“The Nest” og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag, det er januar og det er herved slutt på de pyntede pepperkakene jeg lagde før jul (har noen pepperkaker jeg fikk til jul i skapet, men de er ikke pyntet med godteri), noe som i grunnen er like greit selv om det var kjekt å ha. Ellers har jeg nå en del gode ideer til matretter jeg har planer om å teste etter hvert, jeg har endeligvis begynt å skrive videre på gatelykt-prosjektet mitt (som jeg har hatt en pause fra i november pga. Nanowrimo og desember pga. juleprosjekter) og det blir ikke så mye hver dag, men noe er bedre enn ikke noe. Jeg har forøvrig dilla på det nye spillet mitt til Nintendo 3DS (som jeg blir skikkelig sliten i fingrene av å spille riktignok, men det holder jeg greit ut), jeg har begynt å se Jessica Jones på Netflix og jeg leser en bok om drager nå (bok en i Temeraire-serien til Naomi Novik) og det er kult 🙂

Her er ellers noe jeg skrev for noen dager siden og syns ble litt ålreit:

I de neste ti minuttene fantes det spor etter henne i kondensen på et frossent bussholdeplassvindu. Navnet hennes risset inn med fingeren, hvor kaldt det hadde vært å risse det inn og likevel hypnotisk siden hun brukte løkkeskrift og det kan være som bølger som slår inn mot en strand eller en dans med lek pakket inn i trinnene. Det var ikke sikkert at noen ville lese det, var ikke sikkert at noen ville bry seg, men det var noe fint med å ha et spor etter seg på den måten, et fysisk bevis på at hun hadde vært der når hun selv glemte det og bussholdeplassen bare ville være en i mengden. Og mer enn noe annet visste hun at spor ikke ble noe mindre viktige av at de var midlertidige, om noe gjorde det dem viktigere, mer essensielle fordi det var der og så var det ikke, like flytende og organisk som de siste tonene i en sang hun elsket så mye å lytte til at hun ønsket å stoppe tiden før siste vers så det aldri trengte å ta slutt eller de siste sidene i en bok som gjorde det skummelt å begynne på en ny fordi man risikerte at den ikke levde opp til denne boka som snart likevel ville være den forrige. Navnet hennes i kondensen var et frosthjerte, et ekko og et eventyr og om noen leste det var det for dem bare et navn blant andre tilfeldige ord som andre hadde risset inn i kondensen med eller uten samme nøysomhet og da kunne hun vite den fine og hemmelige sannheten om at det var så mye mer enn det, vite at alt som var henne fantes gjemt inne i det navnet. Mens frosten malte i gresset. Mens en ny buss
kjørte forbi en for den tilfeldig bussholdeplass.

*

Men da tenkte jeg å poste en boktrailer og deretter en anmeldelse av en awesome bok jeg leste i desember ved navn “The Nest”. Neste innlegg kommer ellers på fredag regner jeg med så da bables vi 🙂

 

The Nest av Kenneth Oppel

 

For noen år siden oppdaget jeg en helt fantastisk bok ved navn «A monster calls» av Patrick Ness (som skal bli film neste år visstnok, noe jeg syns er spennende), en bok jeg har lest flere ganger og som jeg har litt lyst til at alle skal lese selv om den er sår og vond og tidvis deprimerende. Dette handler ikke om denne boka, men om en annen bok som like fullt minnet meg en hel del om «A monster calls» fordi også denne boka er skrevet for et ungt publikum, men er universal nok til å passe også for voksne og fordi også dette er en bok med fascinerende illustrasjoner og en historie som viser en modenhet som gjør det til veldig interessant og engasjerende lesning.

Uansett, i «The Nest» (som er illustrert av Jon Klassen, en mann som for øvrig står bak noen av de mest geniale billedbøkene jeg vet om) følger vi Steve som sliter med OCD eller noe liknende og ellers bekymrer seg for sin nyfødte lillebror som er alvorlig syk. Det er ellers sommer og masse veps omkring og Steve begynner å ha rare drømmer om en vepsedronning som tilbyr seg å «fikse» babyen. Steve tror dette bare er drømmer og sier ordet «ja», uvitende om at drømmene hans har langt mer sannhet ved seg enn han tror og at et «ja» kan være det farligste ordet av dem alle.

Og ååå, denne boka er en veldig sterk leseropplevelse og hvis man, som meg, i utgangspunktet er ganske redd veps, er dette noe av det dummeste man kan lese siden dette er en typisk sånn bok som bare gjør deg mer redd for veps. Samtidig føles det veldig verdt å lese likevel for denne boka er veldig interessant og den tar også opp noe viktig i form av at den handler litt om hva som er definisjonen av normal og at det kanskje er bedre å ha ymse plager og slikt om alternativet er å være perfekt siden det ikke nødvendigvis er så bra det heller. Og noe av grunnen til at denne boka funker så godt er at den tar opp slike viktige temaer, i tillegg til at den også gir oss en hovedperson i Steve som har en udefinert diagnose og som har en del han sliter med og jeg tenker at det er viktig for barn å lese om karakterer som Steve i bøker og se at man kan ha ting man sliter med og likevel ende opp som helten og den som redder situasjonen. Dessuten er det så mange fler enn man tror som sliter med noe og denne boka viser dette, på samme tid som det bare blir et av flere aspekter ved denne boka, en bok som også på mange andre punkter briljerer.

Selv er jeg stor fan av illustrasjonene, noe som ikke er noen stor overraskelse siden jeg generelt sett er en stor fan av illustrasjoner i bøker, men det er like fullt en fordel. Jeg liker også at det er en gjennomført creepy stemning og hvordan denne boka er en av de mest ubehagelige bøkene jeg har lest på lenge, noe som her er et kompliment. Samtidig er det også noe sjarmerende ved «The Nest» og jeg vil anbefale denne boka på det sterkeste til fans av «Coraline» eller Roald Dahl. Og igjen, dette er en bok som i stor grad handler om veps og av uante grunner (kanskje jeg liker å plage meg selv) er veps eller bier vært viktige elementer av flere bøker jeg har lest denne høsten, men så er det også veldig fascinerende insekter hvor enn mye de skremmer vettet av meg hvis de er i nærheten.

Det er fortsatt noe som mangler som gjør at jeg ikke virkelig elsker denne boka. Men å like den gjør jeg, jeg syns denne boka var virkelig besnærende og jeg liker at alt henger sammen.

Med andre ord er denne boka verdt å lese. Terningkast 5! Yay 🙂 

7 kommentarer
    1. Lykke til med matprosjektet ditt, håper du holder oss oppdatert på den fronten! Gøy at du har begynt å se Jessica Jones, likte det godt sjøl. Syns det er litt treigt i starten, men det tar seg virkelig opp etter hvert. Likte også teksten din veldig godt, jeg syns du har så mange gode ideer, jeg liker veldig godt tanken med å sette igjen spor etter seg i form av kondens.
      Hørtes ut som ei interessant bok som jeg blei ganske nysgjerrig på. Du nevner at du liker illustrasjonene, jeg skulle gjerne likt å se bilder av dem i dette innlegget, egentlig!

    2. Takk, holder dere oppdatert angående matprosjektet og er enig i at Jessica Jones var litt tregt i starten, men nå skal jeg i gang med episode 5 og det har kommet seg veldig. Ellers supert at teksten falt i smak og at du ble nysgjerrig på boka. Som du sa i den ekstra kommentaren kan man se illustrasjoner i boktraileren, men jeg skal prøve å poste noen ekstra illustrasjoner også i selve innlegget neste gang jeg blogger om en bok med illustrasjoner 🙂

    3. Jeg holder også på med Jessica Jones for øyeblikket – helt enig i at den startet treigt, og at man blir kastet inn i en fase av livet der hovedpersonen ikke er så likendes, men det tar seg veldig opp!
      Veps! Jeg er mye mer redd veps enn edderkopper, føler det er så vanskelig å komme seg unna, og at de er langt mer aggressive enn andre insekter og araknider som vi har i Norge. Når det er sagt, fikk jeg lyst til å lese The Nest. Elsker nifse bøker, TV-serier og filmer som gir en urolig følelse i kroppen – har nettopp kjøpt Gone Girl på Blu-ray, og har blitt ganske hekta på Hannibal-serien på Netflix.

    4. Kult at du ser Jessica Jones for tiden du og, liker det veldig godt for øyeblikket 🙂 Og veps er skumlere enn edderkopper, ikke at jeg nødvendigvis liker edderkopper så godt, men de er lettere å unngå. Fint at jeg ga deg lyst til å lese The Nest, jeg er personlig generelt sett ikke så glad i nifse ting, men med barn og ungdomsbøker kan jeg like det ganske så godt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg