Om Julekongen-filmen og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag, helgen har inneholdt mange tanker og inntrykk og en ny uke er offisielt i gang og jeg håper den blir fin. Ellers har den første snøen for sesongen kommet og smeltet igjen i Oslo og det minner en på at det snart vil være vinter. Og min største bekymring var faktisk egentlig ikke snøen en gang for den var på en svært kort visitt, men mer at jeg har likt denne høsten så godt siden det i Oslo i alle fall har vært mye oppholdsvær og forholdsvis milde temperaturer og dessuten så liker jeg ikke så godt når høsten er mørk og grå med bare trær og ingentingvær der alt føles mer tungt og når det har vært snø på kortvisitt så gjør det at det er mindre løv på trærne og så vil høsten kanskje ikke være så trivelig som den har vært så langt. Samtidig er det ikke noe annet å gjøre enn å ta været med et smil, det blir som det blir.

I alle fall er en veldig fin ting at jeg har vært på skrivemøte i dag og dermed har jeg fått skrevet enda mer enn jeg har pleid tidligere i november med det resultat at jeg har gått fra de 36 200 ordene jeg hadde i går kveld til 40 100 ord for øyeblikket. Med andre ord har jeg skrevet nesten 4000 ord på en dag og det er neimen ikke verst 😉 Og ååå, hvis jeg fortsetter å skrive minst 2000 ord hver dag også de neste dagene så er faktisk 50 000 ord ikke så veldig langt unna. Ååå <3

Nok om det, se, her er det noen som synger “Journey to the past” fra filmen Anastasia (som jeg har lest at skal bli musikal, noe som virker veldig spennende):

 

Dette er Alison Luff og hennes tolkning av denne sangen og det er sååå fint 🙂

*

Men da tenkte jeg å poste en trailer for “Julekongen: Full rustning” som er en film jeg så på kino på lørdag og deretter kommer min anmeldelse. Neste blogginnlegg dukker nok opp enten onsdag eller torsdag så da bables vi. Yay!

 

Julekongen: Full rustning

 

I 2012 kom Julekongen som julekalender, en julekalender jeg ble kjempeglad i og likte veldig godt. Man kan innvende at den manglet litt nedtellingen og var litt mindre adventspreget enn mange tidligere julekalendere på tv, men jeg likte stemningen, karakterene, musikken og den eventyrlige vrien og har dessuten hatt gjensyn med Julekongen på dvd to desembermåneder på rad nå. Det var med andre ord ingen tvil da jeg fant ut at det skulle komme en film, en film som jeg selvfølgelig besluttet at jeg så definitivt skulle se. Dessverre ble jeg litt skuffet av filmen selv om jeg likte mye med den, men det skal jeg komme tilbake til litt senere i denne anmeldelsen.

Først litt info. I «Julekongen: Full rustning» har det gått tre år og Kevin leter fortsatt etter en vei som kan føre ham tilbake til Eiril. Samtidig strever familien hans med økonomien, lillesøster Mira driver med drømmetydning og blir misforstått av de fleste og i Ridderdalen savner Eiril fortsatt Kevin en hel del. Og så får Snerk tak i en magisk rustning og tar over makten og så blir det et skikkelig eventyr der Mira er den som i denne omgang må redde situasjonen.

Og historien er for så vidt fin og det fungerer godt at Mira nå er hovedpersonen siden hun var en av de mest minneverdige karakterene i den opprinnelige julekalenderen og er lett å kjenne seg igjen i (også fordi hennes fascinasjon overfor drømmetydning minner meg om hvor engasjert jeg var i astrologi da jeg var yngre). Det er i det hele tatt karakterene som er en av denne filmens store styrker for vi har Snerk som er en usedvanlig underholdende skurk som minner meg om de beste skurkene i animerte Disney-filmer, vi har Mira, Kevin og Eiril som er sympatiske og kule og vi har en ny karakter i barnet Mugg som gjør sitt beste for å være skikkelig ond. Og jeg liker karakterene, jeg liker stemningen og jeg liker musikken og hvordan mye av sjarmen i julekalenderen også er tydelig til stede i denne filmen.

Med det sagt så var jeg altså litt skuffet og hovedgrunnen er at det er himla masse løse tråder. Det er mange karakterer fra julekalenderen som man ikke ser igjen og heller ikke får noen forklaring på hva som har hendt med, det løser seg litt for lett på slutten og dermed føles det litt halvveis og ja, det levde rett og slett ikke opp til forventningene. Jeg syns dessuten filmen føltes langt mer barnslig enn tv-serien som dog hadde den fordel at de kunne fordele historien utover 24 episoder der denne filmen hadde rundt halvannen time på å fortelle en fullstendig historie.

Jeg syns likevel at dette er en film som absolutt er verdt å se hvis man likte julekalenderen, men den passer antakelig best om man ikke, som meg, har hatt flere gjensyn med julekalenderen på dvd og er litt for analytisk til tider i møte med filmer og bøker uansett. I alle fall er konklusjonen at jeg koste meg med denne filmen, men at jeg ble litt skuffet og ikke føler noe stort behov for å se den igjen. Julekalenderen dog skal jeg absolutt se igjen og det er jo fint.

Terningkast 4!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg