egentlig veldig lett å la sin smått absurde side ta overhånd når man bygger med Lego og nei, jeg hadde nok ikke fått den ideen om det ikke var for at jeg drev med nettopp Lego 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg