Der jeg poster fine musikalsanger og en novelledings :)

Heisann! Det er torsdag, jeg skal til faren min i dag og når helgen kommer så kommer det også årets første spillkveld i Oslo på Humanismens Hus og det blir trivelig. Ellers har jeg egentlig hatt dilla på Nintendo 3DS-spilling i hele år (det har gjerne blitt minst en time hver dag med spilling), men nå har jeg dessverre kommet frem til at jeg må ta en pause siden jeg de siste gangene jeg har spilt har blitt veldig sliten i hånda og tommelen av spillinga og det antakelig betyr at jeg bør ta en pause, noe som uansett antakelig ville vært på sin plass snart i og med at jeg spilte Nintendo på bussen til Fretex en dag i forrige uke og endte opp med å irritere meg over at bussen beveget på seg fordi det gjorde timingbaserte hopp på spillet mer vanskelig, et eksempel jeg allerede da sikkert burde tolket som et tegn på bekymrende avhengighet. Det fine er at å ikke spille Nintendo 3DS frigir mer tid til å lese eller å fargelegge så noe vinner jeg på det uansett.

Forøvrig har jeg testet nettsider for Frivillig der jeg fremover tenkte å lete videre etter interessante oppdrag i og med at jeg som arbeidssøkende har så mye fritid at noe mer av den strengt tatt burde brukes til noe fornuftig og å hjelpe folk som frivillig både er koselig og fornuftig og sikkert kan se fint ut på cven i tillegg. Jeg har ellers begynt på tre, fire forskjellige forsøk på novelle i håp om å ha noe å sende inn til Kamilla og dagboken, jeg leser hele tiden om ulike musikaler som settes opp andre steder i Scandinavia og får skikkelig lyst til å se dem og jeg har i hele år vært superflink til å faktisk spare pengene jeg har på sparekontoen min og det er en positiv utvikling.

Nå tenkte jeg å poste noen musikalsanger som jeg igjen har litt dilla på:

 

Dette er “First Date/Last Night” og den er så herlig og Dogfight er en av de mer ukjente musikalene der selve plottet ikke interesserer meg så mye, men musikken er veldig fin og sympatisk og behagelig å lytte til. Dessuten er Derek Klena og Lindsay Mendez veldig søte sammen mens de synger her så bonus 🙂

En annen temmelig ukjent musikal med mye fin musikk er Ordinary Days som har denne perlen blant annet:

 

Sangen heter “Calm”, sangeren er Kate Wetherhead og jeg elsker denne sangen fordi den er så smart og stressende på en kul måte og dessuten har Kate Wetherhead så brilliant timing mens hun synger denne sangen at det imponerer.

Ellers kunne jeg ha fortsatt med å poste musikalsanger jeg liker i evigheter, men i stedet tenkte jeg heller å avslutte dette innlegget med noe jeg sendte inn til tidsskriftet Lassos siste nummer som jeg kan poste her siden de ikke har tenkt å trykke det og jeg uansett ble litt fornøyd med denne teksten selv. Jeg mistenker dog at noe av grunnen til at de sa “nei” var at temaet var “akustikk” og jeg har tolket det begrepet litt vel løst, men ja, ja. Bare å prøve igjen senere 🙂 Her er uansett det jeg skrev og så kommer neste innlegg på søndag tenker jeg så da bables vi!

Regnets melodi

 

De kaller deg Regn fordi de enda ikke kjenner deg slik som jeg. Kjenner deg slik ingen egentlig får lov til å kjenne deg, men jeg får lov likevel og vet ikke hvorfor, vil heller ikke vite hvorfor, men bare nyte det. Nyte å kjenne deg når du ikke kommer samtidig som ville vinder og kaster oss rundt, stormer over hustak og trampoliner som ikke vil forbli der de er. Nyter å kjenne deg når du ikke er lett og yrende og nesten umerkelig utover en lett kiling, noe som kribler, fragmentert dråpespill som om du var den duse lyden til en fløyte i et stort orkester som fyller inn mellomrommene de andre instrumentene i orkesteret ikke finner frem til. Nyter å kjenne deg når det ikke regner og man kan se ut gjennom vinduet og se en snøfylt vinterdag i januar der snøfnuggene glitrer i sola og kulden er skarp og borende og intens, men likevel på sett og vis behagelig fordi det er slik det skal være.

Januar skal være å vaske hendene under varmt vann i springen når man kommer inn før man lager seg en varm kopp te som man koser seg med under et pledd mens man leser enda et kapittel. Januar skal være denne magiske, frustrerende, inspirerende og unike tiden for nye begynnelser og den er det og jeg nyter å kjenne deg her du sitter overfor meg på kaféen mens vi begge setter pris på at januar er som den er og du også trives med at du har ferie for nå er du regn med små bokstaver og glir inn i mengden mens kun jeg vet hvem du egentlig ofte er når det er vår og du er en kilde til glede i form av at du vasker vekk snøen, gjør rent så hestehovene kan spire, eller om sommeren da du kan være en fin variasjon etter de dagene da sola skinner så klart at det nesten blir for mye av det gode eller om høsten når du lager regnbuer i sølepyttspeil som trærne kan speile seg i mens de nyter synet av sine egne rødoransjegule nyanser. Nå er du regn med små bokstaver og brunt hår som man aldri kan si sikkert om er lysebrunt eller mørkebrunt fordi det alltid er vått og henger rett ned langs ansiktet ditt, et ansikt som tilsynelatende er ganske gjennomsnittlig, men for meg er merkelig vakkert fordi jeg har sett deg smile det skjøre smilet ditt som aldri varer lenge, men som bare av den grunn er skjønt fordi det minner meg på å leve i øyeblikket og prøve å fange akkurat det øyeblikket da det glir over ansiktet ditt, det øyeblikket da du glemmer alt av sårhet og bekymringer og bare lever. Nå er du regn med små bokstaver og med øyne som er den ene tingen som kunne røpet hvem du er for hvem som helst om de bare så nøye nok etter for de skifter farge hele tiden. Er isende blå, er grumsete grå, er sjarmerende forglemmegei, er havet på sitt mest blågrønne.

Vi sitter på kaféen og jeg kjenner blikket ditt, kjenner deg i det hele tatt og forteller deg så ofte du kan at du er elsket siden det er noe du har lett for å glemme. For det er noe man trenger å bli minnet på og hvor enn mange ganger man enn hører det er det like viktig, like betydningsfullt. Du er elsket slik som frostroser på ruten på kalde vinterkvelder. Du er elsket som gatelyktene langs veien som lyser opp og får meg til å føle meg trygg. Du er elsket som suset mellom trærne i skogen som forteller meg eventyr om troll og tusser mens jeg går tur. Og du har en egen melodi og den kan være trommer, fløyter, piano, fiolin eller harpe etter humøret og oftest en symbiose, en finurlig kombinasjon av alt sammen som de kaller så mye og aller oftest; Regn.

 

3 kommentarer
    1. Ah, jeg liker novellen din. Jeg liker sårbarheten og styrken i den og jeg er veldig glad i:
      Du er elsket slik som frostroser på ruten på kalde vinterkvelder. Du er elsket som gatelyktene langs veien som lyser opp og får meg til å føle meg trygg. Du er elsket som suset mellom trærne i skogen som forteller meg eventyr om troll og tusser mens jeg går tur. Og du har en egen melodi og den kan være trommer, fløyter, piano, fiolin eller harpe etter humøret og oftest en symbiose, en finurlig kombinasjon av alt sammen som de kaller så mye og aller oftest; Regn.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg