Smakebit på søndag og Historiens slutt :)

Heisann! Det er søndag og en kjærlighetens dag siden det er både Valentines og Morsdag. Selv har jeg aldri hatt noe spesielt forhold til Valentines siden jeg aldri har hatt noen å gi Valentines Gave til eller få det av (har konkludert med at jeg kommer til å bli en evigsingel gal kattedame uten katter og det er egentlig ganske greit), men jeg syns det er koselig med en dag for å feire kjærligheten siden kjærlighet er veldig fint. Og jeg har jo feiret min kjærlighet til moren min med en skikkelig super morsdagsgave så hurra for det  <3

Ellers tenkte jeg nå å delta på smakebit med søndag. Jeg vurderte å delta med boka jeg leste ut i stad, men den kommer jeg sannsynligvis til å anmelde i vei her om noen dager og da blir det nok mer enn nok med smakebiter tenker jeg siden den var himla siterbar. I stedet skal jeg delta med boka jeg straks skal i gang med, nemlig denne:

Det er “A darker shade of magic” av V. E. Schwab, en bok jeg har hørt mye interessant om og som jeg ellers er nysgjerrig overfor siden jeg leste “Vicious” av samme forfatter i fjor og den var awesome. Synopsiset på Goodreads får dette til å virke som en bok som ikke kan oppsummeres i en setning eller to og jeg skal heller ikke forsøke, men sånn jeg har skjønt det så er dette en bok om parallelle verdener (fire versjoner av London visstnok), magikere og å måtte redde verden og sånt og siden jeg vet at V. E. Schwab kan skrive veldig engasjerende, smart og underholdende litteratur gleder jeg meg til å utforske denne Fantasy-romanen. Yay!


Smakebiten min er et bilde av første side i boka og dette som jeg fant på Goodreads sin side om boka sin samling sitater fra boka:

?I’d rather die on an adventure than live standing still.?

 

Jeg tror denne boka blir ganske så kul. Flere smakebiter finner man hos: Flukten fra Virkeligheten 🙂

Og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en liten historie jeg skrev for ikke så lenge siden. Dette sendte jeg inn til tidsskriftet Prosopopeia siden de hadde “Historiens slutt” som tema for et kommende nummer og jeg ble inspirert. Dessverre fant jeg ut at de ikke vil trykke historien min, men det er ikke så farlig for da kan jeg bare poste den her i stedet siden jeg i alle fall ble svært tilfreds med resultatet. Jeg håper dere liker den også, kjære lesere (og beklager i samme slengen et noe tett oppsett fordi det ikke fantes så mange naturlige steder å ha avsnitt sånn jeg så det), og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på tirsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Historiens slutt eller det siste punktumet

 

Historien slutter aldri der den burde. Den skal ha for at den aldri slutter for tidlig for det gjør den jo ikke, men det er ikke så mye bedre at den stadig har det med å slutte for sent for da må han vente så lenge. Og de andre rundt ham sier at de må da vente de og, de sier at han klager for mye og at han burde nyte denne tiden før det er hans tur, for det er tiden da alt fortsatt kan hende. Det gale geniet kan fortsatt bryte ut i en ond latter av høyeste kaliber som kimer i vegger og setter djevelske spor etter seg, prinsessen kan fortsatt innse at hun slett ikke trenger noen prins og redde seg selv i stedet eller bare la være fordi det i grunnen er litt trivelig å bo i et tårn med en drage til selskap, prinsen kan fortsatt male sauer fordi han egentlig mener han burde være kunstner, ikke prins. Og han vet jo det, vet at det at det ikke enda er hans tur betyr at historien fortsatt er full av mulige mirakler og endeløse eventyr. Vet det og vet like godt at det ikke spiller noen rolle for han er lei av å vente, uendelig lei, like lei som en vårelsker i april som gleder seg over endelig å kunne plukke hestehov eller gå utendørs med skjørt og uten strømpebukse da et plutselig snøfall igjen dukker opp. Han har drevet nedtelling i flere kapitler, i side opp og side ned, i ly av de mest finurlige metaforer og bakenfor de mest elegante setninger, han har lengtet og ønsket og bedt og nå vil han at det skal være hans tur. Ikke minst fordi han alltid har visst at han har vært ment til å vente lengst av dem alle. De andre har allerede satt en strek for en setning, allerede vært enden på en snedig formulering, allerede gjort det de kom for å gjøre og han har stadig måttet vente. Vente, vente og deretter vente litt til. Og det er da han ser det, lyset i enden av korridoren, ser slutten nærme seg og kjenner en lett bris og en kilende fornemmelse som forteller ham at det er rett i nærheten nå. Trådene nøstes opp, puslespillet pusles sammen og alt er så nær ham. Og endelig vet han at det bare er snakk om en setning eller to og så kommer historiens siste der han skal få slippe til og avslutte alt med største selvfølgelighet. Og endelig smiler han for det var dette alt var for, det var dette han ventet på og nå er tiden inne og hans tur vil komme. Da er det meste egentlig ganske så greit likevel.

Forfatteren tar en slurk av koppen sin med te før hun skriver det hun vet vil bli bokas siste setning og avslutter den med et utropstegn!

 

3 kommentarer
    1. Takk for smakebiten! Hadde vært utrolig praktisk med en sånn frakk, hehe.
      Fin, liten tekst du har skrevet, til tross for at jeg på en måte ikke fikk helt tak på den. Og å skrive ting til tidsskrifter og sånn er jo aldri bortkasta, for som i ditt tilfelle her, kan temaet føre til plutselig inspirasjon, og så skriver man noe man blir fornøyd med som man sannsynligvis ikke ville ha skrevet ellers.

    2. Vær så god angående smakebiten og ja, en sånn frakk ville vært kult å ha 🙂 Og så fint at teksten falt i smak og jeg kan i grunnen forstå det litt om du ikke fikk helt taket på den i og med at den ble skrevet på et kvarter i en sånn skikkelig inspirasjonsrus der ordene kom fortere på plass enn tankene og logikken. Hadde det uansett veldig gøy med å skrive den og ja, å skrive til tidsskrifter er alltid verdt det, å skrive i det hele tatt er alltid verdt det uansett om det gir resultater eller ei 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg