Finding Audrey og andre kule ting :)

Heisann! Livet er fint fordi jeg har mange kulturelle planer fremover, nå også at jeg i går ikke klarte å dy meg og endte opp med å bestille en billett til Lørenskog Kulturhus sin oppsetning av musikalen “Rent” fredag 4. mars (det er premieren OG første rad så hurra!) siden det var en oppsetning jeg visste med meg selv at jeg ville komme til å bli nødt til å få sett uansett. Forøvrig angående musikaler så har jeg jo litt dilla på musikalen “Hamilton” og så var det Grammys i går og de a) vant pris for beste musikalcd og b) opptrådde, noe man kan se her i en video som riktignok er litt hakkete, men likevel viser awesomeheten til gangs:

 

Det er åpningsnummeret fra musikalen og det er så fantastisk fremført og alt mulig og ååå, jeg har lyst til å se “Hamilton” selv om jeg ikke har økonomien til å dra til New York og jeg sjekket nettsiden til Hamilton-musikalen og fant ut at det er utsolgt ut året fordi den er såpass himla populær. Jeg har lyst til å se den likevel og jeg er så imponert og inspirert av hvordan Lin-Manuel Miranda både spiller hovedrollen som Alexander OG skrev både boka, tekstene og musikken til musikalen. Det er veldig stilig <3

Nok om det, jeg skulle egentlig ikke drive med musikalobsessing her, det er bare en fallgruve jeg har veldig lett for å falle i 😉 I stedet skal jeg straks bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av en ganske super bok jeg har lest. Før jeg gjør det føler jeg dog for å poste noe annet veldig kult fra Grammy-prisen og det er Lady Gaga som hyllet David Bowie i en superfenomenal medley:

 

Mens Lady Gaga generelt sett ikke er blant dem jeg lytter mest til så er det ingen tvil om at hun er enormt talentfull og dette bare er enda en ting som viser det veldig godt. Yay!

Og da kunne jeg bablet videre om alvorlige problemer i livet mitt som at det nå er to måneder siden sist jeg vant noe som helst i noen konkurranser, men jeg skal heller spise middag og deretter fortsette å nyte slike trivelige faktum som at jeg har Tyrkisk Pepper i leiligheten min mens jeg ser Parks and rec og fargelegger i vei og koser meg. Neste innlegg kommer nok på fredag og da håper jeg bokanmeldelsen jeg skal poste nå faller i smak 🙂

Finding Audrey av Sophie Kinsella

 

An anxiety disorder disrupts fourteen-year-old Audrey?s daily life. She has been making slow but steady progress with Dr. Sarah, but when Audrey meets Linus, her brother?s gaming teammate, she is energized. She connects with him. Audrey can talk through her fears with Linus in a way she?s never been able to do with anyone before. As their friendship deepens and her recovery gains momentum, a sweet romantic connection develops, one that helps not just Audrey but also her entire family. 

*

Det over der er Goodreads sin beskrivelse av «Finding Audrey», en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde så store forventninger til siden Sophie Kinsella er mest kjent for bøker i chick lit-sjangeren (som aldri har vært helt min greie), men som viste seg å være ganske super. For mens jeg har lest mange gode bøker i år så er det en stund siden sist jeg leste en sånn «vil sitere alt fordi det er så brilliant formulert»-bok og dette er en slik bok deluxe. Det er kanskje ikke denne boka jeg vil huske best når året er omme, men herre jemini så siterbar den er. Yay! Dessuten elsker jeg tittelen fordi den minner meg om «Finding Nemo», men det er en karolinsk digresjon.

Uansett, dette er historien om fjorten år gamle Audrey som opplevde en fæl mobbingsepisode på skolen hun gikk på og etter det har slitt med sosial angst og er hjemme hele tiden fordi hun ikke takler å prate med folk utenfor familien sin eller å se folk i øynene. Så har hun en et år eldre bror ved navn Frank som elsker et dataspill, en mor som er besatt av det faktumet at Frank spiller så mye dataspill og er overbevist om at dataspillavhengighet er helt forferdelig og en lillebror som heter Felix og er adorabel og samtidig en av de mest realistiske fireåringene jeg har lest om i en ungdomsbok. Og så har Frank tilfeldigvis en venn som heter Linus som Audrey blir forelsket i og kjærligheten gjør henne bedre og slikt.

Før jeg leste denne boka var jeg litt nervøs overfor at dette er en bok som på den ene siden tar opp psykiske problemer, samtidig som det også i bunn og grunn er en kjærlighetshistorie for det kunne gått i den fellen at kjærligheten løser alt på null komma niks og tjo og hei og ah, er det ikke herlig hvordan kjærligheten redder situasjonen da folkens. Jeg har ikke angst eller depresjoner eller andre psykiske problemer selv, men jeg vet nok om det til å vite at det tar tid og ikke kan løses i en fei. Heldigvis vet denne boka det også og mens kjærligheten hjelper Audrey og hun blir mye bedre i løpet av historien, så har hun fortsatt sitt å slite med også når boka er over. I stedet er dette en bok som viser at livet går opp og ned og at alle har sine utfordringer og ja, den viser at å finne kjærligheten kan gjøre problemer lettere å takle, men det er jo også en ganske fin ting å bli minnet på.

Og jeg liker hvordan denne boka behandler tematikken sosial angst for den tar temaet på alvor og har full respekt for alvoret i situasjonen, men det er også en svært lystig og oppmuntrende bok som i stor grad også behandler temaet fra et humoristisk perspektiv. Det finnes så mange bøker og filmer og annet som handler om psykiske lidelser og gjør det til et drama og her er det mer en romantisk komedie med utgangspunkt i et alvorlig tema og det funker innmari bra, ikke minst fordi karakterene er så supre.

Særlig Audrey som er forteller og hovedperson er lett å like for man får så mye sympati med situasjonen hennes og hun har dessuten en så flott utvikling og en veldig smart humor. Videre er Linus brilliant og jeg ville blitt helt betatt av ham om jeg selv hadde vært fjorten når jeg leste denne boka. Frank og Felix er også kule og generelt sett er det også noe genuint over karakterene i denne boka for de virker veldig realistiske på en super måte.

Så ja, jeg likte denne boka, samtidig som jeg må innrømme at den har noen svakheter. Som ungdomsbok er dette tross alt en ganske ordinær ungdomsbok og ikke noe jeg vil huske så lenge og videre syns jeg slutten føles litt brå. Det beveger seg også faretruende nær klisjé ved en rekke tilfeller og det blir nok kanskje litt for lett til å virkelig briljere. Med det sagt så føles denne boka viktig nettopp fordi den viser at en bok kan ta for seg temaer som mobbing og angst og likevel være morsom og sjarmerende. Det ufarliggjør det litt og viser at man kan ta opp slik tematikk og likevel skrive en underholdende historie som man blir glad av å lese.

Terningkast 5 og ååå, denne boka er siterbar. Nå skal jeg sitere en hel masse:

They talk about ?body language,? as if we all speak it the same. But everyone has their own dialect. For me right now, for example, swiveling my body right away and staring rigidly at the corner means, ?I like you.? Because I didn?t run away and shut myself in the bathroom. I just hope he realizes that.

*

Most people underestimate eyes. They’re infinite. You look someone straight in the eye and your whole soul can be sucked out in a nanosecond. Other people’s eyes are limitless and that’s what scares me.

*

The trouble is, depression doesn’t come with handy symptoms like spots and a temperature, so you don’t realize it at first. You keep saying ?I’m fine? to people when you’re not fine. You think you SHOULD be fine. You keep saying to yourself: ?Why aren’t I fine?

*

I?ve come to think of my lizard brain as basically a version of Felix. It?s totally random and makes no sense and you can?t let it run your life. If we let Felix run our lives, we?d all wear superhero costumes all day long and eat nothing but ice-cream. But if you try to fight Felix, all you get is wails and screams and tantrums, and it all gets more and more stressy. So the thing is to listen to him with half an ear and nod your head and then ignore him and do what you want to do. Same with the lizard brain.

(Karolinsk notat: lizard brain er Audreys kallenavn til den delen av hjernen hennes som gjør at angsten slår til og jeg syns det er en så smart beskrivelse og dessuten noe man kan kjenne seg igjen også om man ikke har angst siden alle har øyeblikk da hjernen forteller en noe man vet ikke stemmer og virker langt mer overbevisende enn den delen av deg som vet at det er feil)

*

Except that stopping midsentence is the worst thing people can do. It’s like, totally passive-aggressive, because you can’t take issue with anything they’ve said. You have to take issue with what you think they were going to say. Which then they deny.

*

I would like a cappuccino,” says Linus politely. “Thank you.”

“Your name?”

“I’ll spell it for you,” he says. “Z-W-P-A-E-N–“

“What?” She stares at him, Sharpie in hand.

“Wait, I haven’t finished. Double F-hyphen-T-J-U-S. It’s an unusual name, Linus adds gravely. “It’s Dutch.

(Karolinsk notat: dette utdraget er fra når Audrey og Linus er på Starbucks selv om tanken på å forlate huset sitt og dra på Starbucks skremmer vettet av Audrey egentlig og så bestiller de drikke og bruker pseudonymer og gir meg lyst til å bestille varm sjokolade på Starbucks under et rart pseudonym selv)

*

The parents are in charge of all the stuff like technology in the house and time on screens and hours on social media, but then their computer goes wrong and they?re like a baby, going, ?What happened to my document?? ?I can?t get Facebook.? ?How do I load a picture? Double-click what? What does that mean?? And we have to sort it out for them.

*

No!? Linus sounds really shocked. Shocked, embarrassed, discomfited. Kind of mortified. Like he can?t believe I would say that. (I?m getting all this from one syllable, you understand.)

*

5 kommentarer
    1. Den skal definitivt anmeldes så snart den er sett =D Gleder meg og er allerede Rent-fan nok til å ha hatt “Take me or leave me” som ringetone de siste fire årene eller noe sånt 😉

    2. Hørtes ut som ei sjarmerende og fin ungdomsbok!
      Jeg får ikke sett Hamilton-videoen du har posta fordi den angivelig har blitt fjerna fra YouTube på grunn av opphavsrett?
      Jeg syns Lady Gaga synger veldig bra, og hun er kjempekul, problemet mitt når jeg ser denne videoen, er at jeg både naturlig og urettferdig nok begynner å sammenligne henne med David Bowie, og dermed begynner jeg å tenke sånne ting som at jeg tross alt syns han sang sangene sine bedre enn det hun gjør. Men særlig introen er jo veldig kul, da 🙂

    3. Oi, siden Grammy postet videoen selv trodde jeg ikke den ville bli fjernet, men her fant jeg en annen som er litt dårlig kvalitet riktignok, men så langt ikke fjernet: https://www.youtube.com/watch?v=meUcQiN6SgI 🙂 Og ja, det er en fin bok, absolutt verdt å lese. Ellers skjønner jeg at det er lett å sammenlikne og da hjelper det litt for min del at jeg ikke har så sterkt forhold til David Bowie (utover å digge ham i “The Labyrinth”) og sånn sett ser sangene mer som kun sanger på en måte. Uansett enig i at særlig introen var veldig stilig =D

    4. Zithromax Generic Side Effects Best Place To Get Viagra Propecia Side Effects In Girl Viagra Avec Sans Ordonnance Achat Cialis Suisse Buy Cialis Portland Oregon

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg