Tanker om Siri Nilsen og Lillebjørn Nilsen-konsert :)

Heisann! En fin ting i livet er at jeg nettopp oppdaget at det blir filmkveld på Humanismens Hus på fredag der de viser “Gone Girl” (har ikke lest boka eller sett filmen) og serverer popcorn. I tillegg har jeg bestilt billetter til å dra på kino på lørdag for å se:

 

“Zootopia” <3 Jeg har sett så masse klipp og trailere og slikt i det siste og den ser så kul ut, dessuten elsker jeg den fargerike animasjonen og hvordan det er Disney, men samtidig føles veldig unikt og annerledes enn mange av Disneys tidligere animasjonsfilmer. Jeg kommer til å anmelde denne filmen og i tillegg bable om Oscar-tanker i neste blogginnlegg regner jeg med. Yay!

Og siden jeg MÅ ha popcorn når jeg drar på kino vil jeg altså få spist popcorn to dager på rad denne uka. Det er ganske brilliant! Ellers er jeg spent på “Fuller House” som har premiere på Netflix nå på fredag og som vil være en oppfølger til “Under samme tak” som jeg alltid har vært veldig glad i (og nå funnet måter å få sett på nettet, yay), jeg spiller alt for mye nettspill i stedet for å gjøre fornuftige og produktive ting og jeg er stor fan av været for tiden (mye sol og det føles litt som om våren ikke er så veldig langt unna).

Ellers var jeg på konsert på Rockefeller på mandag med Siri Nilsen og Lillebjørn Nilsen og jeg har ikke tenkt å skrive en skikkelig anmeldelse. I stedet tenkte jeg å dele litt tanker og inntrykk i samme stil som jeg gjorde i 2014 etter at jeg så “Svanesjøen” i Operaen. Da setter jeg i gang:

Tanker om Siri Nilsen og Lillebjørn Nilsen- konsert

1) Rockefeller innebærer mye venting, men ventinga er veldig verdt det

Jeg er generelt sett mer vant med teater enn konserter og hvis det står på billetten at et teaterstykke starter 20:00 så menes det dermed 20:00. På konserter viser det seg at det heller bety “hvis du vil se godt bør du dukke opp 19:00 mens dørene åpnes 20:00 og selve konserten startet 21:05”, i alle fall var det slik på Rockefeller. Dette var jeg ikke helt forberedt på og det gjorde meg litt bekymret på forhånd siden jeg bor en halvtime med t-bane utenom sentrum av Oslo og ikke liker å være kjempesent hjemme. Men da konserten først begynte var all ventinga skikkelig verdt det og jeg hadde det innmari fint så yay! Og jeg var hjemme til 23:30 og det er jo ikke så ille 😉

2) Hvis du drar på Rockefeller burde du IKKE tenke at det er skikkelig smart å gå innom Deli de Luca og kjøpe en iste du kan ta med deg

Jeg burde egentlig ha skjønt det litt i og med at Rockefeller er et utested og baren er noe av det de tjener mest penger på, men jeg trodde i min naivitet at jeg kunne ta med drikke inn, noe jeg fant ut at jeg definitivt ikke kunne. Så da tenkte jeg i en ny dose naivitet at de som tok over flasken min med iste ville passe på den til etter konserten siden jeg fikk inntrykk av at de ville det. I stedet fant jeg ut da jeg dro at den isteen hadde blitt kasta i søpla. Dvs. brukte jeg 35 kr på en liten flaske iste som jeg ikke fikk drukket noe som helst av og det føltes skikkelig bittert. Memo til meg: ikke kjøp med drikke før du drar på konsert hvis ikke det er Musikkens Dag eller julekonsert i kirker, der går drikke derimot veldig fint.

3) Siri Nilsen synger så utrolig fint.

Jeg var fan allerede for flere år siden da hun dubbet unge Kiara i norske versjonen av Løvenes Konge 2 (ja, jeg har generelt sett veldig peiling på dubbing i norske versjoner av animasjonsfilmer, jeg har egentlig generelt sett peiling på stemmer i animasjonsfilmer i det hele tatt) og så har jeg kjøpt cd-er med Siri Nilsen og lyttet i vei og jeg liker stemmen hennes og sangene hennes veldig godt. Og de klang himla fint under konserten på mandag, særlig under den ene sangen der hun hadde med et kor som hadde nydelige harmonier og slikt. Min favorittsang med Siri Nilsen er og forblir denne:

Det er “Alle snakker sant” og jeg syns teksten er så smart selv om det fascinerer meg at denne sangen heter “Alle snakker sant” samtidig som hun aldri faktisk synger frasen “alle snakker sant” i sangen, et grep som man sikkert kan analysere opp og ned i mente om man kjeder seg veldig. 

Uansett, det jeg liker så godt med Siri Nilsen er at hun har en så klar stemme og hvordan den heller ikke likner på noen andre stemmer jeg vet om, dessuten har den noe naturaktig ved seg som gjør musikken hennes hakket mer spennende enn den ellers ville vært. Og jeg liker at hun hovedsaklig synger på norsk siden det gir det mer egenart og slikt. Og ååå, sangene hennes ga veldig fine øyeblikk på konserten på mandag.

4) Lillebjørn Nilsen er universalt fenomenal. 

Jeg tror ikke det er mulig å mislike sangene til Lillebjørn Nilsen. Nøytral kan man sikkert være, men altså, det er sanger som er veldig lette å like og som kan fenge like mye om man er meg på 30 eller moren min på 57. Og det fine var at under hans sanger på konserten så kom allsangstemningen for fullt og det ble veldig trivelig, samtidig som han har svært fine tekster. Dessuten liker jeg at jeg er sånn 90% sikker på at han politisk sett er langt mer enig med meg enn med enkelte på vennelista mi på Facebook som jeg for tiden bruker masse tid på å irritere meg over siden de trykker “like” på positive artikler om Sylvi Listhaug og sånt. Lillebjørn Nilsen virker mye mer smart og miljøvennlig og kul så ædda bædda (ja, jeg er veldig moden av og til, gi meg en medalje, nei da). 

Uansett, Lillebjørn Nilsen altså, du er awesome og sangene dine er kjempefine, særlig “Barn av regnbuen” og “Tanta til Beate”, begge sanger som skapte usedvanlig fin stemning på Rockefeller på mandag kveld!

5) Ikke regn med å kunne sitte når du er på konsert

Selv om man er på Rockefeller over en time før konserten faktisk begynner betyr det likevel ikke at man nødvendigvis får sitteplass. Det er tydeligvis ikke sitteplasser i særlig stor grad på utesteder. Dvs. jeg var sliten i beina da jeg dro av å ha stått masse, men heldigvis var det altså innmari verdt det.

6) Tenk å kunne spille så mye instrumenter

Selv har jeg kunnet spille blokkfløyte og fiolin, vi lærte å spille sånt på Steinerskolen da jeg var rundt ni-ti år, men jeg fikk det aldri noe godt til og når vi var elleve og det var helt opp til oss om vi kunne fortsette ga jeg opp begge instrumentene raskt. Jeg har imidlertid alltid tenkt at det kunne vært innmari herlig om jeg kunne spille piano eller om jeg hadde en skikkelig flott xylofon jeg kunne brukt til å komponere musikalmusikk, men det blir liksom bare med tanken uansett. Men ååå, Siri Nilsen og Lillebjørn Nilsen spilte liksom både gitar og ukulele og munnspill om hverandre med samme naturlige selvfølgelighet og det var veldig fint. Og det må være så fint å kunne spille instrumenter og synge flott og være innmari musikalsk, det skulle jeg gjerne vært selv.

7) De sang en sang på slutten som jeg ble litt forelsket i, nemlig denne:

Denne sangen heter “Leaning on a lamppost” og var dermed med en gang Karolinemagnet i og med at jeg som de fleste vet har en stor fascinasjon overfor lyktestolper (eller gatelykter som jeg vanligvis kaller dem bare fordi jeg syns det høres bittelitt mer sofistikert ut), en fascinasjon som er stor nok til at jeg i over et halvt år nå har holdt på med et skriveprosjekt om gatelykter som går supersakte fremover i og med at jeg er eksepsjonelt udisiplinert og det tilfeldigvis ofte er mye lettere å spille teite nettspill eller se tv-serier på Netflix enn å skrive. Nok om det, Siri Nilsen og Lillebjørn Nilsen sang denne sangen på slutten av konserten mens de spilte ukulele og det var himla fint, ikke minst fordi jeg hørte feil angående teksten i begynnelsen av sangen. Teksten går: “I’m leaning on a lamppost at the corner of the street in case a certain little lady comes by” og av en eller annen grunn hørte jeg “alien” i stedet for “lady” veldig mye av sangen og koste meg med å se for meg søte alien-figurer og gatelykter og slikt. Og så innså jeg at de sang “lady” som gir veldig mye mer mening, men i mitt hjerte kommer jeg nå alltid til å forbinde denne sangen med romvesener og hvordan de kan gå forbi gatelykter etter hvert som noen lener seg inn til mens de venter på romvesenet fordi det er ekte kjærleik på gang og sånt på skikkelig adorabelt vis. Ja, jeg er rar 😉

*

Forøvrig fant jeg ut at sangen “Haba Haba” er enda mer rocka og kul enn jeg trodde da jeg var liten og tenkte på den som rocka på samme måte som “Rock n’roll fiskeboll” og ja, det var veldig fint selv om jeg måtte vente og stå mye og ikke fikk mye glede av medbrakt iste. 

***

Men da har jeg andre ting jeg må gjøre. Neste innlegg kommer nok mest sannsynlig på lørdag så da bables vi og god fornøyelse!

6 kommentarer
    1. Jeg hadde ikke sånn veldig høye tanker om Zootopia, men etter å ha sett denne traileren, har jeg faktisk lyst til å se den – antakelig ikke nok til å se den på kino (for den vises nok mest på norsk uansett?), men en dag i fremtiden skal den bli sett 🙂
      Og uff, kjenner igjen det med konserter. Jeg er kjent med hele den møt opp tidlig – konsert starter seint-greia, men det er uansett veldig kjedelig og vondt for beina å bare stå rett opp og ned i flere timer. Selv om musikken som oftest er verdt det uansett 🙂 Også er det kjedelig at de kastet isteen din! Første gang jeg var der tok jeg også med egen vannflaske (mest fordi jeg alltid hadde den med meg, og jeg brukte den daglig), og den måtte jeg sette fra meg. Men jeg fikk den heldigvis igjen. Tror dørvakten må ha tenkt jeg var rar fordi jeg uttrykte bekymring for om jeg fikk tilbake (plast)flasken min…

    2. Jeg fikk faktisk tak i billetter til å se Zootopia på originalspråket, men min erfaring er at man må se animasjonsfilmer i løpet av de første tre ukene de går på kino om man skal få sett den på originalspråket. Håper den er super, gleder meg veldig 🙂 Og det var en veldig fin konsert altså, jeg var bare litt uforberedt på en del aspekter rundt det, deriblant det med å ikke ta med drikke. Uansett går det greit og da vet jeg hva jeg bør huske neste gang jeg drar på konsert 😉

    3. Gone Girl virker veldig bra! Håper du koser deg på filmkveld og kino 🙂 Jeg hadde opprinnelig også tenkt å skrive et Oscar-innlegg, men det kan se ut til at det ikke blir noe særlig av. Håper uansett jeg kan få følge det live på NRK som man har kunnet tidligere 🙂
      Det kan være veldig irriterende at konsertene aldri begynner når det står at dørene åpner. Ikke sjeldent har jeg venta to timer før konserten begynner, og da har jeg allerede fått opparbeida meg ganske vondt i ryggen, noe som fører til at jeg er fullstendig utslitt når det er over. Men har heldigvis lært meg å rett og slett sette meg ned på gulvet fram til konserten begynner sånn at jeg kan “lade opp” 😉 En eneste gang har jeg kommet en times tid seinere enn klokkeslettet som var oppgitt som “dørene åpner” på en konsert, fordi jeg tenkte at de begynner jo aldri å spille da uansett, men den gangen var konserten typisk nok godt i gang og vi fikk bare med oss de tre siste sangene eller noe sånt.

    4. Gone Girl høres interessant ut og jeg vil nok kose meg med både filmkveld og kino. Og det blir ikke sånn kjempestorslagent Oscar-innlegg altså, bare litt tanker. Har ellers funnet ut at det kjipt nok ikke er noen norske tv-kanaler som sender Oscar-utdelingen så jeg får satse på at mye postes på Youtube eller at jeg klarer å lure BBC eller noe sånt til å tro at jeg er britisk.
      Og jeg får heldigvis ikke vondt i ryggen av å stå mye lenge, men jeg endte også opp med å sitte på gulvet i den timen jeg sto inne og venta på at det skulle starte. Og det var en innmari fin konsert altså så sånn sett var det jo absolutt verdt det 🙂 Og typisk at konserten var i gang den gangen du kom for sent, det hørtes irriterende ut.

    5. Har lyst til å se Gone Girl-. Jeg har boka i biblioteket og den blir aktivt utlånt og konsert med Siri Nilsen virker kjempebra og. Hun har en flott stemme. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg