Om en fin bok av og om Sara Bareilles og ymse annet :)

Heisann! Det er fredag og livet er fint fordi jeg fra og med i dag har en ny data (dataen min klikka i midten av desember, så har jeg lånt dataen til mamma i tre ukers tid fordi jeg er data-avhengig og så fikk jeg ny til jul som jeg fikk tak i nå i dag fordi moren min er supergrei) og ååå, denne dataen har jeg mål om at skal funke fint så lenge som mulig, jeg skal være veldig flink til å skru den helt av når den ikke er i bruk og alt mulig fornuftsrelatert for å unngå dataklikk 🙂 Noen litt teitere ting er at jeg trodde jeg ville slippe unna tannlegetimer i år siden jeg pleier å få innkallingsbrev i posten i desember og det ikke kom noe sånt, men nå har jeg fått det likevel og har dermed tannlegetime om ca to uker som jeg kan grue meg massevis til. Samtidig er en del av meg litt glad for det for det er kjekt å få sjekket en gang i året, tannlegen min er supergrei (og søt) og jeg pleier sjelden å ha mye hull så ja. En annen teit ting var at jeg fant konkurranser der man kunne vinne premierebilletter til musikalen Folketeateret skal sette opp til høsten om man gjettet hvem det var og av ymse grunner var jeg bombesikker på at de skulle sette opp “The Last Ship” siden jeg har lest at den skal settes opp i Oslo i 2016 og tenkte liksom at jeg hadde store sjanser til å vinne, men så er det “Singin in the Rain” de skal sette opp i stedet. Og for så vidt er jo det bra for det skal være med Stian Blipp og Atle Pettersen i hovedrollene og høres helt fantastisk ut, dessuten har jeg egentlig mye mer lyst til å se en ny produksjon av “Singin in the Rain” enn å se “The Last Ship” uansett, men jeg har brukt mye av dagen på å irritere meg over at dette betydde at jeg hadde gjettet feil og dermed ikke kunne vinne fordi jeg er litt teit sånn sett. Uansett gleder jeg meg, den skal definitivt sees!

Forøvrig fant jeg dette på Youtube i stad og det er jo kjempekult:

 

Det er sangen “Satisfied” fra musikalen “Hamilton” oversatt til amerikansk tegnspråk og det er skikkelig stilig og fascinerende!

Ellers er det fint at jeg skal på biblioteket i morgen, det er fint at jeg nå er i gang med boka “The rest of us just lives here” av Patrick Ness som er skikkelig Buffy-aktig og følgelig super, det er fint at jeg har snacks og brus å kose meg med i kveld og det er igjen fint at jeg har en ny data altså som er brilliant (det eneste som er litt dumt er at jeg er litt usikker på om den har dvd-spiller, men om den mot all formodning ikke har det så kan da ikke en bærbar liten dvd-spiller være det dyreste i verden å skaffe seg etter hvert). 

Nå tenkte jeg i alle fall å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av en bok av Sara Bareilles som jeg leste for noen dager siden og så kommer neste innlegg etter planen på søndag eller mandag. Vi bables og god fornøyelse!

 

Her har vi Sara Bareilles som synger en av mine favoritter blant låtkatalogen hennes; “Gravity”, og det er så fint. Og her er min anmeldelse altså av Sara Bareilles bok:

Sounds like me av Sara Bareilles

 

Det er snart ni år siden jeg hørte «Love Song» på radio og merket meg navnet på artisten, merket meg navnet Sara Bareilles. Så var jeg på ferie i Sverige med faren min, fant Sara Bareilles sin cd «Little Voice» og kjøpte den og det var begynnelsen på noe som har fulgt meg i mange år og som er som skriving, noe jeg alltid kommer tilbake til. Det er noe med at musikken til Sara Bareilles snakker til meg, jeg flytter inn i sangene hennes når jeg lytter til dem, de inspirerer meg og fascinerer meg og mens jeg dessverre aldri har fått sett noen konserter med Sara Bareilles eller noe sånt så langt (fordi hun ikke har skjønt at hun burde komme på turne til Norge og Oslo), så er hun den musikeren jeg liker definitivt best.

Derfor har det gjort meg svært entusiastisk at hun har skrevet en musikal basert på filmen «Waitress» og derfor var det selvsagt at jeg måtte lese boka hennes «Sounds like me» som er en samling personlige essays og som jeg nå har lest ut og kost meg en del med.

Uansett. Dette er en svært fin bok og mens det er en bok som passer aller best for folk som allerede er fans av Sara Bareilles så har den også noe universelt ved seg som gjør at de fleste kan kjenne seg litt igjen til tider. Sara Bareilles skriver om hvordan hun oppdaget musikken og fant sin stemme. Hun skriver om ganger hun har slitt med dårlig selvtillit og en stemme i hodet sitt som har sagt at hun ikke er god nok. Hun skriver om sin første kjærlighetssorg og om å studere et år i Italia og hun skriver om å skrive en musikal og hvor spennende og utfordrende den prosessen er. Og hele veien passer tittelen på boka perfekt for det føles genuint og naturlig og med et språk som flyter godt.

Mens ikke alt i denne boka funket like bra og noe av det føltes litt for selvhjelpbok-aktig, er dette likevel en bok som jeg tidvis fant rørende og hele tiden oppriktig fin og ikke bare fordi jeg er en stor fan av Sara Bareilles, men også fordi jeg fant meg selv i tekstene hennes. Og det er fint å bli minnet på at folk man ser opp til og syns er brilliante også er helt alminnelige mennesker med usikkerhet og såre øyeblikk slik som alle andre. Denne boka er sånn sett noe vakkert og vesentlig.

Konklusjonen er dermed at dette på ingen måte er en bok man må lese, men hvis man er fan av Sara Bareilles burde den være pensum og hvis man vil lese en bok om hvordan noen fant seg selv i musikken slik en selv kanskje prøver å finne seg selv i dans eller kunst eller for min del, å skrive, så er denne boka en måte å komme hjem.

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Gratulerer med ny datamaskin! Å starte året med flunkende ny maskin virker helt fantastisk! (Du er ikke den eneste som irriterer deg over slik småting altså, hater å svare feil på quiz – særlig hvis jeg trodde jeg visste svaret.)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg