Om The Good Dinosaur og sånt :)

Heisann! Det er mandag, livet er fint og mens jeg ikke skriver nok så syns jeg til gjengjeld at resultatet som regel blir ganske fint når jeg først skriver noe (skrev en novelle i stad som jeg ble veldig fornøyd med for eksempel). Ellers så handler livet mye om Nintendo 3DS-spillet jeg har dilla på, å lese masse og å fargelegge mens jeg ser tv-serier på Netflix og det skjer kanskje ikke så mye spennende, men jeg har det fint og det er mer enn nok for meg 🙂 Nå har jeg dessuten bestilt cd-rom som vil gjøre at jeg igjen kan se dvd-filmer og det blir fint når det kommer i posten. Jeg gleder meg for øvrig skikkelig til lørdag og å se “Tenk om” på Det Norske Teater fordi musikal og yndlingsteateret mitt og noen av mine største favoritter blant norske skuespillere, ååå det blir så fint <3

Her er forresten et kort utdrag fra novellen jeg skrev i stad siden jeg ble ganske fornøyd med den (har også sendt den inn til et litterært tidsskrift og tenker å poste hele historien her på et eller annet tidspunkt antakelig):

Historien slutter aldri der den burde. Den skal ha for at den aldri slutter for tidlig for det gjør den jo ikke, men det er ikke så mye bedre at den stadig har det med å slutte for sent for da må han vente så lenge. Og de andre rundt ham sier at de må da vente de og, de sier at han klager for mye og at han burde nyte denne tiden før det er hans tur, for det er tiden da alt fortsatt kan hende. Det gale geniet kan fortsatt bryte ut i en ond latter av høyeste kaliber som kimer i vegger og setter djevelske spor etter seg, prinsessen kan fortsatt innse at hun slett ikke trenger noen prins og redde seg selv i stedet eller bare la være fordi det i grunnen er litt trivelig å bo i et tårn med en drage til selskap, prinsen kan fortsatt male sauer fordi han egentlig mener han burde være kunstner, ikke prins. Og han vet jo det, vet at det at det ikke enda er hans tur betyr at historien fortsatt er full av mulige mirakler og endeløse eventyr. Vet det og vet like godt at det ikke spiller noen rolle for han er lei av å vente, uendelig lei, like lei som en vårelsker i april som gleder seg over endelig å kunne plukke hestehov eller gå utendørs med skjørt og uten strømpebukse da et plutselig snøfall igjen dukker opp. Han har drevet nedtelling i flere kapitler, i side opp og side ned, i ly av de mest finurlige metaforer og bakenfor de mest elegante setninger, han har lengtet og ønsket og bedt og nå vil han at det skal være hans tur. Ikke minst fordi han alltid har visst at han har vært ment til å vente lengst av dem alle.

Men jeg har egentlig ikke så mye annet å bable om akkurat nå så jeg tenkte å avslutte med en trailer og deretter en anmeldelse av “The Good Dinosaur” som jeg så på kino på lørdag (en film som forøvrig hadde en usedvanlig stilig forfilm med hinduistiske guder som ble superhelter og som jeg syns var flott laget). Neste innlegg kommer mest sannsynlig på torsdag så da bables vi og god fornøyelse 🙂

 

 

The Good Dinosaur

 

Jeg har sett en ny Pixar-film og det var en fin opplevelse. Med det sagt så har denne filmen en del ting å kommentere på, men la oss starte med det positive.

Det beste med «The Good Dinosaur» er bakgrunnene og omgivelsene. Mens animasjonen på dinosaurene er ganske smak og behag (de er veldig stiliserte og noen har reagert på at det ikke helt matcher animasjonen til omgivelsene som er svært realistisk og detaljert) så er alt annet rett og slett nydelig. Denne filmen er så himla flott å se på at man blir helt betatt og det skal Pixar berømmes for. Jeg liker også konseptet. I «The Good Dinosaur» handler det om en verden der dinosaurene ikke ble utryddet av meteoritten og fortsetter å leve og begynner med jordbruk og slikt. Så har vi en dinosaur som heter Arlo og er mer redd og bekymret enn de andre i familien sin og så opplever han et stort eventyr og slikt sammen med et lite menneskebarn han kaller Spot som oppfører seg mest som en vill hund. Og jeg liker å følge dette eventyret selv om det er en veldig klassisk historie som er skikkelig Disneysk og som minner litt vel mye om «Løvenes Konge» til tider, for det er engasjerende og spennende og har flere nydelige scener som jeg fant rørende. Dessuten liker jeg musikken og stemningen og på mange måter er dette en svært flott film.

Med det sagt så har denne filmen møtt en del kritikk og mens jeg er enig i noe av kritikken, finner jeg også noe av kritikken temmelig urettferdig. Denne filmens største problem er nemlig på mange måter akkurat det at den er laget av Pixar, et navn som er forbundet med animasjonsfilmer av ypperste klasse. Selv jeg har det med å forvente litt ekstra når det er snakk om Pixar og da når ikke «The Good Dinosaur» helt opp dessverre. Samtidig føles det også som en ganske urettferdig kritikk for dette er en fin film og man burde akseptere en film for det den er i stedet for å være skuffet fordi den kanskje ikke er like fantastisk som for eksempel «Inside Out», «Wall-E» og «Up». Som animasjonsfilm er dette likevel en fin film med nydelige omgivelser og det er verdt å feire.

«The Good Dinosaur» har også fått kritikk for å falle litt mellom to stoler, en kritikk jeg dog er litt enig i. For på mange måter er dette en film for en ganske ung målgruppe og det er blant de filmene til Pixar som klarest er ment for barn. Samtidig har denne filmen enkelte veldig mørke og skremmende scener som jeg ikke finner spesielt barnevennlige og dette er noe som er verdt å være forberedt på. Samtidig så finnes det nok av mørke scener i alt fra nevnte «Løvenes Konge» til «Ringeren i Notre Dame» og jeg tenker at barn er tøffere enn mange voksne gir dem kreditt for og tror barn vil takle denne filmen greit selv om den tidvis kanskje er litt vel mørk og skremmende. Det er like fullt noe å være obs på. Jeg syns også historien var litt for forutsigbar til at dette blir en film jeg føler et sterkt behov for å se mange ganger.

Konklusjonen er uansett at man i «The Good Dinosaur» får en film som er nydelig å se på og som har flere scener som er helt fantastiske. Den har en del småting å kommentere på og er litt vel klassisk, men det føles tilgivelig i og med at det som er fint er virkelig fint og dette tross alt var en filmopplevelse jeg er glad for å ha hatt. Hvis man er forberedt på å se en av Pixars beste filmer får man det nok ikke her, men om man bare forventer å se en ålreit animasjonsfilm om dinosaurer så er dette absolutt verdt å se. Og igjen, omgivelsene her, scenene med ildfluene, det er øyeblikk i denne filmen som virkelig er brilliante og det er jo en ganske fin ting.

Terningkast 4!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg