Om Tenk om og smakebit på søndag :)

Heisann. Det er søndag, livet er ålreit og i går var jeg på teater og det var så vidunderlig at jeg glemte å være misunnelig. For ja, jeg har teit nok brukt opp litt tid de siste dagene på misunnelse siden broren min på 25 år i går dro av gårde på to ukers tur til USA med samboer og et vennepar og en del av meg syns det føles urettferdig at han har råd til å kunne gjøre noe sånt, mens jeg er fem år eldre og fortsatt arbeidssøkende og på ingen måte har økonomien til å kunne gjøre noe sånt. Og så var jeg på teater i går og det var fantastisk og jeg tenkte når jeg gikk fra teateret at dette er jo egentlig alt jeg vil. Mens jeg av og til tenker at broren min har det lettere enn meg fordi han har samboer og mange venner og en jobb der han tjener bra så liker jeg jo best å bo for meg selv og jeg har fortsatt ikke møtt noen som jeg er villig til å forandre rutinene mine for, jeg føler ikke egentlig noe behov for å ha masse venner og jeg vil egentlig ha akkurat det livet jeg lever nå. Det eneste jeg egentlig savner er jobb og det er mest fordi det hadde gjort alt lettere økonomisk siden jeg nå tenker nøye gjennom alt jeg gjør (eksempel: har vurdert opp og ned i mente i tre uker om jeg skal skaffe meg Nintendo Wii U eller om jeg skal spare penger eller om jeg skal skaffe masse teaterbilletter siden alle mulighetene hver på sin måte er like interessante) og man har en større frihet når man tjener egne penger. Men samtidig, jobb vil komme, det tar kanskje tid, men det vil ordne seg og når jeg tross alt har det ganske fint for tiden generelt sett så er det bedre å fokusere på det. Og det er masse som jeg har bekymret meg for som har ordnet seg ganske fint i det siste og det er også supert. 

Og egentlig skulle jeg ikke bable om det, men ja, jeg var på teater og det ga meg perspektiv på saker, noe som er supert 🙂 For ja, teater! Jeg tenkte nå å poste en trailergreie for Det Norske Teatrets oppsetning av “Tenk om” og deretter en anmeldelse. Og etter det igjen tenkte jeg å være med på smakebit på søndag så dette innlegget blir nok temmelig langt sånn sett, men jeg håper dere holder ut likevel. 

 

Fine musikalreklamen for fine musikalen (tips: søk opp “If/Then” på Spotify, lytt i vei, tenk at det er fantastisk og tenk så på hvor fint det er at denne musikalen nå har hatt Europa–premiere som nettopp “Tenk om” og at sangene er perfekt oversatt til norsk og at musikalen er fantastisk tilpasset til norske forhold (og jeg er av og til litt småskeptisk til ideen om å tilpasse ting til norske forhold siden jeg kan være litt purist når det gjelder musikaler, men det funker virkelig supert her) og at du kan se de supre sangene fra “If/Then” på teater i Norge i en forestilling med brilliant orkester og alt og smil i vei over magien ved det). Her kommer min anmeldelse:

Tenk om

Det er lett å tenke «tenk om»-tanker for man tar valg hele tiden og kan aldri helt vite om det man velger faktisk er det beste valget. I musikalen «Tenk om» (basert på den amerikanske musikalen «If/Then» er det dette konseptet alt handler om i møte med Marianne på 38 år som nettopp har flytta tilbake til Oslo. Musikalen forteller to historier, en der hun er Mari og det hele først og fremst blir en historie om kjærlighet og en annen der hun er Anne og det handler mest om karriere. Og så er det flere biroller og vi ser hvordan deres liv tar ulike vrier i hver del av historien og det hele blir en uhyre fascinerende lek som tar opp tilfeldigheter, forhold og mye mer i en musikal som jeg virkelig elsket.

Og jeg forventet å like det for det er de samme personene som står bak som med «Next to Normal» (sistnevnte en musikal jeg så fire ganger da Det Norske Teatret satte den opp og som fortsatt står igjen som en av de sterkeste musikalopplevelsene jeg noen gang har hatt), jeg liker allerede flere av sangene fra originalversjonen som Idina Menzel synger helt fantastisk, jeg er egentlig aller mest glad i musikaler som har en litt dypere historie og som utfordrer folks ide om hva en musikal kan være og det er Det Norske Teatret med skuespillere jeg elsker som Heidi Gjermundsen Broch, Frank Kjosås og Jon Bleiklie Devik. Med andre ord var mange gitte forutsetninger på plass og likevel, dette var ikke bare en musikal jeg likte. Dette var en musikal jeg syns var helt fantastisk og egentlig har veldig lyst til å se flere ganger.

Uansett, mye av grunnen til at dette funker så bra er at det er, i hvert fall etter min mening, så lett å holde styr på historien selv om denne musikalen tar utfordringen med å fortelle to historier i en og samme musikal. Dette er en veldig smart musikal og også en ganske moden historie som engasjerte meg veldig fra ende til annen. For både som Mari og som Anne møter Marianne tap og bekymringer, det er alltid noe som står på spill og likevel føles det tross alt håpefullt på en svært fin måte.

Og ååå, skuespillerne er så fantastiske. Særlig Heidi Gjermundsen Broch overbeviser i den vanskelige dobbeltrollen som Mari/Anne og både spiller og ikke minst synger fremragende, men vi har også andre skuespillere som skinner frem. Personlig ble jeg for eksempel svært imponert av Silje Lundblad som synger fantastisk og virkelig stråler på scenen, jeg ble meget overbevist av Pål Christian Eggen som Johs, jeg elsket Jon Bleiklie Devik som Steinar og jeg håper vi vil se Judy Nyambura Karanja og Tiril Heide-Steen i de fleste musikaler Det Norske Teatret setter opp fremover siden de er gode vokalister med sterk tilstedeværelse på scenen og massevis av potensiale.

Videre er musikken flott og mens det er andre musikaler som har mer fengende og umiddelbar musikk så er det noe med musikken både her og i Next to Normal som setter seg under huden og som gjør at man kan komme tilbake til sangene igjen og igjen og alltid avdekke flere lag. Og ååå, det er så gode harmonier i sangene og ååå, jeg liker hvordan koreografien glir så fint inn i musikalen (man tenker gjerne koreografi og tenker store dansenumre, men det handler også om de små ting som hvordan enhver bevegelse er organisk, hvordan alt egentlig ikke er tilfeldig i det hele tatt, et godt eksempel på noe liknende er da jeg så «Spring Awakening» på Oslo Nye Teater som brukte koreografien på en liknende måte). Og i tillegg liker jeg hvordan det er langt mer fokus på scenografi i første akt fordi det føles som andre akt skreller bort lagene og lar kun det viktigste stå igjen og det kan hende jeg overtenker alt sammen, men slik jeg tolker det er det brilliant løst.

Så ja, jeg elsket denne musikalen. Jeg har noen ganger en sånn sitrende følelse når jeg forlater en musikal der jeg har tårer i øynene og føler meg nærmest svimlende beruset på følelsen det hele har gitt meg og det er vanskelig å forklare det, men ja, det er noe med å se musikaler som jeg virkelig elsker som gjør at alt i verden er magisk. Og så føles det som om jeg elsker musikaler mer enn alle andre i hele verden og jeg vet at det ikke er tilfelle, men det er en fin følelse likevel og så får jeg lyst til å bruke alt jeg har av penger på teater og ja. Samtidig er ikke dette en musikal for alle og det i seg selv er en av grunnene til at jeg elsker Det Norske Teatret siden det er et av de teatrene jeg i aller størst grad føler at utfordrer sitt publikum og tar musikaler vel så alvorlig som vanlige teaterstykker. Nettopp det at de tar musikaler så seriøst gjør at det funker ekstra godt for meg 😉

Terningkast 6 og mine varmeste anbefalinger!

 

Og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå (og som jeg har en ambisiøs plan om å lese ut innen februar, dvs. har jeg mål om å lese de siste 160 sidene i dag fordi det er jo logisk) er denne:

Det er “Rooftoppers” av Katherine Rundell, det kommer muligens en anmeldelse etter hvert siden denne boka er veldig karolinsk og elskbar og her er en smakebit:

Alt fra “He was thirty-six years old…” til “…now that there is you, little cello child.” særlig syns jeg er helt herlig her, ååå som jeg koser meg med denne boka. Og det handler altså om Sophie som alle tror er foreldreløs etter et skipsvrak, men som selv er overbevist om at moren hennes finnes der ute og så bor hun hos Charles Maxim som bestemmer seg for å ta seg av henne da han finner henne som baby og så må de rømme fra autoriteter som vil ta Sophie fra Charles fordi de ikke syns han gjør en god nok jobb som farsperson og da blir det et skikkelig eventyr med tog og Paris og alt dette i en brusende skjønn skrivestil som jeg liker kjempegodt. Yay!

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten!

*

Og da er dette innlegget langt nok i massevis så da skal det avsluttes. Neste innlegg vil sannsynligvis være et oppsummeringsinnlegg for januar og vil antakelig dukke opp på tirsdag så da bables vi og god fornøyelse!

 

7 kommentarer
    1. Jobben kommer. Jeg vet det er frustrerende og jeg vet det tar tid. Men det ordner seg og vil falle på plass. Mitt råd er å spare alt du kan av penger. Brått trenger du dem, for eksempel til å kjøpe nye klær til intervju.
      Ellers er musikalen fristende og jeg skulle gjerne vært på den.
      Ha en finfin søndag.

    2. Jeg trenger jo ikke nye klær til intervjuer da, jeg har massevis av fine klær i klesskapet, men takk for tipset. Vi får se hva jeg gjør og ja da, jobb ordner seg nok etter hvert. Fint at musikalen fristet og håper du får sett den etter hvert. Ha en finfin søndag selv 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg