Carry on er en fin bok og annet av interesse

Heisann! Det er fredag og etterpå skal jeg på spillkveld på Humanismens Hus, noe som blir kos. Jeg har ellers tenkt å kjøpe litt julekalendere og sånt i morgen og da passer det jo fint at jeg har igjen litt penger fra da jeg hadde bursdag i sommer. Ellers så har jeg blitt helt gal av Black Friday denne uka for det har jo vært før og, men jeg kan ikke huske at det har vært like mye mas om det tidligere og i år har tilsynelatende alle butikker og kjøpesentre tatt helt av. Og jeg syns det er helt idiotisk og noe av grunnen er jo artikler folk jeg kjenner har linket til på Facebook som minner meg på at det siste vi egentlig trenger er å shoppe mer, det er overforbruk allerede, men mer enn det handler det for min del om at jeg ikke ser vitsen siden vi ikke en gang feirer Thanksgiving i Norge og at det strengt tatt er salg hele tiden uansett, det er i grunnen såpass ofte salg at man med enkelte varer ikke lenger kan si sikkert hva det egentlig koster siden det så ofte er på tilbud. Det fine er at alt maset om Black Friday for min del virker mot sin hensikt og gjør at jeg får lyst til å kjøpe så lite som mulig i dag på trass og dermed er alt jeg har kjøpt i dag kakao og kanelbolle på kafé i morges og en Cola på en brusautomat. Og jeg syns egentlig selv at jeg har et forholdsvis fornuftig forhold til shopping for jeg syns det er gøy en gang i blant, men det blir da som regel like etter jul eller bursdag eller som premie når jeg har vunnet Nanowrimo, i stedet for å skje skikkelig ofte. Det gjør det dessuten mer artig når jeg først shopper fordi det er et unntak fremfor en regel. 

Anyway, nok om det. Ellers er livet fint. I går var jeg på forsmaks-arrangement der det var noen utdrag og sånt fra musikalen “Tenk om” som skal settes opp på Det Norske Teatret til våren og det ga meg bare enda mer lyst til å se den for ååå, det virker så bra 🙂

Her er en sang fra den originale versjonen “If/Then” som også gir meg en unnskyldning til å poste sang med Idina Menzel:

 

Jeg er nitti prosent sikker på at jeg har postet denne sangen “You learn to live without” før, men den er utrolig fin og Idina Menzel er fantastisk og ååå, tenk at man kan høre denne sangen på norsk med Heidi Gjermundsen Broch til våren, det MÅ jo bli brilliant <3

Ellers tenkte jeg å blogge på søndag sannsynligvis og da kommer jeg antakelig til å komme med litt mer informasjon om en del prosjekter jeg har planlagt for desember, i tillegg til at det godt kan tenkes at det er da jeg poster min episke jule-ønskeliste av hensyn til nysgjerrige familiemedlemmer. Nå derimot tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av boka “Carry on” av Rainbow Rowell siden jeg har lest den ut nå og vet hva jeg mener om den. God fornøyelse og så bables vi!

Carry on av Rainbow Rowell

 

Simon Snow is the worst chosen one who?s ever been chosen.
That?s what his roommate, Baz, says. And Baz might be evil and a vampire and a complete git, but he?s probably right.
Half the time, Simon can?t even make his wand work, and the other half, he sets something on fire. His mentor?s avoiding him, his girlfriend broke up with him, and there?s a magic-eating monster running around wearing Simon?s face. Baz would be having a field day with all this, if he were here?it?s their last year at the Watford School of Magicks, and Simon?s infuriating nemesis didn?t even bother to show up.
?Carry On? is a ghost story, a love story, a mystery and a melodrama. It has just as much kissing and talking as you?d expect from a Rainbow Rowell story?but far, far more monsters.

*

Det over er Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok der jeg var sånn ?ååå, dette er awesome, ååå, dette er fantastisk, ååå, dette er genialt? helt til de siste 100 sidene som jeg fant litt skuffende. Jeg vil understreke at det fortsatt var en fin bok da også, men likevel, jeg føler at dette var en slik bok som bygget seg opp mer og mer mot et storslagent crescendo som ikke ble det crescendoet jeg ventet på og det føles riktig å advare om det med en gang.

Men la oss starte med alt det gode og det beste av alt er nok det faktum at jeg elsket konseptet. Her har Rainbow Rowell skrevet en Fantasy-roman som er sin versjon av den siste boka i Simon Snow-serien som igjen er en Harry Potter-aktig serie karakteren Cath i Rainbow Rowells tidligere bok, «Fangirl», skriver fanfiction om. Og det er et konsept som er litt kronglete å forklare, men som funker svært godt. Det er fengende, det fyller eventuelle Harry Potter-abstinenser på samme tid som det også tilbyr en egen vri på sjangeren og det er rett og slett veldig kult. Og en av grunnene er at Rainbow Rowell er en smart forfatter som er svært god med popkulturelle referanser og dessuten virker fullt klar over alle måtene boka hennes om Simon Snow føyer seg inn i en lengre tradisjon. Hun gjør ingen krampaktige forsøk på å gi en skikkelig original tolkning og derfor blir det på mange måter originalt likevel. Jeg liker dette.

Jeg liker også karakterene, jeg liker stemningen og jeg liker at det er monstre og kamp mellom det gode og det onde og alt det der, samtidig som det i bunn og grunn egentlig handler aller mest om forholdet mellom Simon og hans romkamerat Baz (spoiler: det oppstår gay love mellom dem og det er egentlig ikke en spoiler en gang fordi det er himla opplagt fra første sekund). Det er noe litt fint med en Fantasy som er klart Fantasy, men samtidig fokuserer vel så mye på de mindre fantastiske elementene og viser at de er vel så viktige i det store og det hele.

Og denne boka engasjerte meg skikkelig, som nevnt så var jeg veldig gira store deler av tiden mens jeg leste for det var så kult, det var så interessant og jeg koste meg skikkelig underveis og så kom slutten. Og jeg skal ikke si så mye om den utenom at den fungerer godt på mange måter, det var bare ikke det jeg føler at jeg hadde ventet på og det føltes også litt forvirrende. Samtidig så har jeg gitt denne boka fem av fem stjerner på Goodreads på grunn av de 400 sidene der jeg ville sitere alt og tenkte «ååå, dette er fenomenalt» hele tiden og det betyr kanskje mer i lengden enn slutten.

Uansett syns jeg Rainbow Rowell er awesome, jeg syns hun greide å få et konsept som i utgangspunktet hørtes kult, men litt rart ut til å funke veldig godt og hun har her skapt en bok som absolutt er verdt å lese. Og selv det som ikke funket så godt for meg tror jeg absolutt vil funke fett for andre, scenene mellom Simon og Baz er fantastiske og det er kanskje noen løse tråder på slutten, men det er lett å tilgi.

Så for alle som liker gode ungdomsbøker, kjærlighetshistorier, Harry Potter og magi er dette finfint. Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Enig med deg, synes det har vært et forferdelig styr med Black Friday i år! Skikkelig PR-gimmick for å få folk til å kjøpe enda flere ting de ikke trenger :p

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg