Equilibrium, Du måste finnas og tankespill :)

Heisann! Jeg har hatt en veldig fin helg med kino og fårikål og generell hygge så yay. Det som dog er litt synd er at min store favoritt på Stjernekamp gikk ut på lørdag og at jeg generelt sett har følt at feil person har gått ut omtrent hver uke i år, sånn i tillegg til at de deltakerne jeg liker minst i år fortsatt er igjen og aldri ender opp i bunnen (Knut Erik og Trine). Og jeg vet at det bare er et program, men hvert år tidligere har min største favoritt den sesongen om ikke vunnet, så i alle fall kommet til topp 2 og derfor sitter en barnslig del av meg igjen og tenker at Stjernekamp var mer oppmuntrende for min del under tidligere sesonger mens jeg håper inderlig på en sesong 5 der det kanskje igjen går mer slik jeg håper sånn at jeg kan tenke på sesong 4 som unntaket som bekrefter regelen. Anyway, her er Heidi Gjermundsen Brochs opptreden fra lørdag:

 

Det er sangen “Du måste finnas” fra musikalen Kristina från Duvemåla og det er så fint. Så inderlig skjønt. 

Og her er den med Helen Sjöholm:

 

Hvis man sammenlikner så gir ikke Heidis versjon meg det samme som Helen Sjöholm sin versjon, men det er bare fordi Helen synger denne sangen med så sterk følelse og innlevelse at det er noe av det vakreste jeg har hørt i musikalsammenheng ever. Heidi føler jeg likevel treffer nerven i sangen og man ser at hun virkelig lever i sangen og uansett versjon er dette i alle fall en innmari fin musikalsang som er verdt å lytte til uansett hvordan forhold man har til musikaler. 

Ellers så handler livet om å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke skriver nok, men jeg trøster meg selv med at jeg vil skrive enorme mengder hver eneste dag om bare to ukers tid når det gjelder Nanowrimo og når det gjelder sistnevnte er jeg godt i gang med planleggingen av historien og enda mer i gang med planleggingen av hva jeg skal bestille på Amazon som premie til meg selv hvis jeg vinner 😉 I forbindelse med Hamilton-obsessing (noen kan muligens ha fått med seg at jeg har veldig dilla på musikalen Hamilton på Spotify for tiden, muligens fordi jeg ender opp med å nevne den i nesten hvert eneste blogginnlegg, sorry) har jeg også blitt utrolig glad i denne nettsiden: http://genius.com/albums/Lin-manuel-miranda/Hamilton-original-broadway-cast-recording 🙂 Og ååå, denne siden er veldig brilliant for man kan velge hvilken som helst sang fra f.eks. Hamilton og få sangteksten og i tillegg få kommentarer fra brukerne om alt fra popkulturelle referanser i tekstene, til historisk kontekst og alt annet min indre nerd kan fryde seg over. Og Genius er super ellers også for man kan søke opp og finne en hel haug med sanger og så få kommentarer til dem som gir sangen mer kontekst. Jeg har prøvd å skrive inn Sara Bareilles, Elton John, Wicked-musikalen og ååå, det er egentlig mulig å finne enormt mange sangtekster her og finne ut nerdete informasjon om tekstvalg og slikt, det er veldig gøy 🙂

*

Men nok om det. For at dette innlegget ikke skal bli for langt tenkte jeg nå å poste min anmeldelse av filmen “Equilibrium” og avslutte med det. Neste blogginnlegg kommer mest sannsynlig på torsdag og vil da i hovedsak dreie seg om “The Martian”-filmen regner jeg med (som var fantastisk) så da bables vi og god fornøyelse 🙂

Equilibrium

 

Equilibrium er en film jeg først hørte om da noen jeg kjenner var veldig entusiastisk over den på bloggen sin. Jeg ble da nysgjerrig og hadde den deretter på en uskreven liste over filmer jeg på et tidspunkt skulle se. Når dette tidspunktet ville bli var dog uklart og kunne muligens ha forblitt uklart om det ikke var for filmkvelden på Humanismens Hus der den ble vist. Og nå har jeg sett den og konkluderer med at denne filmen absolutt er verdt å se.

Dette er historien om John Preston som lever i en fremtidig og temmelig fæl og dystopisk verden der følelser er forbudt og all kunst og litteratur og liknende som kan skape følelser brennes. Og så er John Preston i følelsespolitiet som brenner folk som bryter lovene og føler og så kommer det en dag da han ved et uhell ikke får tatt en dose med et serum de tar for å undertrykke følelser, noe som skaper en ideologisk krise for hans del. Og konseptet, som er ganske likt som i boka «Fahrenheit 451» er veldig fascinerende og det at det nettopp er et så spennende konsept er også noe som gjør at man på ingen måte føler seg ferdig med historien etter at filmen er over. For min del var dette dog også en av filmens små svakheter siden jeg føler at konseptet har så sterkt potensiale at jeg ble litt skuffet over slutten som føltes litt for brå og som fikk meg til å sitte igjen med en masse ideer om hva de kunne ha gjort annerledes. Samtidig ser jeg at den «vil ha mer»-følelsen på slutten også er en stor styrke siden den betyr at filmen har skapt engasjement og nysgjerrighet.

I alle fall, utenom konseptet så liker jeg mye annet med denne filmen. Den har mange fine øyeblikk, den har Christian Bale (som jo er en kjekk og super skuespiller) i hovedrollen, den har Taye Diggs (Benny i filmversjonen av musikalen «Rent» og ganske så kjekk han og) i en annen sentral rolle (litt synd at det ikke dukket opp noen muligheter til å synge for ham i «Equilibrium», men så hadde kanskje ikke plutselige sangnumre passet helt inn så det er nok like greit) og det er i det hele tatt gjort mye riktig med henhold til stemningen og estetikken og slikt. Og jeg syns denne filmen starter veldig bra og holder seg veldig spennende og fascinerende hele veien i gjennom, sånn i tillegg til at det er noen veldig stilige kampsekvenser som har en slags eleganse ved seg.

Med det sagt så er nettopp alle action-scenene noe som trekker litt ned for min del. Jeg ser at de er stilige, men jeg er rett og slett lite interessert i action i filmer generelt sett og selv ikke når det her er veldig flott presentert. Og jeg ser at det ikke er en svakhet ved filmen i seg selv, men heller en personlig preferanse, men det var likevel noe som tok meg litt ut av filmen. Jeg følte også et ønske om å kjenne karakterene bedre, jeg syns det var rart at han Taye Diggs spilte smilte og lo så mye hvis de levde i en verden der følelser var forbudt og det var generelt sett ymse småting som gjorde at jeg var veldig usikker på om denne filmen var en veeeldig sterk firer eller en litt svak femmer for min del terningkastmessig sett.

Jeg lander likevel på terningkast 5 fordi det i bunn og grunn vitner om en veldig sterk film når jeg sitter igjen og vil ha mer og tross alt sitter igjen og dikter videre for meg selv. Og dette er en film som gjør så mye riktig og som kan tilfredsstille både actionelskere og filosofer på samme tid, på samme tid som den får meg til å føle meg utrolig takknemlig over at jeg har følelser for ja, følelser kan skape utfordringer, men det er så verdt det. Yay!

8 kommentarer
    1. Jeg er faktisk veldig enig med deg i kommentaren om at slutten føles litt for brå. Jeg vil også ha mye mer, filmen kunne godt vart halvannen time til, eller vært en trilogi, eller egentlig aller helst vært en TV-serie for min del, for det er så utrolig mye mer som kunne vært gjort, føler jeg! Ellers skjønner jeg også hva du mener angående actionscenene, for jeg er også ganske uinteressert i action, men nettopp fordi det ligner mer på dans enn på slåssing i denne filmen, liker jeg dem likevel veldig godt. Men bra at du i all hovedsak likte filmen!

    2. Yay for enighet og ja, det er et konsept som det kunne vært gjort veldig mye mer ut av. Men generelt sett likte jeg jo altså filmen veldig godt og ja, Fivrelden, Equilibrium er absolutt verdt å se 🙂 Og du har rett, Kristine, i at det hjalp at action-scenene nettopp var så dans-aktige som de var, selv om jeg fortsatt altså syns det ble litt for mye.

    3. Husker at jeg likte “Equilibrium” ganske godt da jeg så den for noen år siden (måtte sjekke, 11 år siden!), så kanskje er det på tide med et gjensyn.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg