The rest of us just live here og annet av interesse :)

Heisann! Det er onsdag, livet er fint og det har ikke skjedd så veldig mye spennende siden sist utover at jeg har sett ferdig Jessica Jones og først og fremst har fått videre bevisst at David Tennant er en fantastisk skuespiller siden han kan være en forholdsvis sympatisk tenth doctor i Doctor Who og virkelig fæl som Kilgrave. Og samtidig likte jeg Kilgrave av samme grunn som jeg liker Frollo i Disneys Hunchback of Notre Dame, fascinasjonen ved karakterer som er så usympatiske og uetiske, men samtidig sjarmerende på sitt eget merkelige vis. Og jeg syns 13 episoder føltes for lite og skal nå finne noe annet å få dilla på, vi får se hva det blir 🙂 Ellers har “Karoline tester nye matretter”-prosjektet så langt resultert i at jeg testet svinekjøtt i pita, bare at jeg bytta ut svinekjøtt med vanlig kjøttdeig (for vegeterianere regner jeg med at det finnes andre ting som kan brukes for å få noe som minner om kjøttdeig uten å være det) og droppet purre og sweet chili-saus. Og da var det bare å varme opp kjøttdeig og deretter bruke tacokrydder på det for så å varme opp pitabrød og putte kjøttdeig sammen med ferdig salatblanding i oppvarmede pitabrød. Usedvanlig enkelt, men veldig godt, særlig når jeg la litt cherrytomater i i pitabrødene i tillegg. Det minner en del om taco, men føltes sunnere og mer hverdagsmataktig og er absolutt noe jeg skal lage igjen. 

Ellers liker jeg denne listen: 

 

Det er en topp 10 liste over musikalsanger og mens jeg ikke er enig i alle valgene og savner noe av Sondheim, Jason Robert Brown og Lin-Manuel Miranda, så er det en fin og godt begrunnet liste med noe for en hver smak. Yay!

Men da tenkte jeg å anmelde denne boka:

Det er “The rest of us just live here” av Patrick Ness og nå skal den anmeldes i vei. Neste innlegg kommer nok fredag eller lørdag så da bables vi og god fornøyelse 🙂

The rest of us just live here av Patrick Ness

What if you aren?t the Chosen One?
The one who?s supposed to fight the zombies, or the soul-eating ghosts, or whatever the heck this new thing is, with the blue lights and the death?
What if you?re like Mikey? Who just wants to graduate and go to prom and maybe finally work up the courage to ask Henna out before someone goes and blows up the high school. Again.
Because sometimes there are problems bigger than this week?s end of the world, and sometimes you just have to find the extraordinary in your ordinary life.
Even if your best friend is worshipped by mountain lions.

Award-winning writer Patrick Ness?s bold and irreverent novel powerfully reminds us that there are many different types of remarkable.

*

Denne boka skaffet jeg meg fordi konseptet minnet meg om Buffy til dels i form av at det er en serie som blant annet har tatt opp det å ikke være den utvalgte i form av en monolog Xander har i sesong syv og en Xander-orientert episode i sesong 3 der de andre i gjengen holder på med å redde verden og hans mangel på spesielle evner gjør at han ikke er involvert og dermed har et helt eget eventyr. Dette er en bok om å være en av de normale i en verden der det skjer overnaturlige ting støtt og stadig og jeg liker dette konseptet. I tillegg skaffet jeg denne boka fordi Patrick Ness sin skrivestil i flere tilfeller virkelig har appellert til meg og jeg regnet med at denne boka ville falle i smak den også. Og jo da, jeg likte denne boka, tidvis veldig godt til og med, men med det sagt så har jeg en del ting jeg ikke likte like godt og det vil jeg komme tilbake til.

Vi starter dog positivt og det beste med denne boka er at den er veldig godt skrevet. Mens jeg har funnet en del av Patrick Ness sine tidligere bøker mer intenst engasjerende så er dette likevel fint og han har et behagelig språk som flyter godt og holder på interessen hele veien. Jeg liker også veldig godt at hvert kapittel starter med en kort oppsummering av hva «Indie Kid»-ene (dvs. tenåringene som driver med å redde verden og sånt) driver med og hvordan deres eventyr, som i de fleste bøker ville kommet i forgrunnen, her kommer i bakgrunnen mens mesteparten av hvert kapittel handler om Mikey og vennene hans og deres opplevelser som for de er vel så essensielle. Og det er skrivestilen og dette konseptet som virkelig er det som redder denne boka for meg, en bok som har en del aspekter jeg ikke likte like godt.

Jeg føler for det første at boka startet litt rart og det tok meg litt tid å komme ordentlig inn i den. Dette er for så vidt ikke et stort problem, jeg bare tenker at det kunne vært gjort på en annen måte. Det føles også litt rotete til tider siden det føles som Patrick Ness vil litt for mye for det er en historie som vi bare får fragmenter av og det er den overnaturlige delen av plottet og så er det hovedhistorien om Mikey og vennene hans og det som skjer med dem og så tas ymse temaer som OCD, anoreksi og homofili opp og det føles sånn sett litt som om det er flere elementer i denne boka som alene kunne vært en bok i seg selv, men så er alt samlet sammen til en helhet her og det funker ikke like bra hele veien. Det er også et aspekt ved slutten jeg hadde en del problemer med og jeg kan ikke forklare hva det gjaldt uten å spoile ting, men det var et i mine øyne litt problematisk element og føltes litt deus ex machina.

Samtidig skal det sies at jeg likte denne boka veldig godt mens jeg leste den for mens den har sine problemer så er det velskrevet og engasjerende og tidvis veldig fint. Og jeg liker at Patrick Ness vil mye med denne boka og kanskje vil han for mye, men det er samtidig beundringsverdig når en bok har ambisjoner og vil være mye på samme tid. Det er dessuten såpass godt skrevet og et så interessant konsept at de fleste tingene som frustrerte meg føles tilgivelig.

Konklusjonen er dermed at jeg likte denne boka. Det er ingen perfekt bok, men det er en bok som har mye fint ved seg som gjør at det tross alt blir en god leseropplevelse.

God nok faktisk til at jeg ender opp med å gi terningkast 5 til tross for alt som frustrerte meg litt fordi det som funket for meg funker virkelig godt og det er øyeblikk da denne boka føles viktig og klok på en svært fin måte. Og på sett og vis er det jo også et kompliment når det største problemet med en bok på mange måter er at den vil for mye for det viser at Patrick Ness er en utypisk og ambisiøs forfatter som jeg følgelig gladelig leser mer av.

8 kommentarer
    1. David Tennant er utrolig god som Kilgrave. Jeg syns også han er en fascinerende karakter, særlig når han begynner å nærmest “unnskylde” handlingene sine mens han og Jessica i en kort periode bor sammen, det viser hvor utrolig manipulativ han faktisk er. Har hørt at det skal komme ny sesong i løpet av året 🙂
      Hørtes ut som ei fascinerende bok, men som deg mistenker jeg at jeg nok ville likt sjølve konspetet bedre enn akkurat utførelsen.

    2. Kilgrave er fascinerende ja og å, kult om det kommer ny sesong med Jessica Jones 🙂 Og konseptet er nok bedre enn utførelsen når det gjelder “The rest of us just live here”, men med det sagt så er det jo absolutt en fin bok og jeg er glad jeg leste den.

    3. Denne bloggposten trodde jeg var kommentert, men neida. Nuvel, heller seint enn aldri 😉 Takk fior utmerket boktips. Jeg likte det så godt at jeg kjøpte inn boka, jeg. Nytt år og nytt budsjett.
      Ellers ønsker jeg en strålende helg og lover å bli flinkere til å kommentere og huske når jeg ikke gjør det. 🙂

    4. Takk, det håper jeg også. Lar boka stå i biblioteket en stund, men vil nok lese den selv med tida. Håper ungdommene vil finne glede i den 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg