Goodbye Stranger, en anti-julesang og andre fine ting :)

Heisann! Det er mandag og i helgen var jeg skikkelig effektiv, noe som betyr at jeg nå har kjøpt alt av julegaver til min store fornøyelse! I tillegg fant jeg ut at jeg trengte ny lommebok siden noe gikk i stykker på den jeg har hatt de siste årene og jeg måtte kjøpe månedskort så jeg har så definitivt brukt veldig mye penger de siste dagene. Samtidig så er det så verdt det og nå har jeg kjøpt julegavene og jeg viste dem til mamma og har fått bekreftelse på at det til og med er veldig smart tenkte gaver. Yay, jeg er flink!

Ellers leser jeg fine bøker, jeg skriver på ting og tang og jeg har endelig hatt litt julekalenderflaks nå i form av å ha vunnet 10 kr på den ene Flax-kalenderen min som lover på baksiden at om man vinner 10 kr er man garantert å vinne minst en gang til (dvs. er jeg garantert å vinne væffal 20 kr, det er da bedre enn ikke noe). Enda mer kult er det dog med julekalenderkonkurransen til Linderud Senter der jeg i dag fant ut at jeg har vunnet en 18-rings kransekake til verdi av 600 kr (noe jeg satser på å få hentet i løpet av uka og også håper vil holde seg til jul). I alle fall betyr dette at jeg væffal har vunnet noe denne adventstiden når det gjelder julekalenderkonkurranser og det er jo slett ikke verst. 

Men nå tenkte jeg først å poste en sangtekst. Jeg har jo som nevnt et prosjekt der jeg skriver julesanger og bruker kjente eller ikke fullt så kjente melodier som jeg finner på ny tekst til og i går ble det en anti-julesang. Det har nemlig dukket opp en ny musikalcd med “School of Rock: The Musical” og den inneholder blant annet en sang kalt “Give up your dreams” som handler om å gi opp drømmene sine og som jeg har fått helt dilla på selv om jeg egentlig ikke er så veldig enig i budskapet. Og så skrev jeg en julesang i går der melodien er “Give up your dreams” som jeg nå tenkte å poste teksten til og min sang ble artig nok hetende “Gi blaff i jul” og er en anti-julesang, noe som er utrolig underholdende siden jeg er veldig, veeeldig glad i jul og i følge mamma antakelig lider av en desember-betinget form for ADHD som gjør at jeg er ekstra sprudlende og entusiastisk jo nærmere jul man kommer 😉 Egentlig vurderte jeg å poste en liten film der jeg synger den, men av ymse grunner dropper jeg det. I stedet poster jeg bare teksten og legger med link til sangen på Spotify (den finnes ikke på Youtube enda) slik at dere kan lære dere melodien og synge anti-julesangen min selv om dere vil det (for det er jo kjekt med litt variasjon siden de fleste julesanger er veldig mye mer juleglade og koselige og det sikkert finnes noen som kanskje til og med har mer lyst til å synge anti-julesanger). Jeg vil igjen understreke at jeg ikke syns man skal gi blaff i jul, men det er gøy å finne på sanger om å ville det:

Julesang 6 – Gi blaff i jul 

(Tekst: Karoline & melodi: Give up your dreams fra
School of Rock: The Musical)

Du har alltid elsket julen,
du har alltid elsket kos,
det er så inspirerende å se
Vi elsker julegleden
som fyller hele deg,
men nå er vi drittlei og mer enn det

Gi blaff i jul,
du er jo 30 år,
gaver er for småunger, du va’kke født i går,
tenn på juletreet og la det brenne ned,
gi blaff i julekos, da blir alt slik en fin suksess

Du har alltid elsket gaver,
det å gi og det å få,
du har alltid trivdes veldig godt med det
Vi elsker julefølelsen
som gjør deg ekstra snill,
men bli litt mere grinch på en, to, tre

Gi blaff i jul,
du burde straks si “nei”,
rop det fra balkongen din og gjør det i en fei,
spis ingen pepperkaker og ingen julegrøt,
nissen er en gammel gris og grøten er slett ikke søt

Tenk deg verden når alle er sur
og bitre og kjipe med sinne på lur,
hallelujah er over, god jul er forbi,
bare tanken er ganske så fin poesi,
bjeller ringer for det
og alle vil stemme i og synge med

Gi blaff i jul,
du er en stor klisjé,
julekalendere vil ikke bringe fred,
les ingen julehefter, se ikke Askepott,
gi blaff i jul og gjør nå nettopp det for godt
gi blaff i teite jul og gjør nå nettopp det for godt!

*

Ellers gikk jeg tur til Liastua i går og himmelen var fin:

Og nå tenkte jeg å poste en ganske lang anmeldelse av boka “Goodbye Stranger” som jeg leste ut i går og endte opp med å like svært godt. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg på onsdag eller torsdag. Vi bables og ha det fint!

Goodbye Stranger av Rebecca Stead

 

Bridge is an accident survivor who’s wondering why she’s still alive. Emily has new curves and an almost-boyfriend who wants a certain kind of picture. Tabitha sees through everybody’s games or so she tells the world. The three girls are best friends with one rule: No fighting. Can it get them through seventh grade? 
This year everything is different for Sherm Russo as he gets to know Bridge Barsamian. What does it mean to fall for a girl as a friend? 
On Valentine’s Day, an unnamed high school girl struggles with a betrayal.
How long can she hide in plain sight? 

*

Det over er Goodreads sitt synopsis for denne boka, en bok jeg ble utrolig glad i. Og hovedgrunnen er Rebecca Steads skrivestil, det er noe usedvanlig genuint ved den, det føles aldri skrevet på en måte, alt flyter naturlig og fint og så blir man litt betatt underveis fordi det er ting man vil sitere på annenhver side nærmest.

I alle fall. Alt begynte med at jeg leste «When you reach me» av Rebecca Stead tidligere i høst, en bok jeg hadde hørt mye fint om på forhånd og endte opp med å like godt nok til å beslutte å lese mer av Rebecca Stead etter hvert. Og «Goodbye Stranger» likte jeg enda bedre og samtidig er det vanskelig å sette helt ord på hvorfor for det virker tilsynelatende som en ganske alminnelig barn- og ungdomsbok. Samtidig minner den meg om følelsen da jeg leste Tonje Glimmerdal og senere når jeg så teaterstykket, følelsen jeg fortsatt får når jeg ser filmene til Astrid Lindgren, følelsen musikken fra Harry Potter-filmene alltid fyller meg med. Hvordan en av grunnene til at jeg aldri har vokst fra en del ting som egentlig er mest ment for barn er at alle har vært et barn og har et indre barn gjemt inne i seg som av og til titter frem. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg 100 % voksen, men det kommer alltid til å være en del av meg som elsker det barnlige og naive og denne boka er en av bøkene som minnet meg på den følelsen.

Samtidig er det ikke noe barnlig eller naivt med denne boka. I stedet er det en bok om vennskap, om en selfie som sendes ved et uhell og skaper problemer, om den første gangen man forelsker seg og om å være en person som holdt på å dø da man var åtte år og alltid i ettertid har lurt på hvorfor man fikk muligheten til å leve likevel. Og ikke alt dette er ting man kan kjenne seg igjen i, men mye er det og Rebecca Stead er en forfatter som virkelig forstår folk på rundt tolv-tretten år, hun føles ikke som en voksen som prøver å skrive om barn, men hun forstår dem fullt og helt og dermed føles det så ekte og nært. I tillegg tar hun sjansen på å la noen av kapitlene fortelles fra en eldre karakter som går på high school og de fortelles i andre persons-form, en synsvinkel som er veldig smak og behag, men som her funker veldig godt siden man lenge ikke vet hvilken karakter det handler om i disse kapitlene og det er som om en ekstra puslespillbit pusles på plass på slutten når man finner det ut.

Jeg skal ellers ikke gå så nøye inn på karakterer, men jeg likte dem. Særlig Bridge, som på mange måter er det nærmeste man kommer en hovedperson og som blant annet tar en beslutning om å bruke katteører utenpå et sort hårbånd og lar det bli en del av henne, men også de andre karakterene er interessante og man forstår det selv når de tar veldig dumme valg. Og jeg skal heller ikke gå så nøye inn på handling, men jeg kan røpe at det tas opp mange viktige temaer i denne boka, på samme tid som det er pakket inn i hverdag og varme og glir inn i en større helhet der det viktigste heller ikke er det som skjer, men følelsen denne boka gir. Følelsen av å lese en bok som føles nær og ekte og som viser at Rebecca Stead virkelig kan skrive for barn og unge på en måte som gjør at man som voksen kan føle seg hjemme i det man leser likevel og smile etterpå mens man føler for å sitere i vei. Jeg syns likevel ikke denne boka var så fantastisk at den fortjener terningkast sekser og en masse obsessing i ettertid og jeg vet at dette vil gli inn i mengden som kun en av veldig mange fine ungdomsbøker jeg har lest, uten at den vil utpeke seg som en av årets største favoritter.

Med det sagt er det terningkast 5 og en sterk femmer, i tillegg til en klar anbefaling og nå må jeg sannelig sitere litt siden dette er en meget siterbar bok:

“Life is where you sleep and what you see when you wake up in the morning, and who you tell about your weird dream, and what you eat for breakfast and who you eat it with. Life isn?t something that happens to you. It?s something you make yourself, all the time.”

“Love is when you like someone so much that you can’t just call it like, so you have to call it love.”

“There was no black line separating Colorado from Utah. There was no black line between friendship and whatever might come next.”

“Who’s the real you? The person who did something awful, or the one who’s horrified by the awful thing you did? Is one part of you allowed to forgive the other?”

“Life was a too-tall stack of books that had started to lean to one side, and each new day was another book on top.” 

“Life was anything but fast, in your opinion. If it went any more slowly, time would probably start to run backward.”

“You can see the sun touching the tops of the buildings across the street, making its way through the neighborhood like someone whose attention you are careful not to attract.”

 

2 kommentarer
    1. Digg å vinne kransekake! Du er et godt eksempel på at det lønner seg å delta i konkurranser, for hvis man deltar ofte nok, vinner man garantert noe 🙂 Det minner meg på at jeg burde kjøpe Flax-kalender!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg