Om Peer Gynt på Nationaltheatret og annet :)

Heisann! Det er søndag, jeg har ikke skrevet noe på Nanowrimo så langt i dag (men jeg har 18 000 ord og over 50 sider for øyeblikket og er veldig fornøyd med det) og i går var super. Jeg hadde en finfin lørdag som inneholdt teater, god mat og fargeleggingskafé (sistnevnte var arrangert av Gyldendal og var superkoselig og de hadde te og krydderkake og man kunne låne blyanter og motiver). Jeg vurderer å ha et fargeleggingsprosjekt i desember og ingenting er bestemt, men om det blir noe av så kommer det mer detaljer senere. Ellers er det mest irriterende for øyeblikket at jeg har en sånn lampegreie i taket med to lysstoffrør som var der da jeg flyttet inn hit for fire år siden og nå er det ene i ferd med å gå og selv med å stå på en stol er det veldig høyt og tydeligvis mission impossible å ta ut det lysstoffrøret som nå blinker på et meget distraherende vis så jeg vet ikke helt hva man kan gjøre med det. Ideelt sett har jeg løst dette problemet neste gang jeg blogger, men vi får se hva som skjer. 

Anyway, nok om det. En fin ting som har hendt er at den nyeste cden til Sara Bareilles der hun synger sin egen versjon av sangene hun har skrevet for den kommende musikalen “Waitress” har kommet på Spotify: https://open.spotify.com/album/1s6codM2ZAB008t9GTyaEk. Og det føles litt juks å lytte til denne cden nå siden å bestille den fysisk skal være en av premiene mine fra meg til meg når jeg vinner Nanowrimo, men det er i så fall en type juks jeg kan leve med og det er mye fin musikk der. Ellers har jeg funnet en helt fantastisk film som ikke har noe som helst med hverken Nanowrimo, musikaler eller Sara Bareilles å gjøre, men som er folk i økende alder som gir råd til noen som er litt yngre. Den er helt nydelig:

 

Ååå, jeg vil at alle skal se denne filmen. Man er ikke nødvendigvis enig i alle rådene, men det er en slags trøst i dem og ja, dette er en så enkel ide, men den er samtidig helt brilliant <3

Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av “Peer Gynt” som jeg så på Nationaltheatret i går siden det ble en ganske lang anmeldelse som man kan bruke resten av dette innlegget på. Neste innlegg kommer nok enten tirsdag eller onsdag så da bables vi. Yay!

Peer Gynt i Skavlans verden

 

Peer Gynt, det norskeste av det norske. Et stykke jeg har sett oppsatt som skoleforestillinger, men i hovedsak mest forbinder med hvor himla god musikken i Peer Gynt kan være å skrive til siden det er veldig stemningsfullt og likevel en historie jeg på ingen måte føler jeg kan ut og inn. Og nå har jeg satt Nationaltheatrets og Alexander Mørk-Eidems versjon og det er det lengste og mest spesielle jeg har sett på en scene noen gang.

Her starter stykket i en Skavlan-setting der Peer Gynt er dagens gjest og dette er med på å dra historien inn i vår tid. Og jeg liker virkelig hvordan vi her har et teaterstykke som vil veldig mye, det vil si noe om samfunnet, det vil fortelle om Peer Gynt fra et nytt perspektiv og det er både tidvis parodisk og tidvis musikalsk og har øyeblikk som er utrolig morsomme, men også øyeblikk som er rørende. Og det er først og fremst ambisjonene som redder dette teaterstykket, et stykke jeg noen ganger ellers var litt usikker på.

Vi kan starte med det positive og det aller mest positive er Eindride Eidsvold som er helt fantastisk som Peer. Han har det gjennomgode og naturlige spillet noen skuespillere har der man aldri er helt sikker på hva som er tilfeldig og hva som er nøye planlagt, samtidig som man jo vet at alt nok er det sistnevnte. Og her forklarer jeg meg litt rotete, men poenget er at han imponerte meg veldig og virkelig bar stykket og det med største selvfølgelighet. Det andre som er veldig positivt er Amina Sewali som er historiens Solveig, hun som venter og også hun som gir stykket et par nye dimensjoner fordi hennes Solveig (eller Samso) tas mer på alvor enn i mange andre tolkninger av Peer Gynt og dermed også blir mer spennende. Og ååå, Amina Sewali spiller bra, men enda mer enn det er hun enormt musikalsk, synger flott og hun har en så sterk tilstedeværelse og er så uttrykksfull at hun kunne hvisket gjennom hele forestillingen og man hadde likevel prøvd å lytte så godt man kunne fordi man skjønte at det var viktig. Og skuespillet er generelt sett veldig godt og jeg liker hvordan dette er en utpreget musikalsk forestilling selv om det på ingen måte kan betegnes som en musikal. Da er vi igjen tilbake til det jeg var inne på tidligere. Dette er et stykke som virkelig vil noe og det er dets store styrke.

Med det sagt så var jeg litt usikker på en del med denne oppsetningen og jeg visste ikke helt hva jeg syntes om det underveis. Ikke fordi det på noe som helst tidspunkt var dårlig for det var det slettes ikke, men det formidles på en litt rotete måte og jeg tror også at de hoppet litt hit og dit i selve Peer Gynt-historien, selv om heller ikke det er noe jeg kan si helt sikkert siden jeg heller ikke kan historien utenat i utgangspunktet selv. Jeg vet ikke helt, det føltes i alle fall litt vilkårlig formidlet og ble sånn sett noe forvirrende. I tillegg er dette muligens det lengste stykket jeg har sett (tre timer og tjue minutter, inkludert pause) og det føles også langt og krever sånn sett en del tålmodighet. Jeg føler også at noen av imitasjonene fungerte dårlig for man forsto hvem det skulle være (det skal veldig mye til for å ikke forstå at det er Siv Jensen og Erna Solberg som imiteres når de imiteres for eksempel), men det var mer rent å gjøre narr føler jeg og for at en imitasjon skal virkelig fungere for meg må det også være en del av imitasjonen som tar de som imiteres på alvor. Og her sammenlikner jeg litt med «Halve kongeriket» på Det Norske Teater som også har en og annen scene med Erna Solberg og Siv Jensen, men der imitasjonen funker mye bedre for meg fordi man tar dem mer på alvor. Det er litt som med hvordan humor fungerer aller best når den har en alvorlig kjerne og omvendt, hvordan alvor må ha et snev av forløsende humor for å funke som best. Og det var en skikkelig digresjon og jeg aner ikke helt om jeg henger på greip, men det var mest derfor imitasjonene ikke helt funket.

Samtidig innser jeg nå at jeg kanskje kan høre ganske kritisk ut og jeg hadde det jo faktisk veldig fint. Jeg elsket ambisjonene og skuespillernes prestasjoner, musikken var super og stemningen god og det dette stykket skal ha for er at det virkelig føles utrolig originalt. Jeg har siden 2010 (som var året da jeg begynte å ta teaterinteressen min skikkelig på alvor og satte meg fore å få sett så mye teater hvert år som mulig) sett veldig mye forskjellig, mest musikaler, men også vanlig teater og likevel liknet ikke denne oppsetningen av Peer Gynt noe jeg hadde sett før. Det hadde nye vrier, var boblende kreativt og spennende og derfor er det lett å tilgi mange av aspektene jeg var litt usikker på. Og når noen prøver noe nytt så risikerer man at noen ting faller litt i gjennom, man kan ikke spå en publikummers tanker og hadde man kunnet så vil jeg ikke tro at man ville gjort det uansett for ikke å vite må jo igjen være noe av det mest spennende med å regissere teater.

Og dette ble en skikkelig lang anmeldelse, men poenget mitt, om man har hengt med helt hit er i alle fall at jeg likte dette stykket. Jeg kan finne en del svakheter ved det, men jeg er likevel glad for å ha sett det og med det opplevd et teaterstykke som er virkelig spesielt. Terningkast 4!

3 kommentarer
    1. Har hørt utrolig mye forskjellig om denne oppsetninga av Peer Gynt, og selv om jeg da altså ikke har sett den sjøl, så syns jeg anmeldelsen din gir masse mening i lys av det. Har litt lyst til å se den, jeg og, bare for å kunne bli med i diskusjonen om det, men som deg er jeg usikker på om jeg ville likt det. Uansett er jeg helt enig i at musikken til Peer Gynt er helt fantastisk, jeg setter den ofte på hjemme sjøl.
      Og tusen takk for den utrolig fine filmsnutten, den vil jeg dele videre!

    2. Så fint at anmeldelsen var belysende og det var jo et bra teaterstykke, jeg var bare litt usikker på hvor godt jeg likte alt ved det. Og vær så god angående filmsnutten, likte den utrolig godt selv =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg