Boyhood og babbel

Heisann! Det er lørdag og livet er fint siden jeg i dag har mål om å kjøpe så godt som alle julegavene jeg har igjen. Ellers har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg skriver julesanger som jeg blir veldig fornøyd med selv, jeg skriver på julekalenderprosjekt som blir litt mer så som så, men jeg har det gøy mens jeg skriver og det er det viktigste og jeg fargelegger og leser masse og det er alltids bra. På den negative siden har dataen min oppført seg litt teit de siste dagene (musen og noen av tastene klikker av og til), men det bedrer seg alltid fort og er på ingen måte et så stort problem at jeg skulle trenge å skaffe ny data med det første (har hatt denne siden jul 2011), det er likevel verdt å nevne når det gjelder eventuelle frustrasjoner i det karolinske liv. Av andre frustrasjoner fins det veldig få ledige stillinger som interesserer meg for tiden og jeg kan jo for så vidt søke jobber som høres hyggelige ut, men ikke frister så mye (dvs. barnehage), men moren min er førskolelærer og er veldig opptatt av at de som jobber med barn skal brenne for det og jeg er jo glad i barn, men jeg liker dem i mindre doser, det føles feil å søke på jobb som barnehageassistent når det er folk der ute som virkelig har lyst til å jobbe med barn, der jeg ville søkt på det bare fordi det kanskje ville vært lettere å få enn jobb på bokhandel (eller annen butikk) som er det jeg egentlig vil. Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg er glad det er kun noen uker igjen til det er jul og en pause fra arbeidssøking uansett. 

Nok om det. Livet er jo mest fint og jeg elsker advent selv om jeg fortsatt har til gode å vinne på julekalenderkonkurranser. Det jeg derimot vant forleden dag var en annen julete Facebook-konkurranse som betydde at jeg fikk noen julehefter i posten i går. Yay! Jeg oppdaget dessuten dette om Daddy Long Legs-musikalen som er at den skal streames live og at man kan registrere seg for å kunne se musikalen på nettet og det tilsynelatende også hvis man f.eks. er i Norge slik som meg. Det høres jo spennende ut 🙂 

Ellers så kan det hende at jeg vil bable mer om dette når eller om jeg finner en mulighet til å se hele greia på nettet, men NBC har de siste årene hatt en sånn greie der de velger en musikal som de lager en produksjon av som filmes live for tv i begynnelsen av desember og i år valgte de musikalen “The Wiz” som er en versjon av “The Wizard of Oz” der alle skuespillerne er farget (noe det forøvrig var mange idioter på nettet som reagerte på fordi enkelte er ganske dumme) og som ellers er en musikal preget av masse veldig kul musikk. Og av dem som var med i denne nye produksjonen av “The Wiz” var Uzo Aduba som spiller Crazy Eyes (dvs. min favorittkarakter) i Orange is the new Black og omg, hun er såå flink til å synge:

Klippet er ikke av de beste, men jeg syns dette er skikkelig brilliant og det føles som om hun virkelig tror på det hun synger og da gjør vi det og. Dette er et slikt øyeblikk som bare bekrefter at å elske musikaler er skikkelig smart av meg 😉

Ellers tenkte jeg nå å poste en trailer og deretter en anmeldelse av Boyhood som er filmen jeg så på filmkveld i går og så kommer neste innlegg enten mandag eller tirsdag så da bables vi.

Boyhood

 

Dette er en film jeg hadde hørt mye om på forhånd. Jeg visste hvordan den hadde blitt filmet i løpet av 12 år, at det var de samme skuespillerne hele veien og at man sånn sett virkelig får fulgt oppveksten til en ung gutt fra han er seks år og til han er atten år. Og det er et interessant konsept så jeg tenkte at jeg på et eller annet tidspunkt hadde lyst til å se denne filmen. Og så var det filmkveld på Humanismens Hus i går og derfor har jeg sett den og konklusjonen er en smule ambivalens.

La oss starte med det positive for det er mest fine ting med denne filmen. Den er godt laget og enda mer enn det er det nå naturlig og genuint med den som man sjelden ser for det føles sjelden som skuespill og scenene man ser er sjelden de mest dramatiske, men heller de små øyeblikkene. Sånn sett er dette en av de mest naturlige og realistiske filmene jeg har sett og det er en positiv ting. Og skuespillet er godt. Mens jeg har vært mer imponert over spill i filmer før, så er det likevel noe med at det aldri føles som spill som gjør at det imponerer veldig og særlig når det gjelder skuespillerne som spiller hovedpersonen Mason og søsteren hans Samantha. Alt i denne filmen føles nært og sant og det er fint. Jeg syns dessuten at denne filmen var full av lett humor og lune øyeblikk som får deg til å smile og jeg liker fotografiet og filmingen og ja, det er mye som er bra med Boyhood.

Når jeg likevel forlot filmen med en følelse av ambivalens handler det mest om lengden. Og greit nok så er jeg personlig litt utålmodig når det gjelder film og jeg liker aller best når filmer varer rundt en time og tre kvarter, dessuten var filmkvelden nede i sentrum og jeg liker ikke når jeg er skikkelig sent hjemme eller å gå ute når det er mørkt og slikt, men likevel. Jeg forstår hvorfor Boyhood er en lang film og jeg vet ikke hvilke scener de skulle kuttet ut, men det varte i to timer og tre kvarter og det føltes veldig lenge. Siden dette er en ganske rolig film som dveler ved de skjøre øyeblikkene og slikt så ble det dessuten litt kjedelig etter hvert. Det er slike aspekter som gjør at jeg ikke føler noe intenst behov for å se denne filmen igjen.

Med det sagt så vet jeg at de tingene jeg hadde problemer med i denne filmen handler mest om egne preferanser og at det egentlig ikke er noe galt med selve filmen for dette er en svært fin film som dessuten er svært godt gjennomført. Og karakterene er sympatiske, det er en fin stemning underveis og det er dessuten mye nostalgi involvert siden man kjenner seg igjen og slikt. Og det er det som gjør at jeg nå sto og vaklet veldig mellom firer og femmer og landet på femmeren fordi det tross alt er så fint og at jeg koste meg selv om det føltes lenge og tidvis var litt kjedelig.

Terningkast 5 altså og en klar anbefaling (men vær altså forberedt på at det vil vare en stund i stedet for å tenke at det kanskje er rundt to timer og så bekymre deg for at det er en halvtime med t-bane i tillegg før du endelig er hjemme)

4 kommentarer
    1. Jeg så Boyhood på kino for ei stund siden, og er alt i alt ganske enig med deg. Den -er- veldig lang, og til tider litt kjedelig, men jeg tenker at den er nødt til å være sånn, lengden og de hverdagslige nedslaga er det som nettopp bygger oppunder sjølve prosjektet til denne filmen. Og jeg syns den er utrolig bra lagd på alle områder, men jeg har heller ikke noe stort behov for å se den igjen – i væffal ikke med det første.
      Jeg så på muskalklippet, og er helt enig i at Uzo Aduba synger utrolig bra!

    2. Hurra for enighet angående Boyhood og jeg er enig i at den også på mange måter måtte være slik også og det er jo en svært god film, det ble bare litt for langt og yay for fine musikalklipp 🙂

    3. Jeg er enig med moren din, det er viktig at man er motivert for det hvis man skal jobbe med barn (eller med eldre på pleiehjem, for den saks skyld), ellers er det godt mulig man kommer til å mistrives. Selv kunne jeg ikke jobbet fulltid i barnehage, men jeg vil gjerne undervise i dans for småbarn nå og da 🙂 Håper virkelig 2016 blir ditt år når det gjelder jobb, forresten!
      Takk for at du delte klippet med Uzo! Jeg ble nesten forelsket da jeg hørte henne synge, digger det når noen er flink til å synge. Hun er jo en utrolig flink skuespiller også 🙂

    4. Regner i grunnen med at 2016 vil føre til jobb, litt fordi det er nødt til det og litt pga. nye Nav-tiltak som jeg tror vil være en del til hjelp. Og skjønner det med forelskelsesgreia, jeg har en sånn greie selv med at jeg føler en slags forelskelsesaktig følelse når jeg ser noen være veldig talentfull eller engasjert eller entusiastisk, det er noe vakkert med sånt 🙂 Og bra at du er enig med moren min, jeg er veldig enig med henne selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg