Shaun the Sheep Movie og annet av interesse

Heisann! Det er lørdag, jeg har få helgeplaner rent utover å kose meg og livet er fint siden boka jeg leser på er awesome. Jeg leser “Wolf by Wolf” av Ryan Graudin, den skal anmeldes så snart den er lest ut fordi den har et av de mest fascinerende konseptene jeg har vært borte i og jeg gleder meg til å lese videre. 

Ellers har denne uka vært slem mot britiske kjendiser på 69 år for først var det Bowie og mens jeg ikke har hatt noe spesielt forhold til Bowie utover å like ham i “The Labyrinth” og være glad i noen av sangene hans så var det likevel et sjokk siden det ikke hadde falt meg inn at han i det hele tatt var dødelig. Og så døde også Alan Rickman av kreft i forigårs og det fant jeg oppriktig trist siden han var en av mine yndlingsskuespillere. Og dette innlegget skal ikke handle om dem, men jeg syns bare at det er skikkelig synd og har brukt mye av de siste dagene til å håpe at Julie Andrews er udødelig siden hun og Robin Williams er de to skuespillerne, de to kjendisene i det hele tatt som jeg er aller mest glad i og som har betydd mest for meg opp i gjennom. Og kreft er skikkelig kjipt, der jeg før hadde en rar fascinasjon overfor filmer og bøker om det holdt jeg meg unna tematikken så godt jeg kunne i høst da jeg av ymse grunner (dvs. Snickers) ikke orket temaet. Nå kommer jeg nok til å prøve å unngå filmer og bøker om temaet resten av vinteren væffal også. 

Uansett tenkte jeg å ære Alan Rickman med et klipp fra en av mine yndlingsfilmer med ham i:

 

“Sweeney Todd” er forøvrig min favoritt blant alle filmer med Johnny Depp og så snart jeg igjen har dvd-spiller (dvs. ekstern cd-rom for jeg har lest at man kan skaffe sånt for å kunne se dvd på dataer som av snodige grunner ikke har åpning til å sette inn dvd-filmer slik som min) tror jeg at jeg trenger et gjensyn. 

Ellers er jo planen at mamma skal kjøpe kjøkkenmaskinen min og at broren min og kjæresten hans skal få den og så var ideen min å bruke pengene jeg får for kjøkkenmaskinen til å kjøpe Nintendo Wii U, en plan jeg er litt mer usikker på nå. Jeg vil understreke at jeg fortsatt har veeeldig lyst på Nintendo Wii U, men samtidig så er det veldig dyrt og det er egentlig ikke så mange spill til konsollen som jeg har eksepsjonelt lyst på (de jeg har lyst på har jeg dog innmari lyst på), dessuten har jeg tidligere hatt superlyst på andre spillkonsoller, men jeg spiller strengt tatt ikke så mye Nintendo Wii, til gjengjeld spiller jeg veldig mye Nintendo 3DS, men det kan man ta med seg overalt og da blir det straks mye mer praktisk. Samtidig så skal det muligens komme et nytt Zelda-spill til Wii U i løpet av året og jeg elsker å skaffe meg Zelda-spill selv om det er ganske få Zelda-spill jeg har rundet opp i gjennom siden jeg gir opp fort når det er bosser og slikt. Konklusjonen er vel at jeg må tenke litt for å finne ut om jeg skal benytte meg av det når jeg snart kanskje vil ha muligheten til å skaffe en spillkonsoll jeg har ønsket meg i flere år eller om jeg heller skal gå bananas og skaffe skikkelig mange teaterbilletter i stedet. Jeg tar gladelig i mot meninger fra folk om hva de syns er best å gjøre. 

Nok om det. I går så jeg en av de søteste filmene jeg har sett på lenge og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse av “Shaun the Sheep Movie”, en film som var helt skjønn. Neste innlegg kommer nok mandag eller tirsdag tenker jeg så da bables vi 🙂

 

Shaun the Sheep Movie

 

Når sant skal sies har jeg ikke sett så veldig mye Shaun the Sheep, men det lille jeg har sett fant jeg meget sjarmerende og da jeg oppdaget at det kom en Shaun the Sheep-film hadde jeg veldig lyst til å sjekke den ut siden den hadde fått finfine kritikker og sånt. Og nå har jeg sett den og med det fått med meg enda en av de fem nominerte til prisen beste animasjonsfilm under årets Oscar-utdeling (har for øvrig sett Inside Out og har veldig lyst til å få sett de øvrige tre nominerte i løpet av 2016 eller noe der omkring). Og ååå, denne filmen er innmari sjarmerende. Jeg tror nok ikke den kommer til å vinne, men dette er en svært kul animert film.

Kort oppsummert så handler det om sauene på en gård som er lei av jobben og på utspekulert vis skaffer seg en fridag. Så skjer ditt og datt med det resultat at bonden på gården havner på sykehus i byen med hukommelsestap og så må sauene og en hund som jeg ikke vet navnet på redde ham. Og så blir det humor og slapstick og sånt.

Greit nok, selve plottet er ikke all verden, men det føles som et veldig lite problem for denne filmen er super. For det første er det fine karakterer som engasjerer og videre er det nydelig stop motion-animasjon laget av folka bak blant annet Wallace & Gromit. I tillegg er humoren brilliant og passende for barn i alle aldre, da også godt voksne som er barn i hjertet. Og sånn sett kunne dette bare vært en underholdende og trivelig film med masse sjarm og humor og det i seg selv hadde jo vært inspirerende, men det fine er at denne filmen har grep som løfter den og gjør det mer enn bare fint. Det er skikkelig supert faktisk.

For det er tidvis innmari spennende og i tillegg er det flere øyeblikk som er oppriktig rørende og dette var den vesle overraskelsen, en overraskelse som jeg dog satte svært pris på. Det er dessuten fantastisk musikk fra ende til annen og ja, dette er herlig. Og det jeg liker så godt er at det er en film som klarer seg helt uten dialog, alle snakker heller et slags mumlende tullespråk og det funker fett og gjør også at man kan se denne filmen på hvilket som helst språk og henge like godt med uansett.

Med det sagt så mangler det noe ekstra for å gjøre dette til noe jeg skikkelig elsker og jeg føler ikke noe stort behov for å se denne filmen flere ganger. Det trakk også litt ned at filmen tidvis ikke engasjerte like mye, men det kan like mye ha med at jeg var ganske trøtt mens jeg så på.

I alle fall burde dette være en høyst aktuell film å velge om du vil se en kreativ og sjarmerende animasjonsfilm som etterlater deg med en følelse av at dette var veldig tilfredsstillende. 

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Alan Rickman er også en av favorittskuespillerne mine, han er rett og slett fantastisk. Så det er skikkelig synd at han er borte :/ David Bowie også, for den saks skyld… Meh.

    2. Enig i meh-et, meh er et godt ord for forrige ukes slemhet mot kule folk 🙁 Og ja, Alan Rickman er fantastisk, når jeg har dvd-spillingsmuligheter igjen skal jeg SÅ se igjen noen av filmene jeg har der han er med og mimre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg